Skrive testament
Solfrid (54) er frisk og rask, men har allerede skrevet testamente og planlagt sin egen begravelse
Allerede som 30-åring hadde Solfrid Bøe (54) testamentet klart. Hun oppfordrer alle til å ta den vanskelige samtalen nå, og unngå mest mulig krangel etter døden.
– Å skrive testament handler om å sette et varig fotavtrykk den dagen jeg ikke er her lenger. Som barnløs kan jeg velge helt selv hvem som skal arve etter meg, og jeg ønsker å være en stemme for de som ikke har en selv. Derfor velger jeg å gi en del av arven til mine hjertesaker, sier Solfrid Bøe (54).
Hun jobber med å ta imot testamentariske gaver i den frivillige, humanitære medlemsorganisasjon Redningsselskapet, og vet hva selv en liten sum betyr for en slik organisasjon.
– Hvert bidrag gjør en forskjell. Man kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe litt.
Vanskelig tema
1. Lag en oversikt over verdiene dine. Begynn med hus og eiendom, bankinnskudd, verdipapirer og eventuelt løsøre som smykker, møbler og kunst. Sett en omtrentlig verdi hvis du ikke har eksakt.
2. Snakk med dine nærmeste. Dette vil bidra til at testamentet ikke bare blir etter dine ønsker, men også dine nærmeste. En gjenstand kan ha stor affeksjonsverdi for én arving og bety lite for en annen. Kanskje har ett barn fått mer økonomisk hjelp i en etableringsfase?
3. Fordel verdiene dine. Angi hvem som skal ha hva i testamentet. Det kan gå mange år fra testamentet skrives til det skal brukes, og verdiene kan endre seg. Derfor er det lurt å angi hva de enkelte skal ha i prosentandeler heller enn beløp.
4. Skaff to vitner. Testamentet må undertegnes av deg og bevitnes av to personer som begge er fylt 18 år. Vitnene må være habile, det vil si at de må ikke selv være arvinger, eller i slekt med eller nærstående til noen som er det.
5. Sørg for trygg oppbevaring. Den sikreste formen for oppbevaring av testamentet er tingretten. Det blir da registrert i et landsdekkende register, og tingretten gir beskjed om testamentet til de tilgodesette etter at testator er død.
Kilde: detgodetestament.no
Gjennom jobben har hun opplevd at testamentering og arv er et følsomt tema i Norge. Hennes erfaring er at det er mer åpenhet om dette i andre land.
– Vi snakker enkelt om livsforsikringer, jeg skulle ønske det var like lett å snakke om arv. Foreløpig er det veldig få nordmenn som testamenterer, forteller Solfrid, som også sitter i et arbeidsutvalg i interesseorganisasjonen Fundraising Norge.
Gjennom dem har hun vært med på initiativet og nettsiden Det gode testament, som skal øke bevisstgjøringen om arv og testamentariske gaver.
Åpenhet rundt arv
Det er flere år siden Solfrid bestemte hva hennes penger, eiendeler og verdier skal gå til. Hun har ikke egne barn, men tre søstre med til sammen flere barn og barnebarn, og kjærestens to barn.
54-åringen skal etterlate seg verdier til både familie, nære venner og til veldedighet.
I Solfrids familie har det alltid vært åpenhet rundt temaet, og både foreldrene og andre familiemedlemmer har skrevet testament.
Hun oppfordrer alle til å ta en prat med familien, slik at de som skal arve, slipper å krangle om penger. Det kan i stedet bli en fin samtale med dine nærmeste.
– Testamentet bør helst oppbevares hos tingretten, hos en advokat eller i en bankboks. Men om familiemedlemmene vet om det, kan det også ligge i en skuff eller i en safe hjemme. Det viktigste er at noen finner det den dagen det trengs, sier hun.
Regler for testament
Et testament er nødvendig om du ønsker en annen arvefordeling enn det som følger av arveloven. Arveloven stiller likevel opp visse regler om arv som ikke kan fravikes.
– Eksempler på dette er pliktdelsarv til livsarvinger og minstearv til ektefelle, sier Christina Steimler, advokat i Indem Advokatfirma AS som hovedsaklig jobber med arve- og familierett.
Gjenlevende ektefelle har rett til en firedel av arven når det er livsarvinger etter arvelater, og uansett rett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp.
– Pliktdel til arvelaters livsarvinger, det vil si arvelaters barn, er to tredeler av formuen, men aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp, forteller hun.
Les også: (+) – Jeg ble rasende da jeg hørte hva foreldrene mine hadde gjort med arven min
Må være skriftlig
Hvis du ønsker å opprette et testament, er det ikke noe i veien for at du gjør dette selv, men det er viktig å passe på at de såkalte formkravene er oppfylt for at testamentet skal være gyldig.
– Et testament må være skriftlig, og den som testamenterer, må underskrive dokumentet og være «ved sans og samling». Testamentet må derfor underskrives av to vitner. Vitnene må være over 18 år og i en mental tilstand som gjør de i stand til å forstå eller vurdere testamentet og testator. Sinnslidelse, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse vil være relevant i denne vurderingen, sier Steimler.
Innholdet kan oppdateres
Advokaten understreker også viktigheten av å være tydelig når du oppretter testament.
– Det er dessverre mange eksempler på uklare testamenter, hvor det i ettertid oppstår tvist mellom arvingene om hva som står i testamentet. Dette er synd, for det er jo nettopp slike tvister et testament forsøker å unngå.
Et testament som kanskje er tydelig når det opprettes, kan dessuten bli uklart over tid, fordi omstendighetene endrer seg.
Hva skjer for eksempel hvis det står i et testament at et bestemt beløp skal fordeles mellom personens nevøer og nieser, og det i forbindelse med arveoppgjøret dukker opp en nevø som avdøde ikke visste om?
– Var det testators vilje at beløpet også skulle fordeles på denne nevøen? Eller hvis testator på dødsleiet får en ny niese, skal hun også inkluderes? Det er mye som kan endre seg i løpet av et langt liv, og et godt råd er derfor å ha et løpende og bevisst forhold til hva som står i testamentet ditt, sier Steimler.
Les også: Kjerstin (21) skulle ta én siste salto på trampolinen. Så skjedde det utenkelige
Ta den vanskelige samtalen
Uansett hva som står i testamentet ditt, blir det lite verdt dersom det legges i en skuff og ingen finner det når arven skal fordeles.
– Jeg anbefaler derfor at testamentet oppbevares hos en domstol. Du kan levere testamentet personlig, eller sende det per post, forklarer Steimler.
Solfrid understreker at det viktigste er uansett at du tenker gjennom hva som er viktig for deg.
– Det er flere grunner til at folk velger å ikke skrive testament, og en av dem er at de da slipper å forholde seg til at de en dag skal dø. Men det er så viktig å snakke om.
Solfrid har også oppført sine begravelsesønsker i testamentet, og tilsett at det er nok penger til anledningen. Hun ønsker å bli kremert og vil ha gravplass ved kirkegården der to av hennes søstre bor.
– Det skal være en enkel, men livlig begravelse; det er ikke lov til å gå i sort. Jeg har satt av 100.000 kroner, slik at det ikke blir en belastning for mine nærmeste. Jeg har også satt av 30.000 kroner til at noen skal stelle graven min de første 20 årene, sier hun.
