Megakranen kom som byggesett

Rydder opp etter «Hans»

Blant ryddejobbene er å få jernbanebroen Randklev over Gudbrandsdalslågen på plass igjen. Da trengs det løfterike evner.

<b>FUNDAMENT:</b> Bane Nor har fått bygget en fylling av grov pukk ut i Gudbrandsdalslågen. Den fungerer som fundament for Liebherr-kranen som brukte rundt 1000 tonn med motvekt da broelementene ble løftet opp av elven. Løftet skal ha gått lettere enn Bane Nor hadde beregnet, ifølge Tungt.no.
FUNDAMENT: Bane Nor har fått bygget en fylling av grov pukk ut i Gudbrandsdalslågen. Den fungerer som fundament for Liebherr-kranen som brukte rundt 1000 tonn med motvekt da broelementene ble løftet opp av elven. Løftet skal ha gått lettere enn Bane Nor hadde beregnet, ifølge Tungt.no. Foto: Andrew Jørgensen/ Nordic Unmanned
vi menn
Først publisert Sist oppdatert

Ekstremværet «Hans» rammet store deler av Sør-­Norge i august og medførte store materielle skader som følge av enorme nedbørsmengder og flom.

Folk måtte evakuere, mange hjem fikk store vannskader, campingplasser så ut som katastrofeområder, demningen til Braskereidfoss Kraftverk greide ikke å stå imot vannmassene, og det gjorde heller ikke jernbanebroen Randklev da Gudbrandsdalslågen gikk langt over sine bredder.

Vannmassene medførte at et fundamentene til den 172,5 meter lange jernbanebroen veltet, som igjen resulterte i at to av broelementene havnet elven.

Randklev bro er en del av ­Dovrebanen ved Ringebu og Bane Nor startet derfor raskt forarbeidet med å få broforbindelsen på plass igjen. Det ble jobbet med ulike alternativer, men man falt ned på å reparere stålbroen.

<b>MECCANO:</b> Liebherr-kranen er en såkalt crawler og kom i deler. Den ble puslet sammen av Crane Norway. 
MECCANO: Liebherr-kranen er en såkalt crawler og kom i deler. Den ble puslet sammen av Crane Norway.  Foto: Andrew Jørgensen/ Nordic Unmanned.

Inspeksjonen av broelementene viste at skadene ikke var verre enn at elementene kunne gjenbrukes.

Noe som betød at de to bro­elementene, som veier 270 tonn hver, måtte løftes ut av elven og opp på tørt land. Bane Nor fant ikke stor nok kran til en slik ­løfteoperasjon i Norge.

<b>DIMENSJONER:</b> Den lysegrønne mobilkranen til Crane Norway er ingen miniputt, men blir liten sammenlignet med Liebherr-kranen. 
DIMENSJONER: Den lysegrønne mobilkranen til Crane Norway er ingen miniputt, men blir liten sammenlignet med Liebherr-kranen.  Foto: Andrew Jørgensen/ Nordic Unmanned

De måtte til BMS Heavy Cranes AS i ­Danmark. En Liebherr LR 11350 som kan løfte 1350 tonn fikk jobben. Den flyttes rundt som byggesett. De tyngste delene veier rundt 45 tonn, men ingen er bredere enn 3,5 meter. Ved behov kan kranen bygges til løft helt opp til 220 meter.

I midten av oktober kom mega­kranen i deler med lasteskipet «Wilson Flew IV» til Ormsund kai i Oslo. Delene ble deretter fraktet til Ringebu på mer enn 80 lastebiler.

Så startet Crane Norway monteringen av den 1450 tonn tunge kranen. Den har en kranbom på 84 meter med en ­løftekapasitet på 329 tonn på 58 meter. Det er også Crane ­Norway som betjener Liebherr-kranen, som drives av en motor på 750 kW. Det tilsvarer rundt 1020 hestekrefter.

Megakranen var ferdig montert i slutten av oktober og står på en utfylling i Gudbrandsdalslågen. Broelementene ble løftet på land i november og Bane Nor er nå i gang med byggingen av nytt fundament.

<b>STÅLTUNGT:</b> Hvert av broelementene veier 270 tonn. 
STÅLTUNGT: Hvert av broelementene veier 270 tonn.  Foto: Crane Norway

Det nye fundamentet får en større grunnflate, og blir bedre sikret mot erosjon og undergraving enn det gamle. Det har også vært betydelig erosjon rundt det andre brofundamentet, som også skal utbedres. I tillegg skal broelementene repareres før de kan løftes på plass igjen. Bane Nor oppgir at Randklev bro vil åpne før ­sommeren.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 01 2024