Fra vugge til grav
Her felles 18 000 tonn. Det er småtterier sammenlignet med hva som er i vente
Det krevde rundt et halvt års planlegging og 50 kilo dynamitt for å få 18 000 tonn tunge Gyda ned på bakken – en operasjon som savner sidestykke. Det er imidlertid småtterier sammenlignet med hva som er i vente.
Fra Verftsvegen i Leirvik er det den 115 meter høye gantrykranen «Storen» som er det første synlige tegnet på virksomheten på Eldøyane Næringspark på Stord.
Kranen rager over tretoppene og er Nord-Europas største i sitt slag. Størrelse er det også på konstruksjonen som befinner seg like nedenfor «Storen». Der ruver det 313 meter lange FPSO-skipet «Johan Castberg».
Olje har det også handlet om når det gjelder konstruksjonen som står på seks ben nesten ytterst på Eldøyane: Cirka 275 000 oljeekvivalenter, eller rundt 1 729 695 fat olje. Gyda-feltet ble påvist i 1980 i den sørlige delen av norsk sektor i Nordsjøen, mellom Ula og Ekofisk. Produksjonsstart for Gyda-plattformen var 21. juni 1990.
Men Gyda produserer ikke lenger olje. Feltet ble stengt ned høsten 2021 og sommeren 2022 ble Gyda-plattformen fjernet fra feltet. Hele «topside»-delen ble fjernet i ett løft av det enorme spesialskipet «Pioneering Spirit», som kan frakte opptil 50 000 tonn på dekket.
Les også: (+) Pioneering Spirit er verdens største skip
Deretter ble Gyda fraktet inn til Aker Solutions anlegg på Stord for opphugging. Det siste stykket inn til Eldøyane ble Gyda satt på lekter og glidd inn til kaia i en todøgns operasjon. Deretter løftet «Pioneering Spirit» vekk det bunnfaste understellet som sto på 65 meters dyp.
– Gyda har vært en fantastisk plattform, sier Terje Birkenes, Gyda-sjef i spanske Repsol, som opererte Gyda-feltet.
Gyda er en integrert produksjonsplattform med boresystem, prosessering og boligkvarter. Hun ble bygget på to-tre år. Fra 1988 til 1990, og er nesten helnorsk. Stålunderstellet ble bygget i Verdal. Det 18 000 tonn tunge plattformdekket ble bygget i Egersund.
Plattformens ungdom var i 90-årene. Så begynte det å butte ut over 2000-tallet. I 2013 var hun nede i 1300 til 1400 fat i døgnet, som er lite. I 2016 ble det bestemt at Gyda skulle avvikles.
– 27. november 2021 slukket lysene på Gyda for godt. Da var det nok mange av gamlekara som hadde felt en tåre dersom de hadde sett det, sier Birkenes.
Sprengstoff
Aker Solutions signerte 20. september 2019 en kontrakt med «Pioneering Spirit»-eier, sveitsisk-baserte Allseas, om mottak, demontering og resirkulering av Gyda-plattformen. Aker Solutions har hatt demolering som en del av sin virksomhet i over 25 år, og disponerer et anleggsareal på 80 000 kvadratmeter, hvorav 45 000 kvadratmeter er en betongpad med dreneringssystem tilknyttet renseanlegg.
Der står Gyda, sammen med restene av bunnrammen til den gamle boligplattformen på Valhall-feltet. Selv om Gyda er preget av tidens tann, så er plattformen fortsatt et mektig syn. Et sinnrikt stålnettverk av gangbroer, trapper og rør. Helipaden og hotellet er fortsatt på plass. Det samme er de digre livbåtene. De er for gamle og spesialiserte til å kunne brukes igjen.
Det 11 000 tonn tunge stålunderstellet til Gyda er allerede plukket fra hverandre og resirkulert. Boretårnet er tatt ned. I juli deiset den 350 tonn tunge flammebommen i bakken etter å ha blitt sprengt løs. Nå skal selve produksjonsplattformen til pers, men først må hun legges i bakken. Med sprengstoff.
Gydafeltet ligger i den sørlige delen av norsk sektor i Nordsjøen, mellom Ula og Ekofisk. Havdybden er rundt 66 meter. Gyda ble påvist i 1980, og plan for utbygging og drift ble godkjent i 1987. Produksjonsstart var 21. juni 1990.
Oljen ble transportert til Ekofisk via oljerørledningen fra Ula og videre via Norpipe til Teesside i Storbritannia. Gassen ble transportert i egen rørledning til Ekofisk for videre transport via Norpipe til Emden i Tyskland. Gasseksporten opphørte i 2016. Produksjonen ble avsluttet i 2020 og plattform og understell ble fjernet i 2022.
Kilde: Norsk Petroleum/Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet
For å få Gyda på land fra «Pioneering Spirit» ble Gyda satt på pæler. Dekket ble derfor levert på en spesiell sjøsikring som ble benyttet som kjelker til å dra plattformen på land med i glidebaner som var foret med teflonplater for å minimere friksjonen.
Etter at dekket var kommet på plass, måtte sjøsikringen erstattes med midlertidige legger. Dette ble gjort ved hjelp av et jekkesystem, designet og utviklet av Aker Solutions egne ingeniører, og bygget i fabrikkhallen på Stord av gjenbrukt stål fra eget anlegg. Beina skal sprenges vekk med cirka 50 kilo dynamitt fordelt på 28 ladninger plassert ut på beina og skråstagene.
– Klart jeg er spent, sier leder for demoleringsavdelingen på Stord, Thomas Nygård, der han står på akterdekket på MS «Sunnhordland». Den gamle ubåtjageren er hyret inn for at presse og inviterte gjester skal få se operasjonen fra sjøsiden.
– Gyda vil være det største plattformdekket som legges i bakken på denne måten, sier Nygård.
Les også: Den en gang norske giganten seiler fortsatt – mot alle odds
Felleskår i beina
Det har tatt rundt seks måneder å planlegge operasjonen. Gyda må ned på bakken slik at topside-delen kommer innen rekkevidde for de store klippemaskinene. Nygård viser til HSSE-gevinsten – Health, Safety, Security & Environment.
– Vi sprenger ikke for å barske oss, men fordi det er det tryggeste og mest effektive. Det betyr mindre manuelt arbeid og mindre arbeid i høyden. Vi tar ingen sjanser når det gjelder sikkerhet. Vi kjenner alle på et ansvar for at dette skal gå trygt for seg, sier Nygård.
18 000 tonn skal veltes. Et tykt dekke av sand fra et soldeverk er lagt ut som støtdemper, som en gigantisk madrass. Det er laget felleskår i beina, akkurat som ved trefelling. Først en liten salve for å myke opp bæreverket, og så en mye større detonasjon som skal sprenge vekk beina på Gyda.
For å sikre at hun faller riktig vei er digre vaiere festet til to enorme seksskårne vaierblokker som igjen er festet til 1500 tonn betongblokker som motkraft. Vaieren trekkes av en kraftig Liebherr-maskin som trekker med opptil 65 tonn i vaieren. Det skal gi opptil cirka 650 tonn trekkraft, ifølge Aker Solutions.
Nabolag, ansatte, nærliggende bedrifter og lokalsamfunn for øvrig er varslet. Nå er tiden inne. Anlegget er evakuert. Det er etablert en sikkerhetssone på 200 meter. Været er godt, men det blåser friskt.
Demolering er et marked i vekst. Avvikling av offshoremarkedet har et enormt potensial globalt, ifølge Aker Solutions, grunnet cirka 10 000 operative driftsplattformer globalt (Arkwright Consulting). I perioden 2020–2029 forventes det i Nordsjøen alene at mer enn 900 000 tonn skal fjernes. Dette gjelder britisk, norsk, dansk og nederlandsk sektor.
– Ikke noe problem. Det må adskillig mer vind til enn dette for at operasjonen må avblåses, sier Nygård.
Nøyaktig klokken 17 høres et svakt smell tett etterfulgt av et kraftig drønn. Undersiden på Gyda forvandles til en støvsky før plattformen som i sakte film siger vestover og deiser i bakken. Sammenstøtet gjør at den øverste modulen på plattformen, der boretårnet sto, rives løs fra toppen, tipper rundt og kolliderer med bakken rett ved siden av resten av plattformen. Suksess.
– Det gikk helt etter planen, konstaterer Nygård.
Les også: (+) «Vi var sjokkerte. Det gikk fra håp til fortvilelse på få minutter»
98 prosent resirkuleringsgrad
Nå kan arbeidet med å klippe opp og resirkulere hovedbestanddelen av Gyda begynne. Strukturen består av store mengder stål og edelmetaller som kan sirkuleres eller gjenbrukes. Som aluminium til broer, stålbjelker til testing av robotssveis, nødstrømsaggregat, pumper og annet mekanisk utstyr, treningsutstyr og brannvernutstyr.
Nygård regner med at så mye som 98 prosent av Gyda kan resirkuleres. De resterende prosentene er isolasjon og farlig avfall. En av aktørene som Aker Solutions har inngått avtale med er Stena Recycling som samarbeider med Volvo Cars. Kjører du en Volvo X40, kan det hende at den består av aluminium og stål fra en gammel oljeinstallasjon.
– Stålet er førsteklasses. Plattformene er dimensjonert for å tåle 100-års bølger i et værhardt og salt miljø, og er konstruert av tykt stål det ellers er vanskelig å få tak i, sier Nygård.
Gyda skal etter planen være plukket fra hverandre innen sommeren 2024, men demoleringsteamet på Stord blir ikke arbeidsledig med det første. På norsk sokkel er det i dag 12 betonginnretninger, 64 bunnfaste stålinstallasjoner og 21 flytende stålinnretninger i drift.
På dypet er det også rundt 450 havbunnsinstallasjoner. Mange av innretningene på norsk sokkel nærmer seg slutten av sin levetid, ifølge Oljedirektoratet. I løpet av de nærmeste ti årene er det ventet at mellom 20 og 30 av de feltene som i dag er i drift slutter å produsere.
En rapport fra britiske Offshore Energy anslår at gjennomsnittlig 200 oljebrønner i hele Nordsjøen skal stenges hvert år frem til 2030. Av totalen ligger 278 på norsk sektor. Det travleste året med fjerning og opphugging av plattformer ligger an til å bli 2029 for Norge sin del. I tillegg skal 971 kilometer olje- og gassrørledninger avvikles.
Les også: De omstridte dødsstrendene
Fra vugge til grav
I løpet av de neste årene skal Heimdal og Veslefrikk bringes inn til Stord for demolering. Begge feltene er stengt ned. Operatør Equinor Energy AS har inngått avtale med nederlandske Heerema som skal frakte installasjonene til Stord med det nedsenkbar kran- og konstruksjonsfartøyet «Sleipnir». I motsetning til «Pioneering Spirit», som frakter hele overbygget i ett løft, så bringer «Sleipnir» plattformene inn stykkevis.
Aker Solutions på Stord skulle etter planen ha tatt imot Statfjord A fra Norges største oljefelt Statfjord. Plattformen skulle bringes inn fra feltet av «Pioneering Spirit» i 2022, men Statfjord A er seiglivet. Den ble besluttet stengt allerede i 1999, men siden den gang har plattformen fått store oppgraderinger og levetiden er forlenget flere ganger, sist gang til 2027. Det blir dermed ny anbudsrunde om opphuggingen av Statfjord A.
Sammenlignet med Gyda er Statfjord A et monster. Dekksanlegget består av en hoveddekksramme, integrerte dekksmoduler, moduler, boreanlegg, flammetårn og boligkvarter. Til sammen dreier det seg om 48 000 tonn, rundt 41 000 av tonnene er stål.
For mange av de eldre ansatte på Eldøyane er det trolig litt vemodig å se en gang så produktive oljeinstallasjoner på norsk sokkel bli sprengt og klippet fra hverandre på Stord. Kanskje særlig Statfjord A. Plattformdekket ble bygget på Stord på 70-tallet. Kommer Statfjord A tilbake for demolering på Stord, vil ringen være sluttet.
Men det handler ikke bare om avvikling og demontering på Eldøyane, noe «Johan Castberg» er et bevis på. Når det gigantiske produksjonsskipet er ferdigstilt skal det ankres opp på Johan Castberg-feltet i Barentshavet. FPSO-en skal etter planen produsere olje for drøyt 500 milliarder.
Den maritime virksomheten på Eldøyane er variert og vital. Noe bygges. Annet rives. Fra vugge til grav.
