Tøffe tygg for Marte & Co
I tanngarden på demoleringsmaskinene
Det er ingen rimelig affære når tennene i kjeften til «Lilly» og «Marte» må byttes.
På gulvet inne i garasjen til de gigantiske demoleringsmaskinene
«Lilly» og «Marte» står en trekasse merket La Bounty på en europall. Kassen inneholder tenner av herdet stål til 200 000 kroner.
De tilhører maskinene som tygger seg gjennom utrangerte oljeinstallasjoner slik at stål og edelmetaller kan resirkuleres og holde hjulene i sirkulærøkonomien i gang. Blant de viktigste verktøyene til demoleringsgjengen hos Aker Solutions på Stord er slike digre anleggsmaskiner utstyrt med digre sakser. De klipper opp oljeinstallasjonene som kommer inn fra Nordsjøen etter endt tjeneste. Det dreier seg om kraftig frisering.
Slik har det ikke alltid vært. Oljeinnretningen Nordøst Frigg var den først installasjonen som ble fjernet fra norsk sokkel i Nordsjøen. Det skjedde i 1996 etter at feltet ble stengt ned i 1993. Plattformdekket endte opp som et treningssenter for borepersonell på Tau utenfor Stavanger. Den står der den dag i dag.
Stålsøylen skulle i utgangspunktet taues til land og resirkuleres, men ble i stedet molo i småbåthavnen på Tau – sammen med betongfundamentet. Den 390 tonn tunge bunnrammen ble løftet opp og fraktet til land.
En av brønnventilene ble tatt vare på og gitt til Norsk Oljemuseum. Rammen ble smeltet om og resirkulert.
De hydrauliske styringskablene mellom rammen og kontrolltårnet ble tatt til land og destruert. En flammebom som hørte til anlegget ble plukket fra hverandre med skjærebrennere i Bergen.
Det ville neppe skjedd i dag. Arbeidere med skjærebrennere i hendene er erstattet av arbeidere med spaker i hendene, som de styrer gigantiske maskiner med. Det tunge og risikable arbeidet med skjærebrennere er overtatt av monstrøse beltedyr med saks som «friserer» installasjonene til det er ingenting igjen av dem. Skiftet har resultert i både sikrere og raskere arbeid.
Saksedyr
Maskinene som benyttes på Eldøyane på Stord er av typen som vanligvis ses som gravemaskiner. Men på demoleringstomten til Aker Solutions er grabbene byttet ut med digre sakser i stedet. Saksene er som digre kjefter og er utstyrt med kostbare tenner av herdet stål. Det går hardt ut over tennene når godt sammensveisede oljeinstallasjoner som i mange år har stått imot vær og vind i Nordsjøen skal rives fra hverandre. Derfor må tennene jevnlig slipes og byttes.
Nå har imidlertid «tannlege» Per Inge Sandvik fått en ekstra utfordring. Den over 20 tonn tunge La Bounty-saksa til «Lilly» har vondt i kjeven: Den ene delen av kjeften har slått seg skjev. Det sier noe om kreftene som er i sving.
– Vi må få varmet stålet slik at vi får rettet opp saksa, sier Sandvik.
«Lilly» er en 150 tonns Liebherr-maskin som Aker Solutions leier av Egersund-firmaet Bertelsen & Garpestad. Den føres av Tom Nordby.
– Saksa må smøres to ganger daglig, forteller Nordby, som sitter i et førerhus som kan løftes 11 meter over bakken uavhengig av maskinen for øvrig.
– I tillegg kan førerhuset tiltes 30 grader bakover, sier Nordby.
Det gir ham god oversikt, og det trengs når han klipper på opptil 25 meters høyde. Bonusen er at han slipper kink i nakken. Maskinen er en såkalt «high riser», det vil si at førerhytta står på en søyle. Det gir føreren bedre oversikt, i tillegg til økt sikkerhet.
Muskelbunten «Marte»
Mulighetene til å tilte førerhuset har ikke kollega Torbjørn Haavik, men han fører til gjengjeld selve dronningen i samlingen av digre klippemaskiner på Stord: «Marte» – en 220 tonns Hitachi EX2000-7. Det skal være den første modellen i denne serien som Hitachi har levert til Europa.
Gudmoren til «Marte» er ingen ringere enn den nå pensjonerte skiskytterdronningen Marte Olsbu Røiseland. Men der Marte plukket ned blinker, plukker «Marte» oljeplattformer fra hverandre ved hjelp av en 24 tonns La Bounty MSD-9500R-saks.
Haavik må opp 22 trappetrinn fordelt på to avsatser for å komme opp i førerhytta. Der sitter han til gjengjeld komfortabelt i en stol med demping og alskens innstillingsmuligheter. Hytta har klimaanlegg med tre soner. Store vinduer gir godt sikt, i tillegg er hytta utstyrt med fire monitorer som gir Haavik ytterligere oversikt over omgivelsene.
Diverse sikringstiltak, blant annet et solid glitter foran frontruta, sikrer føreren en trygg arbeidsplass. Med radio på øret hører Haavik knapt noe til den råsterke motoren som driver «Marte». Der kollega Nordby disponerer en rekkesekser diesel i «Lilly», har Haavik en V12-diesel til disposisjon. Den produserer rundt 750 kW, som tilsvarer cirka 1000 hestekrefter.
– Hadde det vært en båt måtte jeg hatt egen maskinist, sier Haavik.
«Marte» kan jobbe i tre moduser: økonomi, power og high power, alt avhengig av hvor mye krefter som trengs.
– Maskinen er så stekt at det stort sett greier seg med økonomimodus, sier Haavik.
asjoner. Foto: Martin Jansen
Mye skal klippes
På demoleringsanlegget har Aker Solutions en maskinpark som består av fire spesialtilpassede klippemaskiner, alle såkalte «high riser»-maskiner fra Bertelsen & Garpestad. I tillegg til «Marte» og «Lilly», er også de eldre Liebherr-maskinene «Dolly» og «Vigdis» i sving med å frisere tonnevis med stål.
Det virkelige saksemonsteret på Stord: «Fenris».
– Vi har holdt på med dette lenge, men har aldri hatt en bedre maskinpark enn nå. Det betyr at vi kan demolere raskere. Det handler om krefter og profesjonelle folk, sier Thomas Nygård, leder for demoleringsavdelingen på Stord.
Det mangler ikke på oppgaver. Maskinene er akkurat ferdig med Valhall og er nå i gang med å klippe opp det 18 000 tonn tunge plattformdekket til Gyda. De neste årene venter ytterligere tusenvis av tonn med utrangerte oljeinstallasjoner som skal fraktes fra feltene i Nordsjøen og inn til Stord for å bli plukket fra hverandre for resirkulering. Frem til 2028 venter blant annet Equinor-plattformene Heimdal og Veslefrikk, samt East Brae-plattformen, som befinner seg i britisk sektor i Nordsjøen.
Monsteret «Fenris»
Det finnes ikke bare dieseldrevne «kvinner» på demoleringstomta. Stasjonære og elektrisk drevne «Zorro», levert av norske Z-Marine, spiller også en viktig rolle. «Zorro» er Aker Solutions egen eiendom og er utstyrt med en diger klo. Den viktigste oppgaven til maskinfører Marius Vinsjevik er å fôre det virkelige saksemonsteret på Stord: «Fenris», oppkalt etter det ulvelignende uhyret Fenrisulven i norrøn mytologi.
Derfor må tennene jevnlig slipes og byttes.
– Den kan klippe stål på 12 centimeters tykkelse, forteller Vinsjevik som har ansvaret for å gi «Fenris» noe å tygge på.
Den glupske maskinen krever 20 000 liter olje, som blant annet smører de gigantiske stemplene til tennene. Med «Zorro» løfter Vinsjevik deler fra oljeinstallasjonene ned i «magen» til «Fenris». Der klemmes de sammen og foræres til tennene som klipper delene opp i mindre biter med 1500 tonns kraft. Deretter spyttes de ut av kjeften til «Fenris», og er klare for å bli sendt til resirkulering og gjenbruk.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 59 2023
Denne saken ble første gang publisert 05/12 2023, og sist oppdatert 06/12 2023.
