Brødrene har fått bud på 47 millioner kroner for det ikoniske jagerflyet. Men det er ikke til salgs

Den store drømmen har aldri vært nærmere virkelighet for Ketil Kirste (67) fra Bærum: Spitfire MK IX-jagerflyet er trillet ut av hangaren på Notodden og skinner i solen som en rasehest, klar til å gjøre sine krumspring på den blå høsthimmelen over Telemark. Med Ketil Kirste om bord.

Å fly Spitfire er noe Ketil Kirste har fablet om siden barndommen. Nå klatrer han forventningsfullt opp i cockpiten iført pilotdress og med fallskjerm på ryggen. Fra før har han fått en sikkerhetsbrif om hvordan man kommer seg ut i en eventuell nødssituasjon, og han har signert på at han er kjent med risikoen en veteranflytur medfører.

At bakseteturen koster 35 000 kroner for en snau halvtime i luften synes han ikke er avskrekkende.

– Den koster det samme som en rundreise på businessklasse til Kuala Lumpur. Men der har jeg jo ingenting å gjøre, fleiper Kirste.

Iveren er så stor at han hadde lånt beløpet dersom han ikke hadde hatt pengene, legger han til.

– Det er mye penger, men ikke mer enn hva man betaler for en eksklusiv dameveske i nedre prisklasse, så det er bare et spørsmål om prioritering, sier Ketil.

Etter at det ikoniske jagerflyet ble fløyet hit til Notodden fra restaureringsverkstedet i England i mai, har et 30-talls flyentusiaster fått muligheten til en baksetetur – en opplevelse man garantert ikke glemmer med det første.

Illsint brøl

I den trange cockpiten blir lyden intens når motoren sparker i gang. Brummingen går over i et illsint brøl mens g-kreftene sparker ifra nedover rullebanen. Så forsvinner flyet i det blå på vei nordover i dalen. Oppe i 2–3000 fots høyde i 350 km/t får Ketil kjenne forsiktig på rorene og inngir nok tillit til at han får håndfly mesteparten av turen, selv uten tidligere flygererfaring.

– Som å beherske en lettstyrt hest, kommer det begeistret fra baksetet før piloten drar jageren gjennom en «Cuban 8» – en halv loop etterfulgt av en halv roll.

– Bare helt rått, nå skjønner jeg hvorfor fuglene synger, utbryter Ketil etter sin mest intense halvtime i luften noensinne.

Tidligere på dagen har to andre passasjerer fått sitt minne for livet − aldeles gratis. Lastebilsjåfør Gunnar Arne Slåtta fra Rauland og maskinfører Halvor Sogn fra Notodden vant hver sin flytur på lotteriet under flystevnet på Notodden en uke i forveien.

Gunnar er den som føler seg heldigst.

– Hadde jeg vunnet i tipping istedenfor, ville jeg kjøpt turen tvert, bedyrer han. Fra før er han vant med å sitte på med småfly og helikopter til fjells under jakta, og trives godt i luften.

Halvor er derimot litt skeptisk.

– En nabo fikk overtalt meg til å kjøpe to lodd, og jeg sa at jeg aldri kom til å fly. Men nå står jeg her, sier han.

Halvor er førstemann opp, og når han lander etter en snau halvtime, er gliset godt synlig gjennom cockpithetten.

– Det er veldig lite g-krefter i en gravemaskin sammenlignet med dette, utbryter han entusiastisk.

Rå krefter

Piloten, Sondre Vassbotn (49), er vant til å høre mye eufori fra baksetet. Til daglig er han kaptein i Norwegian og sammenligner flyopplevelsen i en Spitfire mot Boeing 737 som å kjøre sportsbil sammenlignet med en buss.

Han er en av fire norske piloter som har fått utsjekk på Spitfire'n til Flying Aces på Notodden. De er alle håndplukket ut fra tidligere erfaring med å fly krevende krigsveteranfly. Selv om den 27 liters V12 Rolls-Royce Merlin motoren på 1720 hester har 5000 bevegelige deler, har ikke en eneste restaurert Spitfire fått motorhavari i luften ennå.

Treningen til piloten er avgjørende for å redusere risikoen.

– Spitfire'n har enkelte nykker man må være forberedt på. Understellet er smalt, så det krever nennsom håndtering på rullebanen. Gir man full gass i lav hastighet oppe i luften, vil torsjonskreftene fra den enorme motoren ha en tendens til å vri flyet over på rygg, så det gjelder å reagere i forkant før eventuelle problemer får utvikle seg, sier Sondre Vassbotn.

– Hva var det som imponerte deg mest første gangen du satt bak spakene?

– De rå kreftene. Dessuten er den veldig følsom på rorene. Spitfire'n er et typisk jagerfly som du nærmest føler at du kler på deg med den trange cockpiten. Dessuten er det en gammel barndomsdrøm å fly den. Første gang måtte jeg klype meg i armen, og det gjør jeg fortsatt.

Populært blant flygerne

Akkurat dette eksemplaret har en spesiell historie, også sett med norske øyne.

Spitfire'n med skvadronmarkeringen FY-J tilhørte den britiske 611-skvadronen, og ble ved flere anledninger fløyet av den norske jagerflyhelten Rolf Tradin før han ble skutt ned og omkom over Den engelske kanal i mai 1943.

Tradin fikk sin første luftseier 9. april 1940 ved Fornebu under invasjonen av Oslo og flyktet senere til England og tjenestegjorde i Royal Air Force til han omkom en drøy måned etter at han fylte 30.

FY-J var populær blant flygerne som assosierte bokstavene med «Fuck You Jerry», men et par uker etter at Tradin var skutt ned i et annet fly, ble også denne skutt ned av en tysk Focke-Wulf 190-jager over Nord-Frankrike. Vraket ble liggende i en skog i over 50 år, men flere deler var i bemerkelsesverdig god stand da det ble gravd frem.

I 2015 fikk Runar Vassbotn, broren til Sondre, muligheten til å realisere barndomsdrømmen om å eie en Spitfire da han skaffet seg vraket. Da han solgte seg ut av flyskolen i Sandefjord som han var medeier i, ble det også finansielt mulig.

Mulighetene for å gjenoppbygge flyet, var gode, selv om mange av delene måtte bygges for hånd fra bunnen av. Ni år og rundt 24 000 arbeidstimer senere var flyet på vingene igjen, modifisert med en tomanns cockpit underveis.

Sjelden mulighet

Det ikoniske jagerflyet som nærmest ble selve symbolet på britisk forsvarsvilje i luftkamp mot tyske Messerschmitt og Focke-Wulf under 2. verdenskrig. Men selv om flyet ble produsert i drøyt 20 000 eksemplarer, eksisterer bare et 60-tall flygedyktige eksemplarer i dag.

Kun en håndfull har tandemcockpit og dermed mulighet for å ta med passasjer. Men dobbelt cockpit gir muligheter for å tjene inn litt av det restaureringen har kostet.

Vassbotn sier han allerede har mottatt bud på 47 millioner kroner for flyet, men det er ikke til salgs. Flyet leies nå ut kommersielt til 20 minutters opplevelses­turer til den nette summen av 35 000 kroner per tur, som også skal dekke drivstoff, vedlikehold og dyr forsikring. Neste år håper veteranflyentusiast Vassbotn å selge 200 turer.

– Det er kun her og et par steder i England at toseters Spitfire-fly er tilgjengelige, og i England er køen lang, sier Vassbotn optimistisk.

Den glemte arbeidshesten

– Ikke utenkelig at F-35 havner i en slik situasjon