Roy Erling Karlsøen eventyrer og hardhaus:
Roy Erling Karlsøen (57) har levd for eventyrene − nå betaler kroppen prisen
Roy Erling Karlsøen kunne valgt sofaen og et komfortabelt liv. Brannmannen, bryteren og eventyreren har 12 operasjoner bak seg. Venstre arm fungerer ikke. I nakken har han to titanskiver. Men mannen er ikke skrudd sammen som andre.
Regn dynker Sør-Norge, i Finnmark råder syd-spanske forhold. På en fjellknaus rett utenfor Kirkenes, driver Roy Erling Karlsøen fra Siggerud utenfor Oslo yoga under en stor, blå himmel.
− Kjenn på naturen, messer han og vifter vekk et par mygg. I alle himmelretninger ruver Finnmarks rå natur. Her bor Roy Erling. Ikke for evig og alltid, men for en måned.
− Så langt har jeg ikke behøvd å slå opp teltet, sier han. Men det ligger i bagasjen.
− Vet aldri når Finnmarks-været slår om.
Roy Erling er her på utlån fra brann- og redningsetatens 110-sentral i Oslo til 110-sentralen i Kirkenes. Akkurat som han var i fjor. Men mye har skjedd siden 2022.
− Jeg har passert 57 år, dermed kunne jeg pensjonert meg. I våres var jeg gjennom en nakkeoperasjon etter akutt kraftsvikt i venstre arm. Men det gikk ikke som jeg håpet. I dag klarer jeg knapt å løfte armen til hofta. En nerve hadde ligget i klem for lenge.
Han kunne med god samvittighet valgt et passivt liv hjemme i sofaen som pensjonert og delvis ufør brannmann. Og alle hadde forstått den avgjørelsen. Og kanskje hadde det også vært det mest fornuftige?
− Det er viktig for meg å fortsette å jobbe, fordi jeg er overbevist om det er det beste for min fysiske og mentale helse. Og for å vise at jeg for pokker ikke er en hjelpeløs gamling, skal jeg bo ute i telt hele denne måneden jeg jobber i Finnmark. Aller helst vil jeg sove under åpen himmel.
Roy Erling smiler: Han er ikke ute etter å tøffe seg for hverken omverdenen eller seg selv. Og han er svært bevisst på å ikke ødelegge kroppen videre.
− Men det betyr ikke at jeg er fremmed for ubehag som å fryse litt, sulte litt, bli sliten. Slikt gjør at jeg setter mer pris på hverdagen og ikke tar ting for gitt, påpeker mannen som gjerne gjør ting annerledes.
Les også: (+) Test: Den beste knivsliperen er langt fra den dyreste
Mange yrker
− Pølsemaker, kjøttskjærer, vaktmester, dørvakt, massør, trykkammeroperatør og yogainstruktør − jeg har vært innom mange yrker på min vei, Men det er brannmann jeg er og har vært siden jeg var 22, forteller han.
I 23 år jobbet han som røyk- og redningsdykker, dykkerleder og etter hvert også operatør på 110-sentralen i Oslo. Som redningsmann i flere tiår har Roy Erling reddet liv.
Men, kanskje med unntak av 110-sentralen, hvor den mentale kapasiteten får kjørt seg, har samtlige av yrkene til Roy Erling vært fysiske. Og utfordringene han har vært igjennom i sine yrker og ikke minst idrett, er ekstreme.
Hvor mye det betyr å være i fysisk form for en mann som Roy, blir tydelig når han forteller om sin fortid. For Roy Erling har ikke akkurat levd 57 kjedelig år:
Som yngste mann i en søskenflokk på fem, startet Roy Erling sin idrettskarriere som ung fotballspiller med sin far som trener. Men det var da han som niåring ble invitert til å prøve bryting, han fant «sin» sport.
− Jeg er fortsatt engasjert i bryting, sier han og vifter med blomkålørene.
− Det har kanskje kostet mer enn det smaker, innrømmer han i dag. Men at kroppen hans har vært gjennom 12 operasjoner siden han var 40 år, skyldes ikke alene bryte-medaljene og redningsoppdragene. Roy Erling har også en til tider ganske krevende hobby; – jeg har reist verden rundt, gjerne til avsides himmelstrøk hvor jeg har padlet eller gått – ofte begge deler.
Les også: (+) «Skyt for f**n», skrek politifolkene da bjørnen gikk mot Hermann, men det var ett problem
Muskelsene røk
Roy har krysset flere avsides fjellpass i Himalaya, som Sherpani Col (6146 m) og West Col (6143 m). Sistnevnte omtales ofte som Nepals farligste fjellpass. Han har reist gjennom Australia flere ganger, og besøkt noen av de mest isolerte og avsidesliggende strøkene dette landet kan by på.
I tillegg kommer reiser i Indonesia, India, Russland, Vietnam, Filippinene og en rekke andre land.
− Grotter, fjell, jungler og ørken, jeg elsker utfordringer, understreke han.
Men under en padletur i Alaskas villmark tilbake i 2014, da Roy Erling dro sammen med tre kamerater ut på tur i to fullastede kanoer, skjedde det noe.
− Akkurat den høsten var det langt mer vann i elvene nord for Fairbanks enn vanlig, og strømmen var stri da vi satte kanoene på elven.
Etter to padletak måtte Roy Erling og kameraten Roy Morten trå til med krafttak for å få kanoen på rett kjøl.
− Da røyk jeg en muskelsene i venstre skulder, minnes Roy Erling.
Normale folk ville da kanskje snudd, oppsøkt lege og kommet seg hjem. Men ikke Roy Erling.
− Jeg hadde gledet meg til turen i lang tid, og smerte var jeg jo vant med. Det ble første dag på en to ukers padletur, forteller han og angrer ikke. For Roy Erling har levd og gjort feil. Som alle andre.
Men å syte over ting som er gjort, er ikke i Roy Erlings natur. For ja, han har flere feilskjær å fortelle om når den lista først skal nevnes.
Les også: (+) Den norske kapteinen sto på broen til skipet sank
Tren til du kaster opp
− Da jeg var ung, fikk du beskjed om å trene til du ikke orker mer − for så trene litt til. Nå vet vi jo mer, og det å trimme til du kaster opp og deretter fortsette, er ikke anbefalt av noen.
− Og disiplin til hardkjør, har jeg aldri manglet, innrømmer Roy Erling.
I utgangspunktet er Roy Erling en helt vanlig mann. En arbeidskar. Helt til han møter motstand. Da velger han gjerne største motstands vei. Derfor vidda i Kirkenes. Derfor fortsetter han å jobbe.
Daglig sykler Roy Erling fra jobben i sentrum av Kirkenes til foten av dette lille fjellet. Så vandrer han opp til campen med sekk på ryggen.
Etter dagvakt. Og etter nattvakt. Mat og kaffe i sekken. Overnatting og «dusj» på en knaus ved siden av et lite vann. Selv om Roy Erling har fast jobb, er han en fri mann.
Dessuten, mutters alene på fjelltoppen i Finnmark mellom vaktene på 110-sentralen, har Roy Erling masse tid til å tenke og reflektere over levd liv og fundere over veien videre.
Livet til den svært aktive mannen har tross alt nylig tatt en kraftig vending med tanke på venstrearmen. Dessuten;
− Nakke, skuldre, rygg og knær; nei, det er ikke bra. Og jeg kjenner stråling ut i høyre arm også, medgir Roy Erling.
Men å bli bitter og sur på hvordan han har levd livet med jobb, idrett, eventyr, klatreturer, dykking og tunge løft, er han ikke i nærheten av. Brannmann og tidligere kollega og turkamerat Roy Morten Bjørk er én av mange som bruker superlativer i omtaler av Roy Erling:
− Roy Erling har en sjelden evne til å styre hjernen mot positive tanker når livet byr på motgang både for han selv og de rundt han. Selv om Roy Erling skulle miste kontrollen også på høyre arm, vil han fortsatt finne en måte å leve ut sine eventyr på, tror kameraten.
Snart er Roy Erling på vei til Canadas villmark for nok et eventyr.
− Forhåpentligvis med i hvert fall én arm som fungerer, sier han, full av selvironi. Han har langtidsplanen klar:
− Skal kjøre buss på Nesodden, undervise i yoga og vikariere på 110-sentraler i hele landet. Jeg er heldig, jeg har masse overskudd, både fysisk og mentalt – jeg kommer til å jobbe og utforske verden i mange, mange år til, sier han.
Johnny Haglund har kjent Roy siden han var 12 år gammel. De to møttes første gang på en treningssamling i bryting der de sparret. Siden har de to hatt kontakt, har reist sammen og jobbet sammen, og klatret i grotter og fjell over hele verden.
