Den digre havnebyens bakgater har en lurvete sjarm

– Ikke kom hit! Dere er ikke velkomne, sier Marga Glanz.

Hennes spøkefulle smil avslører at hun ikke er helt seriøs, men at det likevel ligger alvor bak.

For hun gjentar flere ganger at hun ikke vil at vi skal skrive om stedet hvor hun bor og driver en platebutikk: Karolinenviertel og Schanzenviertel.

Området trenger ikke mer oppmerksomhet og flere turister, mener Glanz, som frykter konsekvensene: Gentrifisering. Ut med de uavhengige småsjappene, inn med kjedebutikkene.

– Jeg elsker disse kvartalene. Derfor vil jeg ikke at det skal bli for populært og fint her. Da vet vi hva som skjer. Rikere mennesker flytter inn og stiller andre krav til området. Vi som bor her blir tvunget ut på grunn av høyere priser. Vi kaller det «geldwäsche» («hvitvasking»), sier Glanz.

Bohemsk ånd

Karolinenviertel og Schanzenviertel er to byområder i Hamburg som glir sømløst inn i hverandre og som er kjennetegnet av en bohemsk og alternativ ånd, graffitisprayede fasader, urbane småhager, uavhengige butikker og utendørsserveringer.

Lurvete, men hyggelig. For 20 år siden var det adskillig røffere her. Marga flyttet hit i forbindelse med at de gamle og forfalne husene i området ble renovert.

– Fortsatt er det ikke blitt altfor dyrt å leve her. Området har mange bruktbutikker og musikksjapper, sånn jeg liker det. Men det bor også mange familier her, forteller hun.

Bydelens atmosfære kan minne om stemningen i Berlin-nabo­lagene Kreutzberg og Friedrichshain, litt rebelsk og motstrøms. Men Hamburg er likevel svært forskjellig fra hovedstaden. Avstandene mellom bydelene i Berlin er enorme.

Hamburgs bykjerne er konsentrert og man kan lett bevege seg mellom dem uten å måtte ty til kollektivtransport eller drosje.

Velstående by

Men det er også andre forskjeller. Berlins slagord er «fattig, men sexy». Hamburg er en mye rikere by.

Det er her internasjonale selskaper og store reklamebyråer har sine hovedkontorer, og byen har den største andelen millionærer i Tyskland. Hamburg er en handelsby, en tradisjon som strekker seg tilbake til hansa­tiden.

Byens gigantiske og travle havn er Europas tredje største etter Rotterdam og Antwerpen.

Beryktede Reeperbahn er uløselig knyttet til byen, og mange har sikkert fått med seg konserthuset Elbphilharmonie og de staselige teglsteinslagerbyggene i Speicherstadt, som ble opprettet som tollfritt område på 1800-tallet.

Men dersom du vil litt utenfor turisttråkket, så har Hamburg «byer i byen» som er verdt å oppdage, som nettopp Karolinenviertel og Schanzenviertel.

– I havnen har varer og gods strømmet inn og ut, noe som har skapt enorm velstand, men også en følelse av frihet og uavhengighet, sier Tomas Kaiser. Han jobber som byguide og tar oss med på sykkeltur gjennom bak­gatene i Karolinenviertel og Schanzen­viertel.

Venstreradikal profil

Gaten der Margas platebutikk Groove City ligger heter Marktstrasse. Den er en slags hovedpulsåre i Karolinenviertels. Hvis man vil utforske Hamburgs bohemske bydeler, er det et passende sted å starte.

Man kan lett bruke et par timer på denne gaten alene, bare for å utforske de mange og rare butikkene samt nyte folkelivet. En kvinne lufter hunden sin i det som ser ut til å være gårsdagens klubbutstyr, pelsvest og slengbukser. På en balkong i en boligblokk henger et banner med slagordet «No Gods, No Masters».

Hele området har i mange år hatt en tydelig venstreradikal profil der kvasiraddiser og anarkister samles rundt aktivitets­huset Rote Flora i Sternschanze. Det gamle teatret, Floratheater, ble okkupert sent på 80-tallet og er oversprøytet med graffiti og bannere med marxist-leninistiske floskler og forslitte slagord.

Selv om huset fortsatt står, har parolene falmet i trakt med gentrifiseringen av området. Men det er fortsatt noe brodd igjen og en tydelig kjærlighet til bydelen som selv en tilreisende kan kjenne. Mange har bodd lenge i området og verdsetter den spesielle og frisinnede atmosfæren.

Alle kjenner «Schanze»

– Det er som en liten landsby midt i Hamburg. Alt du trenger finnes innen ti minutters gange og alle kjenner alle, sier Sina Mariama. Hun er født i Schanzenviertel, ofte bare kalt «Schanze».

Hun jobber sannelig i en platebutikk hun også. Det er tydeligvis mulig å tjene til smør på skiva ved å selge vinylskiver. Butikken heter Hanseplatte og har spesialisert seg på lokal musikk fra Hamburg.

– Det har alltid vært en alternativ livsstil her, selv om det har endret seg den senere tiden. Det er blitt mer trendy, noe som tiltrekker seg enn viss type mennesker, sier Mariama, og forteller om en episode som skjedde tidligere på dagen da et utenlandsk filmteam kom inn i butikken og begynte å filme.

– De spurte ikke engang om lov! Noe sånt hadde aldri skjedd for 20 år siden, sier hun, fortsatt ganske forbannet. Hun tror likevel at Karolinenviertel og Schanzenviertel kommer til å beholde sin bestemte atmosfære.

– Uansett hvor man reiser i Tyskland, så kjenner alle til «Schanze». Det er den spesielle stemningen her som gjør at folk kommer hit, sier hun.

Kultfenomen

Vi kommer oss etter hvert til hektiske Schulterblatt der serveringsstedene ligger side om side nordover mot Sternschanze. Vi hører taktfaste brøl fra Millerntor-Stadion, hjemmebanen til fotballklubben St. Pauli. Laget er langt fra det mest fremgangsrike i Tysk­land og spiller i 2. Bundesliga, men laget er kjent for sine dedikerte tilhengere.

Med opptil flere capotårn, der forsangere med megafoner pisker opp stemningen og lydnivået, er supporterne blitt et kultfenomen og en større turistattraksjon enn selve fotballaget. Som området for øvrig, har også St. Pauli-fansen en venstre­radikal profil med sjø­røver­flagg som sitt fremste kjennetegn.

Schulterblatt markerte en gang grensen mellom Danmark og Tyskland. Bydelen Altona, som omfatter Schanzenviertel, var tidligere en egen bystat som lå under Danmark frem til slutten av 1800-tallet.

Nå er det lørdag og uteserveringene på Schulterblatt er stinne av feststemte mennesker. Det dufter av sigarettrøyk og kraftigere saker. Gaten minner om et eneste stort vorspiel der deltagerne fyrer før ferden går videre til klubbene i St. Pauli nede ved Elbe. Forbi Rote Flora suser en svart Lamborghini som et overtydelig bilde på Hamburgs Janusansikt.

Desto roligere er det om man tar inn en av sidegatene. På hjørnet av Lippmannstrasse og Juliusstrasse ligger klassiske Cafe Under Linden. Her sitter eldre karer og leser papiraviser. Ved et av bordene til uteserveringen sitter Beate Fuchs og nyter et glass vin etter arbeidet.

– Jeg bor på Schulterblatt, men trives best litt bort fra ståket. Mange kommer hit for å feste. De henger rundt og etter­later flasker på gaten. Jeg liker det ikke når tilreisende ignorerer oss som bor her. De er besøkende og burde vise litt respekt. Men det er først og fremst et problem i helgene. Resten av uken er det stille. Da kan vi leve våre liv i fred.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 09 2024

Slik ble Berlins mektige byslott gjenreist

Elva med ti foreldre, men ingen grenser