Berliner Stadtschloss: Bombet, revet og gjenreist
Slik ble Berlins mektige byslott gjenreist
Berlins byslott ble anlagt så tidlig som i 1443, rasert under andre verdenskrig og sprengt av kommunistene i 1950. Men i 2020 ble ringen sluttet. Da åpnet det gjenreiste slottet.
En tur gjennom Berlin fra Alexanderplatz til Kurfürstendamm er en spasertur gjennom europeisk historie. Starter man på Alexanderplatz, gir dette et godt bilde av sentrum i det gamle Øst-Berlin, som uvilkårlig bringer tankene inn på begrepene stalinarkitektur og kraftsosialisme.
I den gamle prøysserstatens nedre del, Unter den Linden, ligger Museumsinsel med den mektige Berliner Dom og tallrike museer.
Fortsetter man ned mot Bundestag og videre gjennom en av Berlins mange grønne lunger, Tiergarten, møter man en russisk T-34 stridsvogn stående på sokkel til minne om seieren over Nazi-Tyskland. Den skal visstnok være en av de første som rullet inn i byen i april 1945.
Restene etter «den kalde krigen», der Berlinmuren en gang omkranset Vest-Berlin som en fri øy i et rødt hav, er fortsatt synlig ved Brandenburger Tor.
På toppen av «Porten til Brandenburg», står kvadrigaen, en firspent vogn kjørt av den greske fredsgudinnen. Siden slutten av 1700-tallet har hun hatt utsyn ned til elven Spree og det prøyssiske keiserslottet i Lustgarten, grunnlagt i 1443 som residens for Hohenzollerne og kurfyrstene av Brandenburg.
Sprengt av DDR-regimet
Fredsgudinnen må ha ergret seg mer enn en gang over hendelser som må ha virket opprørende. 1. august 1914 samlet store menneskemengder seg ved Brandenburger Tor for å feire at Tyskland hadde gått inn i første verdenskrig.
I 1916 tok revolusjonære arbeidere oppstilling med maskingeværer ved gudinnens føtter med utsyn over Unter den Linden ned mot det keiserlige slott. Det var fra en av balkongene Karl Liebknecht samme år proklamerte den frie sosialistiske republikken Tyskland, som for øvrig aldri ble noe av.
Opprøret ble slått ned og Liebknecht ble henrettet sammen med Rosa Luxemburg for 100 år siden. Dette skjedde året etter at «krigen som skulle gjøre slutt på alle kriger» var over. Fremdeles betraktes de som martyrer i deler av den tyske venstresiden, blant annet av partiet «Die Linke».
Frihetsgudinnen og slottet overlevde både bomberaid og kamphandlinger under andre verdenskrig. Begge ble sterkt ramponerte, men ikke ødelagte. I oktober 1949 ødela sovjetiske soldater flere skulpturer, tallrike gjenstander samt hundrevis av glassmalerier i slottet under filmatiseringen av den sovjetiske filmen, «Slaget om Berlin.»
Fullstendig ødelagt ble det høsten 1950. Da sprengte myndighetene i DDR, under ledelse av Walter Ulbricht, restene av slottet tross sterke internasjonale protester. Den sovjetiske lakeistaten så ikke verdien av noe de betraktet som symbol på prøyssisk imperialisme. Dermed ble mer enn 500 års historie skyflet på historiens skraphaug.
Republikkpalasset
Midt på 1970-tallet oppførte DDR-myndighetene sitt eget palass, Palast der Republik, på deler av tomten der slottet en gang hadde stått. Plassen ble omdøpt til Marx-Engels-Platz.
Den norske kunstneren, Lars Ramberg, oppførte i 2005 en installasjon på taket av Berlins mest omstridte bygning. Installasjonen besto av seks meter høye neonlysende bokstaver, «Zweifel», eller tvil. Etter kunstnerens mening var dette en hyllest til den nye epoken i tysk historie hvor tvil var blitt et bevis på refleksjon og demokrati.
Bygningen ble av vittige tunger kalt Palast der Zweifels. Denne monumentale kolossen av stål og betong utgjorde sammen med TV-tårnet på Alexanderplatz selve kjennetegnet på DDR-staten.
Arkitektonisk var republikkpalasset heller begredelig og et grovt brudd med 1800-tallsstilen i sentrum av Berlin. Bygget var en kombinasjon av parlamentsbygning og kulturhus, som også rommet to store auditorier som kunne tilpasses ulike scenekonsepter med plass til 5000 mennesker.
Her var kunstgallerier, restauranter, weinstube og en bowlingbane. Wenche Myhre sto på scenen så sent som i 1987. I palasset hadde regjeringssjefen tilhold sammen med nasjonalforsamlingen i DDR.
Det var her partidagene i det østtyske kommunistiske parti fant sted, og regimet brukte bygningen som et symbol for DDR under ledelse av Erich «Honni» Honecker.
Asbestpalasset
Etter murens fall så mange derimot på Palast der Republik som et symbol på et diktatur uforenelig med tysk identitet. Flere hadde tidligere gått inn for gjenoppbygging av berlinerslottet, som sammen med nabobygningene domkirken og Altes Museum fra 1800-tallet, representerer «et annet Tyskland» før nazismen og kommunismen.
Første skritt var å gi slottsplassen tilbake sitt gamle navn. Det skjedde i 1991 da den nordlige delen av Marx-Engels-Platz fikk tilbake sitt opprinnelige navn, Lustgarten. I 1994 skiftet resten av slottsplassen navn til Schlossplatz.
Monsterbygget Palast der Republik var ikke dimensjonert etter grunnen det var anlagt på. Bygget var så tungt at grunnen begynte å gi etter, noe som påvirket grunnvannet i Berlin. Etter gjenforeningen ble bygget stående tomt. I september 1990 ble det påvist 5000 tonn asbest og bygningen ble stengt. Slik ble den stående mens forfallet ble mer og mer synlig.
I 2003 besluttet Forbundsdagen nesten enstemmig å rive Palast der Republik. Kravet om rivning var knyttet til ønsket om å gjenoppføre det gamle byslottet, noe som ville gi området tilbake bybildet fra før andre verdenskrig.
Museum for verdens kulturarv
12. juni 2013 la forbundspresident Joachim Gauk ned grunnsteinen for byslottet. Bygningen vil bli brukt som museum og senter for verdens kulturarv under navnet Humboldt Forum.
Her blir blant annet Tromsø-mannen Adrian Jacobsen en av de store stjernene, omtalt i Vi Menn nummer 15 2019. Han forsynte seg fra graver og forlystet Europa ved å vise frem samer og eskimoer.
Bygget er i det ytre i hovedsak være en rekonstruksjon av slottet slik det opprinnelig så ut – med unntak av den ene fasaden mot elven Spree som historisk var slottets «bakside». Denne delen har fått en moderne utforming.
Som da Frauenkirche i Dresden ble rekonstruert, er også figurer og skulpturer fra det opprinnelige slottet bli montert og bygget inn i fasadene. De originale og mørke elementene er lett synlige i bygningens lyse struktur. Gjenstandene som ble berget unna fra slottsruinen, ble omhyggelig tatt vare på og lagt i magasiner til bevaring for etterslekten. De fleste gjenstandene ble oppbevart i magasiner i museumsbygningene på Museumsinsel.
Få hadde nok sett for seg muligheten for at slottet noensinne skulle gjenoppstå. Men myndigheter, organisasjoner og enkeltpersoner har sett verdien av å gjenskape fordums historie og prakt midt i hjertet av Berlin.
Gjenreisingen av slottet kom i form av et gigantisk spleiselag. Rundt 600 millioner euro er det som skulle til for å gjenreise en tilnærmet historisk rekonstruksjon av byslottet.
Bråk om kors
Diskusjonen om selve oppføringen gikk imidlertid høyt og varte lenge. I stridens kjerne sto et 11 meter høyt gullkors. Det var rykende uenighet om oppføringen av korset på toppen av det barokke slottet slik det opprinnelig var. Motstanderne mente at museumsbygget ikke kunne smykke seg med et religiøst symbol som ikke inkluderte alle. Forsvarerne mente derimot at korset måtte med for å bevare mest mulig av den historiske konteksten.
Berlins katolske erkebiskop ønsket korset velkommen og kalte det for et «tegn på de gode nyheter om den kristne tro til alle mennesker.» Etter årelange diskusjoner ble det i desember 2018 besluttet at gullkorset skulle pryde den 70 meter høye kuppelen.
Imponerende
Det er et imponerende byggverk som har reist seg i Lustgarten. Åpningen var planlagt til 250-årsdagen for Alexander von Humboldts fødsel 14. september 2019. Forsinkelser gjorde det umulig. Etter flere utsettelser ble slottet omsider innviet - digitalt som følge av koronapandemien desember 2020.
Dresdens Frauenkirche som mal
Byslottet i Berlin ble reist på samme måte som Frauenkirche i Dresden. Dresden var regnet som Tysklands vakreste by, men ble bombet sønder og sammen av de allierte i 1945.
Etter DDRs kollaps, er mye av den gamle bebyggelsen rundt Neumarkt bygget opp igjen med rekonstruksjonen av Frauenkirche som selve symbolet på fordums prakt.
Gjenreisingen av slottet i Berlin følger samme oppskrift som restaureringen av protestantiske Frauenkirche i Dresden. Det ble forfattet et opprop som ble kalt «Ruf auf Dresden» eller «Ropet fra Dresden.»
Talen for restaurering av kirken ble holdt på dagen 45 år etter bombingen av byen 13. februar 1945. Oppropet medførte at organisasjoner og grupper begynte innsamlingsaksjoner for gjenoppbygging av praktverket.
Tidligere utenriksminister i USA, Henry Kissinger, engasjerte seg og bidro til at fondskampanjer spredte seg over hele USA. Den gjenreiste kirken ble innviet søndag 30. oktober 2005 – 15 år etter at restaureringen startet.
Kvadrigaen på Brandenburger Tor
Brandenburger Tor ble bygget som en del av en tollmur på slutten av 1700-tallet og het opprinnelig Friedenstor – fredsporten. Etter det prøyssiske nederlaget i slaget ved Jena-Auerstedt i 1806, sørget Napoleon for at den greske fredsgudinnen Eirene, som tronet på toppen av Brandenburger Tor, ble demontert og fraktet til Paris som: « ... en daglig påminnelse til berlinerne om at kvadrigaen befant seg i Frankrike.» Etter dette fikk han av berlinerne tilnavnet «Heste-tyven».
Tyskerne fikk imidlertid sin revansje, for etter Napoleons nederlag i 1814 og den prøyssiske okkupasjonen av Paris, ble kvadrigaen pent pakket i kasser og fraktet tilbake til Berlin. Brandenburger Tor ble redesignet som en triumfbue og fredsgudinnen ble i stedet den romerske seiersgudinnen Victoria som holdt en lanse med den prøyssiske ørnen og jernkorset i en krans av eikeløv. Tilbake i Berlin, kunne gudinnen igjen skue ut over byen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 22 2019
