Rakel startet skredet av anmeldelser mot den tidligere fastlegen. Dette er hennes historie

Rakel Løvrød har fortalt, beskrevet og snakket om hva som skjedde under den gynekologiske under­søkelsen, som førte til at hun valgte å varsle om den nå omdiskuterte og tidligere fastlegen Arne Bye i Frosta.

Bye er tiltalt for å ha skaffe seg seksuell omgang. Han skal ha utført 87 voldtekter og for å ha misbrukt sin stilling som lege til å skaffe seg ­seksuell omgang med totalt 94 kvinner.

Rettssaken startet 5. november i fjor, og ble avsluttet ­onsdag 19. februar. Det er ­forventet dom i første halvdel av juni.

Alle detaljer må frem fra hendelsen Rakel helst skulle ønske at aldri hadde skjedd, men som hun heller aldri vil akseptere at skjedde.

Hun ­angrer ikke på at hun varslet, hun så ingen annen utvei. Men samtidig har det kostet henne dyrt.

– Det er veldig godt å være ferdig med å ha forklart seg i retten. Det gikk greit, men det var samtidig veldig krevende. Vi holdt på i om lag fem timer, og da jeg var ferdig føltes det som en stor lettelse. Da kan jeg endelig bruke energien min og hjernekapasiteten til noe annet, sier Rakel.

Dette er Frosta-saken

Den tidligere fastlegen og kommune­overlegen i Frosta, Arne Bye, er tiltalt for 87 voldtekter og for å ha misbrukt sin stilling som lege til å skaffe seg seksuell omgang med totalt 94 kvinner.

Handlingene skal ha funnet sted mellom 2004 og 2022, mens Bye praktiserte som lege i Frosta kommune i Trøndelag.

Etterforskningen ­avdekket at Bye hadde installert opptil 12 skjulte kameraer på legekon­toret sitt, som resulterte i minst 47 000 videoer og 387 000 bilder av kvinnelige pasienter ­under medisinske under­søkelser.

Politiet har identifisert 217 av de 219 pasientene som ble filmet.

Under rettsforhandlingene har Bye erkjent straffskyld for flere av tiltalepunktene, inkludert enkelte voldtekter, men han nekter fortsatt skyld for majoriteten av anklagene.

Kilde: aftenposten.no, dagsavisen.no, nettavisen.no

Se mer

Varsler førte ikke frem

Det har vært noen lange år ­siden hun startet raset av anmeldelser mot den tidligere fastlegen i 2021.

Hele Norge har sittet vantro og fulgt med på opprullingen av en overgrepssak som mangler sidestykke i norsk historie.

Gjennom over 6000 timers videomateriale filmet av den tidligere fastlegen selv, har politiet gjennom omfattende etterforskning ­avdekket at store deler av Frostas kvinnelige innbyggere er utsatt for overgrep.

Det slo ned som en bombe i en liten bygd med tre fastleger, og hvor Bye har hatt høy anseelse.

Etter at Rakel varslet, kom det frem at han allerede i 2006 fikk tre varsler mot seg, og nok et varsel i 2017.

Det var med andre ord flere kvinner som tidligere hadde reagert på måten han gjennomførte undersøkelsene sine på.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

– Etter at saken sprakk i mediene, har flere i bygda kommet til meg og sagt at de visste hva han holdt på med så langt tilbake som i 2000, som om det skulle være noen trøst. Da var jeg fem år. Om de hadde varslet da hadde jeg sluppet alt jeg har vært igjennom, og det samme med alle de andre. Jeg kan ikke forestille meg hvordan de har hatt det de tre kvinnene som varslet om ham i 2006, og som ikke ble trodd.

Les også: Søstrene skulle vært tre. Nå er de bare to

Dette er ikke greit

Da Olaug solgte leiligheten, fikk hun en overraskelse som snudde livet hennes...

Men denne informasjonen hadde ikke Rakel da hun gikk og balet med tankene og føl­elsene sine i etterkant av det hun opplevde som en svært ubehagelig gynekologisk under­søkelse.

– Jeg skjønte med en gang at det ikke var greit. Jeg dro hjem til mamma og pappa og knakk helt sammen, og mamma lå våken i to netter og ­klarte ikke å legge det fra seg etterpå. Men siden jeg var 25 år og voksen måtte jeg selv ta stilling til hva jeg skulle gjøre, hun kunne ikke gjøre noe, forteller hun.

Rakel kan ikke huske første gangen hun møtte Bye.

Han har vært fastlegen hennes siden hun var to år, og han var også familiens fastlege.

De tenkte alle sammen at det var en stor fordel å ha den samme legen over så mange år, og de stolte på ham og anbefalingene hans.

Hun har alltid tenkt at han er litt merkelig, men ikke noe mer enn det. Det slo aldri Rakel at hun skulle sette spørsmålstegn eller være kritisk til noe han sa.

For eksempel slo det henne aldri at det ikke er normalt å starte med jevnlige gynekologiske undersøkelser og livmorhalstester før man har fylt ­ 25 år. Det var på en av disse undersøkelsene overgrepene skjedde.

På et tidspunkt var Rakel helt avkledd bortsett fra sokkene, og hun opplevde at legen tråkket langt over grensene i måten han utførte undersøkelsen på.

Der og da frøs hun til og klarte ikke å si ifra eller gjøre noe for å stoppe handlingene hans. Hun kjente ham jo og stolte på ham etter mange års konsultasjoner.

– Jeg fortalte alt til foreldrene mine, og de var helt enige i at det som hadde skjedd ikke var greit. Men hva gjør man, og hvem sier man ifra til? Jeg visste liksom ikke helt hvordan jeg skulle angripe det. Skulle jeg konfrontere ham? Så det gikk ganske mye tid før noe skjedde. Det at jeg byttet fastlege, ble steg en. Jeg ville ikke tilbake til ham, fortsetter hun.

Hvorfor bytte fastlege?

Om lag ett år etter hendelsen hadde hun sin første legetime hos sin nye, kvinnelige fastlege.

Legen spurt hvorfor hun ville bytte fastlege, og hun ga seg ikke da Rakel svarte at hennes forrige lege oppførte seg merkelig.

– På den tiden visste jeg ikke at en gynekologisk undersøkelse ikke skulle gjennomføres slik Bye alltid hadde gjort, jeg hadde jo ingenting å sammenligne med. Så jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, men jeg begynte å fortelle at jeg hadde vært helt naken og at han tok på meg. Hun skjønte nok at her lå det mer bak, sier hun.

I tiden fra overgrepet skjedde til hun hadde denne samtalen med sin nye fastlege trodde Rakel at hun var alene om ­erfaringene.

Hun gikk og ­grublet på om hun burde ha håndtert situasjonen på legekontoret hans annerledes. Burde hun ha sagt nei og reist seg opp, og løpt ut av kontoret hans?

Den gangen visste hun ikke at den mest vanlige ­responsen for kvinner som opplever overgrep, er at de ­fryser til og blir handlingslammet.

Det var derfor veldig viktig at den nye legen stilte de spørsmålene hun gjorde.

– Min nye fastlege ringte statsforvalteren og ga beskjed om hva jeg hadde opplevd. I tillegg måtte jeg sende inn skriftlig klage. Hun ble med meg som psykisk støtte i et møte jeg ble innkalt til hos statsforvalteren i Trondheim, og det betydde så mye for meg. Hun så at dette var viktig, og det klarte ikke jeg å se helt der og da. Man trenger hjelpere i en slik situasjon, som har et annet overblikk, fortsetter hun.

Etter møtet fikk Bye et ­referat av møtets innhold. Han svarte på klagen med det Rakel kaller mye usaklig ­informasjon, og da skjønte hun at hun måtte gå videre med klagen.

– Ut ifra hva han skrev, så skjønte jeg blant annet at han måtte ha filmet undersøkelsen. Han kunne umulig huske alle detaljene han beskrev i svaret.

En lang prosess

Tankene begynte for alvor å kverne. Frem til da skjønte hun ikke at hun hadde blitt utsatt for et overgrep, hun tenkte bare at han hadde tråkket over grenser.

Hun visste godt at han var en populær og godt likt lege, og følte at hun gjorde noe som ikke var greit.

Hun ville ikke at det skulle få konsekvenser for andre, og ønsket ikke at han skulle bli fratatt ­legelisensen.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Han var jo en flink lege, og hadde antagelig bare gjort en feil, og måtte få beskjed om det. Men svaret hans endret alt.

– Det var en lang prosess før jeg virkelig forsto alvoret og at jeg hadde vært utsatt for et overgrep. Da saken kom i mediene ble jeg oppmerksom på at det hadde kommet enda et varsel på legen. Det var sjokkerende, men også så godt å ikke være alene om det, sier hun og fortsetter:

– Det var så mange, blandede følelser på en gang. Hvorfor påvirker dette meg så mye, og hvorfor har jeg mareritt? Plutselig var det en til som hadde det slik som meg, og jeg innså at det ikke var meg det var noe galt med, men det jeg hadde blitt utsatt for.

Rakel var ikke forberedt på hvilken belastning det var å varsle.

Varslingen og over­grepet førte til at hun ble såpass tappet for krefter, at hun ikke klarte å jobbe lenger. Stillingen som sosionom ble for tøff å stå i da saken eksploderte i mediene.

– Jeg var sykemeldt i ett år og vendte aldri tilbake til sosionomjobben, men jeg valgte å være åpen og sa til kollegene mine at jeg trengte støtte. Det fikk jeg, og jeg fikk også støtte av familien min og venner, fortsetter hun.

Selv om varslingen var belastende skjønner hun i dag virkelig hvor viktig åpenhet er.

– Om varslerne i 2006 ble tatt på alvor, og man hadde satt i gang en gransking, kunne han ha blitt stoppet allerede da. Denne ­saken er et skrekkeksempel på hvor ille det kan gå om vi ikke snakker høyt om overgrep, sier hun.

– Når vi er stille og ikke snakker om det, så gir det kun overgriperen mer spillerom og lar ham få holde på i det skjulte. Vi vet at en av fem kvinner blir utsatt for overgrep, og vi må snakke om det. Det er ikke vår skam å bære, men over­griperens, slår hun fast.

Les også (+): Tegnene på veggen kan få det til å gå kaldt nedover ryggen

Ble anmeldt av Bye

Bye valgte å anmelde Rakel for falsk forklaring. Hun fant ut av det ved å lese om anmeldelsen i mediene, det sto ikke hvem det gjaldt.

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Politiet tok kontakt med henne i ettertid, og hun fikk vite av bistands­advokaten sin at det var henne anmeldelsen gjaldt.

– Da brast det helt for meg, det var helt vilt at han skulle gå etter meg personlig. Jeg var den eneste han anmeldte, og han brukte mye tid i retten på dette. Hvordan kunne han ­påstå at jeg hadde gitt en falsk forklaring? Anmeldelsen ble henlagt, men han godtok ikke henleggelsen. Så jeg er faktisk usikker på hvor den står nå, sier hun.

Rakel har vært sint over alle leddene og systemet som har sviktet. Som ikke tok de andre varslerne på alvor. Hun håper at denne saken kan gi bedre rutiner og sterkere vern for pasienter.

Da den gynekologiske undersøkelsen skjedde i 2020 var hun 25 år. Snart fyller hun 30 år. Hendelsen har preget de siste fem årene hennes fullstendig.

Når hun egentlig skulle være ute og reise, dra på festivaler og leve livet har hun måttet flytte hjem til foreldrene.

Hun har slitt med diagnosen Posttraumatisk stresslidelse (PTSD), og har hatt gjentatte mareritt. Den ellers så utadvendte jenta orket ikke å gå ut av huset i perioder. I to år har hun gått i terapi for å bearbeide traumet.

– Jeg ble veldig redd for folk fordi jeg opplevde at han tok seg til rette, og det tok fra meg tillit til mennesker. Det har alltid vært veldig viktig for meg, med åpenhet og tillit. Hendelsen med ham rokket ved helt grunnleggende verdier hos meg, og tok fra meg trygghet. Jeg var også veldig sliten, og det var godt å bli tatt vare på av mamma og pappa.

Ryktene gikk

Hun sier at det har vært snakk i bygda, om de krenkbare unge og at folk var ute etter penger. Det ga seg heldigvis da politiet fant videoene hjemme hos den tidligere legen. Da fantes det håndfaste bevis på alt som hadde pågått.

– Det er veldig bra at det finnes konkrete bevis på overgrep, men samtidig er det også veldig belastende. Det var helt absurd å sitte i retten og se videoen han hadde filmet av undersøkelsen med meg. Det er en dobbelthet. Det var seks dommere og to forsvarere, så mange mennesker som ser det. Videoen er veldig grafisk med nærbilder, og det oppleves nedverdigende. Men da vises i hvert fall hva han har gjort, fortsetter hun.

Annonsørinnhold

Årets påskeegg er i butikk – de beste går først

Det var helt nødvendig for henne å se ham inn i øynene i retten, og plassere skylden hos ham.

Til tross for at hun vet at hun ikke har gjort noe galt har hun likevel følt på skyld og skam, som dessverre er vanlig for overgrepsofre.

Det var en enorm lettelse for henne å bli ferdig med sin forklaring i retten. Nå sover hun igjen godt om natten, og ser fremover. Hun ser en ende på denne ­lange, tunge prosessen.

Da Olaug solgte leiligheten, fikk hun en overraskelse som snudde livet hennes...

For ­tiden jobber hun med barn og unge i Den norske kirke, og kan ta hjemmekontor av og til. Livet er i ferd med å bli bra igjen.

– Jeg gleder meg til å bli 30 år. En ny epoke starter, hvor jeg har lært mye og står mer stødig i meg selv. I frem­tiden ønsker jeg å bruke denne erfaringen til noe positivt ved å skrive en bok eller holde foredrag. Jeg trenger å snu det, for jeg ønsker ikke å være et offer. Det er bare negative ­aspekter ved det å være offer. Men det å si ifra og stå opp for seg selv er noe positivt. Jeg ønsker å velge det positive, sier hun.

Arne Byes forsvarer, Erlend Hjulstad Nilsen, sier at Bye ikke ønsker å kommentere denne saken.

Den eneste Linn delte hemmeligheten med, var dagboken. En dag fant moren hennes den

Det var besteforeldrene våre som reddet min søster og meg