Samtale i natten

Det var besteforeldrene våre som reddet min søster og meg

– Bare å tenke på det gjør meg fremdeles kvalm, forteller Julie om episodene i oppveksten.

Pluss ikon
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN.
HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN. Foto: Getty Images (Illustrasjonsfoto)
Publisert

– Jeg mener at det er å være forelder er noe du bør gjøre deg «fortjent til», noe å leve opp til, sier Julie.

– Som å vise en jevn interesse for den eller dem du har «produsert», gi en trygg oppvekst og styrke selvfølelsen ved å se kvalitetene hos den enkelte. Kort og godt – å være snill og god. Min far er overhodet ikke sånn! Jo da, han gikk inn for å vise alle at han var perfekt i rollen, og de fleste kjøpte nok reklamen fra den vellykkede, velkledde karen, men hjemme var han en sadist og overgriper, sier hun.

Hun slår selv fast at det er sterke ord.

– Dessverre beskriver de likevel knapt nok det han gjorde mot oss. Vi klarer oss ganske bra, men bærer på en blytung sårhet og bitterhet, som vi sliter med.

– Kan du utdype?

– Jeg bør prate ut fra meg selv, understreker hun.

– For eksempel kan jeg våkne våt av svette om natten, etter nok et mareritt om ham. Rett og slett livredd. Hjertet hamrer. Enda det er femten år siden jeg har sett ham. Takket været mormor og morfar mistet han nemlig foreldreretten, men monsteret av en mann ble aldri straffet. Det føles ikke rettferdig. Jeg mener at han slapp unna fordi han kommer fra en anerkjent familie, er velutdannet og såkalt vellykket.

Les også (+): Jeg visste hun var forelsket i en gift mann. Jeg fikk sjokk da jeg skjønte hvem det var

Barndommen

Det høres ut som hun er klar for en kamp. Selv avviser hun det og rister på hodet.

– Dette er snarere et anonymt hjertesukk. Jeg orker overhodet ikke å nærme meg ham!

I ung alder var hun og søsteren gjennom et dommeravhør, og det har satt sine spor.

– Lillesøsteren min, som var åtte år – og jeg ti, sa til mormor om hva han gjorde med oss i det skjulte. Da ble det tatt affære. Besteforeldrene våre sørget for det. Bare å tenke på det gjør meg fremdeles kvalm. Jeg ante ikke at han også gjorde det med søsteren min. Selv kan jeg ikke huske når det startet med meg.

– Hva fikk deg til å holde munn?

– Det kom trusler, som at han ville skade mamma. Jeg var livredd for det, sier Julie.

– Vi skjønte det ikke som små, men var ofte vitner til at han var slem mot mamma. Han slo også. Men aldri oss. Alt vi ønsket, var å beskytte den snille mammaen vår. Vi syntes mer synd på henne enn oss selv.

Her dukker det opp flere spørsmål. Var ikke moren i stand til å beskytte barna, og om ektemannen slo henne – hvorfor anmeldte hun ham ikke?

– Dessverre lever ikke mamma lenger. Jeg har mange ubesvarte spørsmål. Jeg liker best å huske at hun ga oss masse kjærlighet. På sitt vis var hun en slags fange hos den sinnssyke mannen. Uten at jeg med sikkerhet vet bakgrunnen for det, sier Julie.

– Til hennes forsvar, da vi fortalte om pappa, sto mamma sjokkert ved vår side.

Les også (+): Kollegaen min vet ikke at mannen hennes skal gå fra henne. Han skal flytte inn hos meg

Dagbok

Han mistet foreldreretten.

– Vi har siden sluppet å møte ham. Han ble derimot ikke dømt for overgrepene. Anmeldelsen stoppet opp, det fantes visst ikke nok bevis. Bevisene finnes, men de er ikke synlige for andre, men noe søsteren min og jeg må leve med dem.

Hun forsikrer at de tross alt har hatt det bra etter at de slapp fri fra ham.

– Selv om mamma gjorde sitt beste for å skape et nytt liv uten ham, kom hun seg aldri helt igjen. Da jeg var 18, døde hun av kreft. Heldigvis for oss er mormor og morfar helt fantastiske!

Julie understreker at hun egentlig er veldig flink til å tenke positivt.

– Jeg har blitt ekspert på å være takknemlig, for det finnes jo også uendelig mye å være glad for, sier hun.

– I denne samtalen ønsker jeg også å poengtere hvor utrolig det er at menn som våre far – og sikkert mødre også – slipper unna.

Når skriver hun en takknemlighets-dagbok.

– Blant annet er jeg takknemlig for lillesøsteren min, som står meg nær – selv om vi aldri prater om dette, og for besteforeldrene våre. De er våre engler i livet.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «Samtale i natten» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller


Denne saken ble første gang publisert 03/11 2024.

Les også