Se den prisvinnende fotoreportasjen
Slummens førstedame
Kontrasten til norske idrettshelter er enorm. OL-håp og syvbarnsmor Moreen Ajambo bor på seks kvadratmeter i kummerlige kår. Nå vil hun slå seg ut av slummen. Les den prisbelønnede reportasjen.
En av Ugandas beste boksere innså tidlig at den tøffeste kampen ville bli livet selv.
Da Moreen Ajambo (36) var fem år gammel, stod familien hennes brått uten sted å bo etter at morens siste, kortvarige samboerskap hadde tatt slutt.
Mor, Florence Nababbi, så ingen annen utvei enn å ta med seg barna og flytte inn under et av de rødrustne bølgeblikktakene i Katanga-slummen i Ugandas hovedstad, Kampala. Der satt hun lange dager i de trange smugene, mens hun tigget penger fra de forbipasserende. Få hadde noe å avse.
I et forsøk på å stille sulten dro Moreen ofte hjem til venner og bekjente av familien. Den ene halvbroren, Sulman-Solomon, var ikke like utadvendt som søsteren. Han ble heller hjemme.
En morgen fant de 13-åringen livløs på madrassen, død av underernæring. Moreen var bare seks år gammel da livet slo henne knockout første gang.
John T. Pedersen vant en pris for fotoserien «People in Katanga» under European Photography Awards 2023, i kategorien «People Photography - Enviromental». Bildene er de samme som medvirker i denne artikkelen.
Pedersen har fulgt bokseren Moreen Ajambo i flere år, og har også tidligere vunnet pris for fotografier av hennes liv. I 2019 vant Pedersen en pris i World Press Photo innen sportsfotografi for et bilde av av Ajambo som trener i Kampala.
Allerede som 9-åring begynte jentungen å jobbe for å bidra til husholdningen. Arbeidsdagen på den lokale kafeen startet klokken 06.00. Lønna var lusne 150 shilling, som målt mot dagens forhold tilsvarer 1500 shilling – cirka fire kroner.
Film ble hennes flukt fra hverdagen. Så ofte hun hadde mulighet snek Moreen seg inn på kinoen, en falleferdig bygning bestående av treplanker med sjenerøse sprekker og en enkel gardin foran inngangspartiet. Her kunne hun drømme seg bort i selskapet til amerikanske skuespillere. Rocky Balboa var den store helten.
Aids-rammet
Som 13-åring ble hun giftet bort til en 19 år gammel gardinselger. Det tok ikke lang tid før den sjalu og kontrollerende ektemannen slo henne første gang, ifølge Moreen. De fikk fire barn sammen i løpet av seks år, men i 2005 hadde hun fått nok. Moreen flyttet tilbake til moren og hennes nye mann i Katanga-slummen.
Snart banket døden igjen på døra. Stefaren hadde utviklet aids. Etter hans død avslørte en blodprøve at også moren var smittet. Det gikk raskt nedover.
Et par uker før moren døde, oppsøkte Moreen den lokale kinoen. Innimellom menneskene fikk hun øye på et ansikt hun gjenkjente. Det var den lokale boksehelten ved navn Mudde.
Katanga er et urbant slumområde lokalisert på en flomslette mellom Makerere University og Mulago Hospital i Kawempe Division i hovedstaden Kampala.
Området strekker seg omtrent 1,5 kilometer fra nabolaget Wandegeya til Kubiri, nær Bwaise.
Det er vanskelig å gi et nøyaktig tall på hvor mange som bor her, men anslag tilsier rundt 20 000 mennesker.
De kom i snakk. Moreen fortalte at hun gjerne ville begynne å bokse.
«Er du seriøs?», spurte han.
Hun nikket.
«Da blir du med meg», sa Mudde.
Bokseren tok henne med til en klubb i Katanga. Her fant Moreen et miljø hun hadde savnet. Klubbmedlemmene ble som en ny familie. Sportslig viste hun seg å være et talent som tok til seg trenerens instrukser på rekordtid.
Hennes første fight var mot en mannlig motstander under et gatestevne. Ikke mange av de frammøtte tilskuerne satset myntene sine på seier til Moreen.
– Jeg tapte kampen så det sang, forteller hun og lar latteren runge gjennom lokalet.
Tapet ga henne imidlertid bare økt motivasjon til å kjempe enda hardere.
Kamp nummer to ble kronet med seier.
Les også: (+) Dyrene var alene igjen i krigen - Frederik (39) fra Oslo dro til Ukraina for å hjelpe dem
Norsk forbilde
De tøffe fightene mot mannfolka herdet henne, og hun fikk snart et navn i Ugandas bokseverden.
I 2008 skulle hun opp mot en av de beste kvinnelige bokserne i landet under et stevne i Lugogo Arena. Ved innveiing viste vekta bare 47 kilo, fem og en halv kilo mindre enn motstanderen.
Moreen hadde oddsen imot seg, akkurat slik hun liker. Hun krummet nakken og entret ringen. Noen minutter senere var kampen vunnet – på knockout.
– Jeg husker da dommeren løftet armen min. Jeg var fylt til randen av stolthet og glede, sier 36-åringen.
Ikke lenge etterpå hentet Moreen ytterligere motivasjon da Norges egen «First lady» og tidligere verdensener, Cecilia Brækhus, besøkte Katanga.
– Cecilia har alltid vært et stort forbilde for meg. Hun fortalte at hun ønsket å støtte kvinnelige boksere. Jeg opplevde henne som svært engasjert i vår situasjon.
Ved hjelp av økonomisk støtte fra Brækhus ble det reist en skole ved siden av bokselokalet i Katanga. Moreens barn fikk nyte godt av tilbudet, noe som har gjort det litt lettere å konsentrere seg om boksekarrieren.
En karriere som foreløpig har gitt disse høydepunktene: VM-deltakelse i 2014, Afrikamester i 2018 og seier i det nasjonale mesterskapet i 2019 – der hun i tillegg ble kåret til beste bokser uavhengig av kjønn og vektklasse.
Hjerteslag
På spørsmål om hva som er hennes største styrke som bokser smeller det kjapt:
– Hjertet mitt. Og motet. Jeg er ikke redd for noen, frykter ingenting.
Det kommer godt med når hun nå slåss for å kvalifisere seg til
OL i 2024. Hver dag møter hun opp i Rhino Boxing Club med Paris som motivasjon.
Etter å ha besøkt de enkle klubblokalene, inviterer Moreen oss hjem. Vi beveger oss på leirunderlaget gjennom Katangas trange smug, langs den lille elva som slynger seg som en fortettet åre fylt av søppel og tomme plastflasker.
36-åringen hilser på flere av menneskene vi passerer, noen av dem med en kopp i hånda. Om de nyter svart te, en søt leskedrikk eller den lokale Waragi-spriten, skal være usagt. Smilene sitter i alle fall løst. Lydnivået er livlig, hvert hjørne har sitt eget lydspor.
Noen minutter senere stanser hun ved et inngangsparti dekket av plastforheng med blomstermotiv. Til venstre for åpningen står fire, bulkete metallkjeler stablet i hverandre. Matlagingen foregår utendørs.
Les også: (+) Slåsskjempen Magnus slo seg ut av slummen, men livet hans fikk en tragisk slutt
Siste sjanse
Her, på usle seks kvadratmeter, bor Moreen sammen med sine fem yngste barn i alderen 5-18. På grunn av plassmangel bor Patricia (22) hos en tante, mens Richard (19) bor litt her og litt der.
Under senga ligger to ekstra madrasser som hentes fram når kvelden kommer, slik at alle barna får en plass å sove. Det er barna hun tenker på når hun står opp klokken fem for å gjennomføre dagens første treningsøkt, halvannen times løpetur før frokost.
36-åringen blir ikke yngre. Hun vet at OL er hennes aller siste sjanse til å skaffe seg et navn utenlands, og samtidig et økonomisk springbrett ut av Katanga. Den eneste muligheten til å tjene penger ligger nemlig i kamper utenlands.
– Jeg ønsker å gi ungene et bedre liv. Når jeg er sliten og nær ved å gi opp, tenker jeg på dem. Jeg vil vise at alt er mulig, at de kan få til det de vil. Ved å gå foran håper jeg å bidra til å gi dem styrke og mot.
Katangas førstekjempe knytter nevene, henter frem smilet.
Håpet er det siste som faller.
Denne saken ble første gang publisert 29/08 2023, og sist oppdatert 29/08 2023.
