Norges nye superfly kan se langt inn i Russland

Stort nærmere en rocke­konsert i stadion­format kommer Luftforsvaret neppe når hangardørene går opp og «Viking» åpenbarer seg på hangargulvet omgitt av røyk og lys­effekter.

Viking er navnet på det nye P-8A Poseidon maritime overvåkingsflyet som landet på Evenes i slutten av februar. Flyet er det første av i alt fem, bygget på samme plattform som velkjente Boeing 737.

Men selv om den utvendige forskjellen er liten, er det lite som innvendig minner om et fly man reiser til Syden med. P-8 er spesialutviklet for å spore opp, følge – og i ytterste konsekvens angripe neddykkede ubåter.

Presse, forsvarsledelse og dignitærer er sluset gjennom en dobbel adgangskontroll på vei mot den digre nye plasthangaren på Evenes flystasjon. Den skal huse nykommerne frem til det permanente hangarbygget står ferdig i 2024.

Mørkt bakteppe

Overtagelsen av det første flyet er en viktig milepæl for Forsvaret. Datoen er 1. mars, og invasjonen i Ukraina har allerede pågått en snau uke når ankomsten markeres med både statsminister, forsvarsminister og sjefen for Luftforsvaret til stede.

Selv om bestillingen av de norske flyene ble gjort allerede for fem år siden, var det med konstateringen av et økt russisk trusselnivå som bakteppe. Bare noen år tidligere ble det vurdert å legge ned hele den norske kapasiteten med maritime overvåkingsfly.

I stedet valgte Norge å kjøpe nye fly for å samarbeide med amerikanske og britiske P-8A for å holde kontroll på den russiske aktiviteten med strategiske ubåter utenfor NATOs nordflanke som er tilbake på den kalde krigens nivå.

Idet røyken fra åpningssekvensen har lagt seg, understreker statsminister Jonas Gahr Stør at dagens markering skjer mot et mørkt bakteppe i Europa.

− Havområdene som omgir Norge er vitale for landets suverenitet, og P-8 blir et nøkkelverktøy for å dekke det økte behovet for å følge med. Vi er NATOs øyne og ører i Nord, forteller han.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

P-8 forflytter seg raskere enn forgjengeren P-3 Orion. Nye sensorer om bord gir et bedre oversiktsbilde. Evnen til å dele informasjon er også bedret.

– Jeg var bare åtte år gammel da de første Orion-flyene kom, sier statsministeren.

Da Olaug solgte leiligheten, fikk hun en overraskelse som snudde livet hennes...

– Videreføringen av den maritime overvåkingen bidrar til økt stabilitet og forutsigbarhet i nord,
legger han til.

Dobler effektiviteten

Kommunen Evenes profilerer seg på Facebook med «Her trives vi med å bo landlig». I et myrområde noen mil fra både Harstad og Narvik ligger flyplassen som kaller seg «Porten til Lofoten».

Fra utsiden av piggtrådgjerdet kan man skimte flyplasshotellet og en bensinstasjon, ellers ser man knapt bebyggelse som ikke tilhører Forsvaret eller Avinor.

Innbyggertallet på drøyt 1300 sjeler har holdt seg tilnærmet uforandret siden 2010, selv etter at Forsvaret trappet opp virksomheten. 1. januar i år ble QRA-beredskapen til F-35-flyene flyttet til Evenes.

Les også: «Finnmarksgeriljaen» er jegersoldatene Putins menn ikke vil ha etter seg

Når 5,2 milliarder kroner er brukt på infrastruktur til den nye flybasen innen 2025, vil den være arbeidsplassen til 500 forsvarsansatte og 300 vernepliktige soldater tilknyttet basene for P-8 og F-35. Evenes flystasjon blir den største arbeidsplassen i kommunen, der halvparten pendler inn fra nabokommunene.

Én av dem er sjefen for 333 skvadronen, Per Jørgen Tiller. Han har gledet seg lenge til dagen det første P-8-flyet skal vises frem. Han jobbet i fem år som navigatør og taktisk koordinator (TACCO) på P-3 Orion på Andøya før han ble med på den første delen av anskaffelsesprosjektet. I 2019 flyttet han til USA for utdanning på P-8.

Når dette leses, er de første fem besetningene klare til å overta flyene som ankommer.

Innsamling av informasjon

Det første flyet i den norske produksjonslinjen, «Vingtor», skal gjøres helt ferdig i USA med de norske spesialtilpasningene før det flys hjem. «Viking», «Ulabrann», «Hugin» og «Munin» flys til Evenes for å gi besetningene praktisk trening før de etter hvert returner til USA for spesialtilpasningene. Hva de innebærer, er foreløpig ikke spesifisert.

Luftforsvarets mål er at P-8 skal få såkalt initiell operativ evne fra sommeren 2023. Til neste år starter også den siste Orionbesetningen den 6–8 måneder lange konverteringen til P-8.

Les også: Slik er Norges hemmelige jakt på angrepsubåten NATO frykter mer enn noe annet

I mellomtiden fortsetter P-3 Orion med den maritime over­våkingen. Under test og evalueringsfasen det neste året er det ingen operasjonelle krav til P-8, selv ikke med det endrede forholdet til Russland. Men ifølge Tiller skal besetningene også trene på innsamling av informasjon.

– Uansett er innfasingen av P-8 kjærkommen. Jo før jo bedre. Ambisjonsnivået er at P-8 skal levere dobbelt så mye som Orion har gjort de siste 10 årene, sier han.

Ser inn i Russland

P-8 har samme marsjhastighet på drøyt 800 km/t som den sivile utgaven Boeing 737. Det er nesten 200km/t raskere enn den propelldrevne Orion-forgjengeren, og gjør det mulig å dekke langt større havområder på hvert tokt. P-8s likhet med sine Boeing-slektninger opphører når man klatrer om bord. P-8 er både et overvåkings- og kampfly.

Én ting er at tomvekten er økt med 20 tonn sammenlignet med passasjerutgaven på grunn av det forsterkede skroget og den militære utrustningen. Lasterommet er utstyrt med luker under buken som et bombefly for å kunne frakte torpedoer istedenfor bagasje.

I tillegg er det oppheng for Harpoon overflatemissiler under vingene.

Utsikt fra kabinen er det dårlig med, for vinduene er erstattet av en lang rekke med radar- og sonarkonsoller, både for ubåtjakt og signaletterretning.

Mens Orion-besetningene rutinemessig utfører spaningsoppdragene i 60 meters høyde over havflaten, vil sensorene på Poseidon gjøre dem i stand til å løse oppdrag fra 10 000 meters høyde.

Les også: Norges nye superfly har et spesielt symbol på halen

Her oppe får sensorene større rekkevidde mens mikrobølgeradaren gir et detaljert oversiktsbilde av alt som rører seg på overflaten over store områder, og kan oppdage ubåtperiskop på lang avstand.

AN/APY10 radaren har så lang rekkevidde at den også kan gi høyoppløste radarbilder av objekter langt inn på land mens man selv ligger lovlig utenfor territorialgrensen.

– Ved å fly høyt slipper man dessuten turbulens. Arbeidsmiljøet blir som å sitte i en 737 uten høy støy og vibrasjoner. Man blir mindre sliten og holder seg dermed skjerpet lengre på lange tokt, sier Tiller.

Tredoblet pris

Han legger til at man fortsatt skal kunne operere det tunge jetflyet i 60 meters høyde når det er påkrevet. Både skrog og vinger har flere bærebjelker og rammer i militærutgaven, og aluminiumshuden er halvannen ganger så tykk for å gi økt styrke.

I tillegg er flyet utrustet for tanking i luften. Det er også utrustet med syv ekstra drivstofftanker i resten av lasterommet. Det gir en rekkevidde på over 7000 kilometer eller utholdenhet til 10 timers kontinuerlig patruljering.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Modifikasjonene gjør at den militære versjonen tar fire ganger så lang tid å bygge, og prisen er nesten tredoblet sammenlignet med en sivil 737.

Flygende torpedoer

Å jakte på neddykkede ubåter fra luften over enorme havområder minner om å finne den berømte nåla i høystakken. Også den oppgaven kan P-8 løse fra stor høyde. Bak i kabinen står stativene med sonarbøyer og utskytningsenhetene med trykksluser som hver kan droppe 10 bøyer i rask rekkefølge.

Ny sonarbøye-teknologi gjør at de kan slippes med fallskjerm fra den høyden man ønsker. Ved hjelp av innebygget GPS får man en nettverkstriangulering av de akustiske signalene som gir en svært nøyaktig posisjon av objekter under vann.

I tillegg til å få et bedre oversiktsbilde enn tidligere, kan også informasjonen fra sensorene nå deles med andre i sanntid. Det gir en helt ny måte å samarbeide på med F-35, fregatter, ubåter og andre kapasiteter.

Les også: (+) Flaggermusflyet er en usynlig dommedagsmaskin

Foruten to piloter, består besetningen av tacco med assistent, to sonaroperatører og to radar/elektronisk avlyttingsoperatører. Som «Tacco» er det Per Jørgen Tiller som legger opp oppdragsprofilen når de maritime overvåkingsflyene drar på ubåtjakt i Norskehavet og Barentshavet, også i samarbeid med de amerikanske og britiske Poseidon-flåtene.

Kabinen inneholder seks konsoller som kan ha forskjellige oppgaver.

Trygg avstand

For ubåtjegerne kan det i fremtiden bli for risikofylt å fly lavt over havoverflaten i en krigssituasjon for å jakte på fienden. Egne forsvarsmissiler som kan avfyres gjennom torpedorørene vil gjøre ubåtene i stand til å skyte ned fly og helikoptre som forfølger dem.

Utviklerne av Poseidon har derfor lagt vekt på at flyet skal kunne løse oppgavene sine fra trygg avstand.

Foreløpig er det bestemt at den norske varianten får standard MK54 anti-ubåt torpedoer som skal droppes fra lav høyde. Men P-8 kan også utrustes med en GPS-styrt variant av torpedoen som benytter et sett med vinger for å fly ned til havoverflaten på egen hånd fra stor høyde før den peiler seg inn på målet.

I februar var det for øvrig 80 år siden «Catalina-avdelingen», forløperen til 333-skvadronen, ble opprettet i Skottland for ubåtpatruljering og ilandsetting av agenter langs norskekysten. Det første flyet i den norske P-8 produksjonslinjen er oppkalt etter «Vingtor» som var 333-skvadronens første Catalina-fly.

Nå er målet å være fullt operative med fem fly og ti besetninger i 2025, samtidig som F-35 blir fullt operativ.

Les også: Beklager, vi visste ikke at flyet var usynlig

En av disse blir Norges nye stridsvogn

«Finnmarksgeriljaen» er jegersoldatene Putins menn ikke vil ha etter seg