Forsvarer grensa i nord
«Finnmarksgeriljaen» er jegersoldatene Putins menn ikke vil ha etter seg
Reindriftssame og skarpskytter. John Anders Hætta er en av de 3000 soldatene som skal gjøre et angrep på Finnmark til en forferdelig vanskelig oppgave.
John Anders Hætta (44) kan Finnmarksvidda. Dette er hans rike. Et rike han ikke gir fra seg frivillig.
Reindriftssamen fra Láhpoluoppal er sersjant, lagfører og skarpskytter i «Finnmarksgeriljaen» – HV-innsatsstyrken Ida & Lyra på Garnisonen i Porsanger. Helt siden han var guttunge har han jobbet med å passe familiens reinsdyr langt inne på Finnmarksvidda.
Lav vintersol kaster gyllent lys over høydedragene. Scootersporet leder opp gjennom krattskogen noen høydemeter før den endeløse hvite vidda åpner seg.
Fryser hver dag
Kulda henger som et teppe over det stivfrosne landskapet omtrent midtveis mellom Karasjok og Kautokeino. Luften rundt John Anders kondenserer til iskrystaller og danner små regnbuer. Er man her for første gang blir man slått av hvor ugjestmildt og vakkert landskapet er på samme tid.
– Når frøs du sist?
John Anders fisker frem kikkerten fra det værbitte lærfutteralet.
– Jeg fryser nesten hver dag, svarer han mens han lokaliserer noen gråhvite prikker i horisonten.
– Men ikke så mye som deg, flirer han.
kork» i scooterløypa også.
Spydspisser
Det rutinerte blikket tilhører en skarpskytter som kan treffe mål på størrelse med en håndball på opptil 600 meters hold. Ubevisst kniper han igjen det venstre øyet også når han snakker.
Det eneste som bryter med det tradisjonelle inntrykket av en garvet vinterkriger, er det rosa etuiet til smarttelefonen. Men også det har sin hensikt.
– På den måten er den lettere å finne hvis den faller i snøen, forklarer han.
Prikkene langt der borte er de ytterste streiferne i reinsdyrflokken hans. Fargen på pelsen er nesten identisk med den gråhvite vinterkamuflasjedrakten hans. Beiteområdet til John Anders er stort nok til at det tar en hel dag å nå rundt med snøscooter.
– Men da må du ikke stoppe opp, legger han til.
Både han og makkeren Gjermund Thomassen har en MP-7 maskinpistol over skulderen. I tillegg klemmer John Anders en HK 417 skarpskytterrifle rutinert fast til scooteren med kneet mens han kjører.
Begge er jegersoldater i HV med ferdigheter som gjør dem skikket til en svært spesiell tjeneste: Å klare seg på egen hånd i lengre tid bak fiendens linjer. De to gjør ikke mye av seg, men er to høyst reelle spydspisser ved et eventuelt angrep over grensen til Finnmark.
Deres lokalkjennskap, korte reaksjonstid, evne til å klare seg på egen hånd og utnytte terrenget, kan ikke uten videre erstattes av kanoner, stridsvogner eller helikoptre. Når de er ute i felt, kan intet buskas anses som ufarlig for en fiende.
Lokalkjent
De er kort sagt jegersoldatene Putins menn ikke vil ha etter seg.
Samtidig er de svært lokalkjente veivisere for allierte styrker som skal komme Finnmark til unnsetning i en krisesituasjon.
Innsatsstyrken tilhører HV-17 som dekker hele Finnmark. De 2000 heimevernssoldatene har ansvaret for et landområde som er ti prosent større enn Danmark. Av dem er 200 tilknyttet innsatsstyrken Ida & Lyra som stiller høye opptakskrav.
De øver også langt mer enn regulære HV-soldater. Styrken er satt opp med snøscootere og sekshjuls terrengkjøretøy, foruten tyngre våpen som rekylfrie kanoner.
Investerer milliarder
Vi Menn var med Hætta og Thomassen på patrulje i 2018. Siden den gang har situasjonen blitt langt mer alvorlig etter Russlands invasjon av Ukraina.
– For oss er det fortsatt «business as usual», men med noen mindre tiltak, forteller sjefen for Finnmark landforsvar, oberst Tomas Beck.
Han legger til at tjenesten er blitt mer skjerpet der alle kjenner på alvoret. For å ta opp bekymringer blant mannskapene har avdelingene lagt opp til samtaler mellom vernepliktige og befal.
– Men de pårørende hjemme er nok mest bekymret, sier Beck.
Nå er fokuset på jobben man faktisk skal utføre i en krisesituasjon.
I tillegg til langt flere soldater, investeres det milliarder i bygg og anlegg, kjøretøy og våpen i nord.
HV-17 er det eneste av landets heimevernsdistriktet som grenser mot Russland. Det er også det best utstyrte, og inngår under samme kommando som resten av hærstyrkene i Finnmark landforsvar.
Foruten HV-17, består det av Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) og Porsanger bataljon. GSV ble forsterket med Jegerkompaniet i 2018 som en egen hærstyrke, i tillegg til kompaniene som overvåker selve grensen. Det er tungt utrustet med blant annet terrengkjøretøy og anti-panser våpen, og innebærer en betydelig økning i den militære stridsevnen til GSV som i dag totalt teller ca. 800 soldater.
Les også: (+) Atle og Fredrik lurte tyskerne i flere år. Så tok de seg en kaffepause de skulle angre på
Finnmark landforsvar er etablert ved Garnisonen i Porsanger og har ansvaret for helhetlig planlegging og ledelse av landoperasjoner i Finnmark. Utnyttelse av ressurser på tvers av forsvarsgrenene og samvirke med hele Forsvaret er et prioritert område.
Finnmark landforsvar består av Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), Porsanger bataljon og Finnmark heimevernsdistrikt (HV-17). Per i dag kan oppunder 3000 soldater stille i uniform på kort varsel.
Etter den kalde krigen ble Finnmark landforsvar nedlagt i 1995. Etterfølgeren Finnmark regiment ble også nedlagt i 2002. I 2017 vedtok Stortinget å gjenopprette Finnmark landforsvar.
Materiell enhetene er oppsatt med er blant annet:
* Stormpanservogn CV9030N
* Beltevogner
* Lette Polaris terrengkjøretøy
* Snøscootere
* Javelin panservernmissil
* Carl Gustav 84mm rekylfri kanon
* 40mm granatkaster
* 12,7 mm mitraljøse
3000 soldater
Porsanger bataljon ble etablert i 2020. I dag er den halvveis i løpet mot full oppsetning og utgjør drøyt 200 soldater. Dette er en kavaleribataljon som skal gi god effekt mot større styrker som beveger seg langs veiaksene.
I dag er den utrustet med CV90 stridsoppklaringsvogner i en variant med større sensorpakker. I tillegg er bataljonen satt opp med skarpskyttere og bombekastere. Et mobilt missil-luftvernsystem på beltekjøretøy er under utvikling på Kongsberg med levering til Brigade Nord og Finnmark landforsvar de nærmeste årene.
Fra før har Brigaden i Nord-Norge fått mobilt luftvern med AMRAAM-missiler montert på Humvee terrengbiler.
I alt kan nær 3000 soldater stille i uniform i Øst-Finnmark i løpet av få timer. I tillegg er en innsatsstyrke fra HV-08 i Agder og Rogaland øremerket for innsats i Finnmark, og kan flys opp på kort varsel.
Heimevernet i Finnmark slet tidligere med rekrutteringen, men er bygget opp de siste årene takket være en egen førstegangstjeneste for ungdom fra Finnmark. HV-17 er en prioritert avdeling og utrustes med våpen på lik linje med hærstyrkene.
– Heimevernet er selve rosinen i pølsa når det gjelder lokalkjennskap, forteller Beck.
Han legger til at HV-17 har en god forankring i lokalbefolkningen, noe som er tydelig når flere av områdesjefene stiller i samekofte når det er høytid. Både når det gjelder de geografiske kunnskapene og kjennskap til lokale ressurser, er dette et betydelig løft.
Uveisomt
Mens flere militære forskere og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener at dagens konsept for å forsvare Finnmark er urealistisk, har Beck en annen oppfatning.
– Ideen stammer fra den kalde krigen da den sovjetiske hæren hadde enorme ressurser. Man skal fortsatt ikke undervurdere en motstander, men de russiske soldatene er ikke tre meter høye.
Han argumenterer med at det er begrenset hvor store styrker man får utnyttet i uveisomme Finnmark.
– Fra grensen ved Storskog til Alta er det 500 kilometer langs veien. Selv i fredstid kan det være krevende å kjøre strekningen om vinteren, og vi har muligheten til å angripe veiene fra terrenget. I Ukraina har vi sett hvor viktig forsyningslinjene er for en militær operasjon, sier Beck, som har troen på at det er mulig å holde landsdelen til NATO-forsterkningene kommer.
Han legger til at det er krevende å forsvare, men samtidig forferdelig vanskelig å angripe Finnmark.
– Men jobben er ikke å vinne en krig, men å sørge for at det ikke blir krig.
Gjør som rypa
Selv om de fleste vil anse deltidsjobben som skarpskytter på Finnmarksvidda vinterstid som krevende nok, hevder John Anders Hætta at de 30 årlige øvingsdøgnene rett og slett er en slags ferie og avkobling.
– Ikke for å virke overlegen, men å være i felt for innsatsstyrken er nesten som å gå en tur i parken for meg, sier han med overbevisning.
Den såkalte turen i parken innebærer å gjøre som rypa: Grave seg ned i snøen og ligge i dokk under en jervenduk sammen med makkeren, gjerne over et døgn. I tillegg til å holde varmen uten å gjøre opp ild, skal man være øyne og ører for større enheter, foruten å ta ut eventuelle mål uten å bli oppdaget, eller lede artilleri eller flyangrep.
Uansett blir det neppe en tur i parken å skulle slåss mot ham.
Les også: (+) Fikk tilslaget til gi-bort-pris – Tirpitz-vraket ble en gullgruve
