vond hemmelighet:
Vildes pappa gledet seg aldri til jul – en dag fortalte han hemmeligheten sin
«Pappa, hvorfor gleder ikke du deg til jul?» spurte lille Vilde da huset sto julepyntet og ribben luktet godt. Svaret hans kom mange år senere.
Ved et kafébord på Solsiden, Trondheim, høsten 2013: Han har holdt på hemmeligheten sin i 40 år, og han har ikke tenkt å si noe denne kvelden heller. Odd Werner Hansen (i dag 56) er sammen med den nest eldste datteren sin som studerer i Trondheim.
Praten går lett, og hun spør om råd angående en venn. Hun er irritert over at denne vennen ikke klarer å ta seg sammen. Odd Werner gir ikke datteren den støtten hun ønsker. Han vet at ting ikke alltid er som det ser ut til. Mange bærer på tung bagasje uten å ha fortalt det til en levende sjel. Dette sier han til datteren.
«Jeg vet det er sånn fordi jeg har opplevd det selv», legger han til – og angrer i samme sekund.
Han vet at datteren ikke kommer til å gi seg før han forteller hva han bærer på.
Datteren krever å få vite. Ansiktet hennes gløder. Hun er opprørt. Hva er det pappa har holdt hemmelig for oss?
Men det går aldri an å forberede seg på sjokket hun snart skal få.
«Denne historien tåler du ikke …», sier han.
«Prøv meg!» svarer hun bestemt.
Etterpå sitter en far og en datter på hver sin side av et lite kafébord og gråter.
Les også: Jenny er 11 år og driver med håndball, hest og klarinett. Så rakner livet
Redd Kona vil gå
Trenger du noen å snakke med?
Kontakt Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep. Send mail til [email protected] eller ring 23 31 46 50.
Odd Werner vet at han nå må fortelle resten av familien hemmeligheten sin. På toget hjem fra Trondheim til Oslo har han mange sakte timer å grue seg på. Inni ham er det bekmørkt av angst og selvforakt.
Tog gir dessuten flashbacks til en annen togtur, til et annet land, for mange år siden. En togtur så fylt av angst at han flere ganger måtte kaste opp på det trange vogntoalettet med skarpt, gult lys over doskålen.
Mest av alt er han redd for at kona gjennom 20 år, Lise, skal gå ifra ham når hun får vite.
Det er han helt sikker på at hun kommer til å gjøre.
Det går bedre enn han fryktet. De fire døtrene hans, to fra første ekteskap og to sammen med kona Lise
Bratland Hansen (52), lytter til historien hans.
Gjøvik, julen 1972: Odd Werner gleder seg til jul, slik alle niåringer gjør når huset julepyntes og fylles med forventning og de deiligste dufter av granbar, pepperkaker, appelsiner og juleribbe.
Uønsket julebesøk
Familien har fått besøk av «Tyskeren», en ny venn foreldrene har truffet. De har ikke hatt venner på besøk hjemme siden faren ble tatt for underslag for noen år siden. Odd Werner er glad for å se pappaen smile igjen, briljere med tyskkunnskapene sine og le så han slår seg på låret sammen med Tyskeren. Den litt fjerne og innesluttede faren virker nesten lykkelig. Moren er også glad for å få mer liv i huset og serverer med glede Tyskeren den norske julematen. Den eldste sønnen deres er ute av rede, og 19-åringen er lite hjemme. Det er som oftest bare henne, ektemannen og lille Odd Werner i huset.
De bestemmer at Tyskeren skal sove sammen med Odd Werner på gutterommet. Det ligger vegg i vegg med deres eget. Moren rer opp på den skotskrutete sovesofaen med uttrekkbar feltseng.
Midt på natten våkner Odd Werner av at han kjenner noe stort og hardt mellom bena. Tyskeren puster og stønner høyt. Guttungen forstår ikke hva som skjer. Han er livredd, men han klarer ikke si noe.
«I love you», sier Tyskeren og tørker opp etter seg med et papir fra Kleenex-pakken han har lagt på nattbordet.
En slik Kleenex-pakke er en av mange små ting som for resten av livet skal vekke flashbacks og assosiasjoner når som helst.
Overgrepene gjentar seg hver juleferie. Det blir en tradisjon at Tyskeren feirer jul med den lille familien.
Bare tanken på rutemønsteret med de sterke fargene i sovesofaen vekker avsky hos Odd Werner. Han gruer seg flere måneder i forveien før jul, for han vet hva som kommer. Mens mamma pynter med røde duker, engler og lysestaker, og pappa plystrer lykkelig på en tysk julesang, bygger angsten seg opp i skolegutten. Han lurer på om foreldrene kanskje er med på dette? De må jo ha hørt noe gjennom de tynne veggene? Odd Werner forblir taus om hva som skjer når julekvelden er over og alle lys er slukket. Han er redd for å ødelegge for faren som endelig har fått en kamerat. Redd for at de skal si at han er med på det selv. Redd for at noen skal tro han er homofil. Homofobien er stor på 70-tallet. Homofile blir mobbet og utfryst.
Odd Werner er redd og handlingslammet.
Foreldrene ser bare den snille mannen som overøser sønnen deres med gaver fra Tyskland, rufser ham i håret og kysser og klemmer. Ingenting får varsellampene til å lyse.
Etter at tennene er pusset og sovesofaen dratt ut, følger ventingen.
Tyskeren ligger helt stille til lydene fra foreldrerommet ved siden av er stilnet. Tiden det tar, er uutholdelig. Tiden etterpå enda verre.
Odd Werner endrer drastisk adferd etter at overgrepene starter. Han blir bråkemakeren i klasserommet, havner i slåsskamper, tømmer kronespill, dropper lekser og sager ned epletreet til en lærer han ikke liker. Foreldrene fortviler, og faren klapper til ham når han blir sint nok. Moren gråter eller går imellom dem.
Ingen spør hvorfor han er så utagerende.
Foreldrene sender ham på en dannelsesreise. Til Tyskland! Odd Werner er 13 år og må tilbringe to uker hos sin egen overgriper! Han forsøker å nekte, sier at han må trene til fotballkampene sine, til skisesongen som kommer – han prøver alt han kan å komme unna. Det går ikke.
Tyskeren venter smilende og begeistret på ham på perrongen da han ankommer München togstasjon. Odd Werner har spydd seg tom flere ganger allerede.
Etter dannelsesreisen, som ble et 14 dager sammenhengende mareritt, mister Odd Werner all tillit til foreldrene, til autoriteter – ja, til de aller fleste. Han liker ikke å knytte seg til noen. Mestring i idrett blir hans overlevelsesstrategi.
Skitreneren blir en viktig bauta i livet hans. Han ser talentet og sier til Odd Werner at om han trener mer strukturert, kan han bli så god han bare vil. Tenåringen bruker all sin tid på trening. Når Odd Werner får på seg startnummer, da blir han en ustoppelig villmann.
Han blir den sterkeste i klassen, flørter med jentene og er populær i guttegjengen. Men inni ham hjelper ingenting mot frykten, kvalmen over hva som foregår – og hatet mot egen kropp.
Han utvikler spiseforstyrrelser og anoreksi. Heller ikke da får noen mistanke om at noe er forferdelig galt.
Det er først når han blir stormforelsket i jenta med Catalina-jakken i badekiosken, hun som alle gutta vil ha, at livet tar en ny og bedre vending.
Les også: «Hvem er morfar», spurte William (3). Det ble starten på en utrolig historie
«We are lovers!»
Gjøvik, julen 1980: Odd Werner er 16 år, topptrent og dyrker sin altoppslukende første kjærlighet til jevngamle Runa med det nøttebrune håret. Hun er en fast gjest rundt spisebordet hos familien. Alle liker Runa. De får sove på samme rom.
Huset dufter av julegran, men Odd Werner er kun hjemme når Runa er med. Ellers suser han i skisporene. Tyskeren er på sitt årlige besøk. Da han blir gitt et annet rom enn vanlig, sier han sint til Odd Werner da ingen andre hører det:
«We are lovers. Don't forget that!»
Så lurer han på hvorfor Odd Werner har fått seg kjæreste, siden han jo egentlig er homofil!
«I'm not a homo. Go away!» svarer 16-åringen med tydelig stemme. Det er som om Runa har gjort ham sterkere. Han sier også til overgriperen at det han gjør, ikke er naturlig, og at han må gi seg.
Men angsten, skammen og selvhatet gir seg ikke selv om han klarer å fri seg fra Tyskerens fysisk.
Unggutten er blitt en av landets beste på ski. Men samme hvor mange renn han vinner, føler han seg aldri bra nok.
Odd Werner gifter seg og må ha Tyskeren til stede i sitt eget bryllup. Da faren hans dør, kommer mannen i begravelsen. Moren ber ham kjøre Tyskeren til Gardermoen etterpå. Masken er vond og vanskelig å bære.
De setter seg i bilen. Taushet. Etter 60 minutter sier Tyskeren:
«Did you tell anybody about our love?»
Odd Werner bråbremser og svinger inn til siden, og han skriker at det Tyskeren har gjort ikke har NOE med kjærlighet å gjøre – det er MISBRUK. Han ber overgriperen holde kjeft til de når flyplassen, om han har lyst til å leve videre.
De skilles i taushet. Det er siste gang Odd Werner må se mannen som har ødelagt så mye av livet hans.
Da Odd Werner har sluppet den 40 år gamle vonde hemmeligheten sin, er det ingen som reagerer slik han fryktet. Tvert imot. Kona Lise og døtrene hans forstår nå mer av ektemannen og pappaen sin. Hvorfor han hele tiden har jaget etter bekreftelser og aldri vært fornøyd med noe ved seg selv. Sinneutbruddene. Hvorfor han plutselig ofte kunne få det mørke draget over seg. Og hvorfor han aldri gledet seg til jul. De er der for ham og elsker ham like mye som før.
Nest yngste datter, Vilde Bratland Hansen (26), er 20 år da pappa forteller. Hun får et særlig behov for å gå dypere inn i pappas historie. I høst ga hun ut boken Pappas hemmelighet.
Etter at Odd Werner endelig klarte å dele historien sin, ble det viktig for ham å konfrontere overgriperen. Tyskeren innrømmet at det skjedde, men innså ikke alvoret.
– I dag er jeg endelig kvitt skammen. Særlig slet jeg med det at jeg ikke stoppet overgrepene. Jeg var redd det betydde at jeg hadde vært med på det.
Les også: (+) Da Lise sa hun ville skilles, stengte ektemannen Ludvig seg inne med en hagle. Det forandret livet deres for alltid
Den sterke pappaen
Å stå frem har vært 99 prosent positivt for ham.
– Det beste er alle de jeg hjelper med min historie. Det er målet mitt med åpenheten og denne boken, sier Odd Werner, som ofte blir stoppet eller oppsøkt av mennesker som takker ham og forteller sin egen historie.
– Da jeg var gutt, trodde jeg at jeg var den eneste i verden, i alle fall den eneste på Gjøvik, som opplevde seksuelle overgrep. Nå vet jeg bedre. Dessverre, får en si.
Les også: Kristine (16) ventet på mensen – men fikk i stedet en sjokkbeskjed
Odd Werner understreker at han tross alt har vært heldig som har hatt, og har, gode mennesker rundt seg.
– Om man skal fortelle noe slikt, er man helt avhengig av å ha noen som står der med deg, tar imot historien – og tror på deg. Man er så sårbar, sier han stille og fortsetter:
– Jeg hadde en mamma som elsket meg betingelsesløst. Pappa var mer fjern, men ville meg ikke noe vondt. Ofte har jeg tenkt på om de burde forstått hva som foregikk, men jeg bebreider dem ikke. Det var lite kunnskap om seksuelle overgrep på den tiden.
For jentene sine er Odd Werner fortsatt den sterke og veltrente pappaen. De må bare lage en ny fortelling om ham inni seg. En fortelling som gjør vondt, men som de hjelper ham å leve med.
Han har nylig klart å begynne i terapi, og det hjelper ham mye.
Og snart er det jul.
Odd Werner har håp om han kan klare å glede seg denne gangen.
Kilde: Boken «Pappas hemmelighet» og samtale med Vilde Bratland Hansen og Odd Werner Hansen.
