SE HVORDAN DET GIKK MED «INGEN SKULLE TRU»-DELTAGEREN
Jon (81) skulle feire enda en jul alene. Så fikk han en uventet telefon
NRK-profil Oddgeir Bruaset forteller hva som skjedde da kameraet ble slått av.
Da den pensjonerte bonden Jon Skaar delte livsvisdom i NRK-programmet Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, ble en kvinne så grepet at hun ringte ham.
Jons liv som «einstøing» tok en brå vending.
Innerst i Fyksesund, en veiløs, milelang sidearm av Hardangerfjorden, bodde Jon Skaar hele livet på gården Skåro, 360 meter over havet.
- Bonde, boksamler og treskjærer Jon Skaar var i over 20 år eneboer på den veiløse gården Skåro, ved bygda Botnen i Fyksesundet på nordsiden av Hardangerfjorden.
- Gården har vært i slektens eie siden 1600-tallet, og omfatter 30.000 dekar.
- Jon valgte å bli boende på gården så lenge han kunne, på tross av at det kunne gå uker og måneder uten at han så folk.
- I slekstreet hans finnes haugianere, prester, journalister, en biskop og ordførere/stortingsmenn, som alle bidro til gårdens rikholdige boksamling. (Kilde: Wikipedia)
NRK-profil Oddgeir Bruaset forteller med stor innlevelse om portrettet han laget av Jon i 2007.
Isolert i uker og måneder
– Jon bodde alene på Skåro i mange år etter at søstrene hans hadde flyttet og stiftet familie i nabobygdene. Det kom mange invitasjoner om å flytte etter, men han takket høflig nei, sier Bruaset til klikk.no.
Hvis Jon skulle hjemmefra måtte han ned en bratt sti og ut i båt. Og det skjedde ikke ofte.
- Før han gikk av med pensjon i 2014, rakk NRK-profil Oddgeir Bruaset å lage 12 sesonger av serien.
- Bruaset reiste land og strand rundt, opp mot 200 dager i året.
- Før han startet opptak gikk han gjennom et manus med de han skulle interjvue, basert på research og telefonsamtaler,
- Første dagen var det ikke intervju i det hele tatt, men småprat for å bli kjent.
- De første spørsmålene på kamera kom neste deg. Hvis folk gikk i stå kunne de ta spørsmål på nytt.
- Han sier at ulempen med denne metoden var at han kanskje gikk glipp av noen spontane ting, men han synes likevel resultatet ble mer informativt og ble mindre til byrde for vertskapet.
En gang i året dro han til bygda Øystese for å klippe hår og skjegg.
Han fikk levert post og varer en gang i uken om sommeren. Om vinteren frøs fjordarmen og isen var utrygg.
På sine eldre dager kunne han bruke to timer på å gå fra brygga og opp til huset. Jon levde i lange perioder isolert fra omverdenen.
Bruaset og hans to medhjelpere brukte helikopter for å komme seg til Skåro.
Da NRK-teamet var på besøk hadde Jon kvittet seg med sauer og geiter for lengst.
– Jeg bærer ved, fyrer i ovnen, lager middag og kaffe. Leser, filosoferer og løser verdensproblemer, sa den gamle bonden.
Jon fikk på daglig basis selskap av noen halvtamme mår, som han matet og som tok seg av plagsomme mus.
– Jon sa at han opplevde julekvelden som den tristeste i året, da strømmet alle minner på, og han la seg tidlig for å få det overstått. Men han ville ikke flytte. Han var redd for å mistrives, og han ville ikke svikte slektsgården, sier Bruaset.
Les også: Skolens festsal var rigget som pokerklubb
Ikke interessert i TV
Jon kom fra en ressurssterk familie der flere havnet høyt på strå.
Den første ordføreren i Kvam kommune vokste opp på gården og ble stortingsmann, og sønnen hans ble også ordfører og stortingsmann. Broren til Jons bestefar var biskop i Nidaros.
Gården hadde et rikholdig bibliotek som ble flittig brukt.
Bruaset ble imponert over Jons store kunnskaper og vidsyn.
– Han leste mye fordi han ville gjøre seg opp sin egen mening. Mange som så programmet kommenterte at dette var en klok mann. Samme hva han sa, var det ord til ettertanke.
- Bruaset fikk ideen til serien på 1990-tallet: -Skal tru at det bor mange folk der ute som lever et helt annet liv enn oss, og som folk flest ikke aner noe om.
- - NRK-ledelsen sa at det ikke går an å lage konkurransedyktige programmer som handler om vanlige folk. Jeg maste, og viste bilder av Kjeåsen og veien opp. Da fikk jeg spørsmål om å lage seks programmer, sier Bruaset.
Bruaset sier at Jon hadde glimt i øyet, og at han kanskje savnet noen å fleipe med. Men samtidig ble ungkarstilværelsen en livsstil.
– TV 2 var der før oss og hadde med seg en TV til ham. Men TV'n sto fortsatt innpakket i emballasjen på stua. TV var noe han ikke brydde seg om, bøker var hans medium.
Les også: (+) Sølvtyv ble styremedlem i gruveselskap
Fullstendig fengslet
– Du skulle hatt noen å dele livet med? spurte Bruaset i programmet.
– Ja, men hvem ville dele et liv her oppe i dag?
– Du har valgt plassen fremfor kjærligheten?
– Eller plassen har valgt meg, svarte Jon.
Da episoden med Jon ble vist på NRK, ble en 40 år gammel kvinne fra Røyken, Anne-Marie Brekke, «fullstendig fengslet».
Hun ringte Jon. Han svarte høflig, og det ble etter hvert mange telefonsamtaler.
En dag var det Jon som ringte Anne-Marie. Da skjønte hun at han satte pris på kontakten, og hun dristet seg til å spørre om hun kunne få besøke ham.
– Så kom hun en sommerdag med fullpakket ryggsekk opp den bratte stien. De fant tonen og hun ba ham fortelle om livet sitt. Hun var der i tre døgn og nøt hvert minutt. Da hun skulle reise spurte hun om hun også kunne komme dit og feire jul. Da lyste han opp.
- I 2009 ble Jon spurt av avisen BT om han hadde hatt kjærester.
– Det har førekome, men er blitt med forsøket.
– Fordi du ikkje fann den rette?
– Kanskje, kanskje ikkje. Eg trur at tida var ute for den slags her oppe, svarte han.
- BT besøkte også Jon i 1993: "Ei syster budde ilag med Jon på Skårp til for to år sidan. Då fekk ho nok av einsemda og flytta", skrev BT.
- Da avisen Hardanger besøkte Jon i 1989 bodde hans søster Målfrid, fortsatt på gården.
- Han var visstnok bare én gang i utlandet: En tur til Syd-Frankrike med nevø Nils Skaar som arvet gården Skåro.
Anne-Marie kom tilbake den mørkeste dagen i året. Fjorden var fortsatt isfri.
Hun hadde tre fullpakkede ryggsekker med julemat, julepynt og gaver. På julekvelden duftet det av pinnekjøtt, det var hvit duk på bordet, levende lys, det fineste bestikk og servise.
Da så hun at øynene hans ble blanke og at tårene kom.
– Men det var ikke på grunn av ensomhet. Det var på grunn av takknemlighet. Da hun reiste fjerdedagen sa han «nå har du gitt meg den beste julen jeg har hatt siden jeg var liten gutt». De ble enige om å feire 17. mai sammen.
Rett over nyttår ble Jon såpass syk at han måtte fraktes med helikopter til Voss. En måned senere ble han overført til et sykehjem.
Les også: Spritkongen av Hardanger
Glad i mennesker
Jon Skaar døde 16. mai 2013, samme dag som han skulle ha møtt Anne-Marie Brekke.
Bruaset sier at Anne-Marie ikke hadde økonomiske motiver for å oppsøke Jon.
– Hun visste at han hadde skrevet testamente. Hun gjorde det for å glede et at annet menneske som kjente seg ensomt. Og fant selv glede i det.
– Jon var veldig vis. Han var interessert og glad i mennesker, sier Anne-Marie Brekke til klikk.no.
– Siden han levde på et øde sted var det kanskje ekstra koselig å få besøk. Men han var ikke ukritisk til all slags besøk. Han sa at det kommer an på hvem som kommer.
– Hvordan opplevde han å bli kjendis?
– Jeg tror han syntes det var hyggelig å komme i rampelyset fordi han følte på at han ikke hadde fått nok skolegang og utdanning. Han var stolt av forfedrene sine som hadde vært stortingsmenn og prester. Men dette var aldri noe tema, for han skulle følge opp slektsgården. Han var jordagutt, sier Brekke.
Følg med på Klikk.no fremover for å lese om hvordan det har gått med flere av menneskene vi husker best fra «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» .
