NRKs Roger Sevrin Bruland
NRK-Rogers nye liv: – Det er godt å skifte gir nå
Han har rapportert fra pandemien i Europa, og stått ved fronten i Ukraina på direktesendt TV. De siste årene har vært langt fra rolige for mannen som egentlig skulle bli historieprofessor. Nå venter et nytt liv hjemme i Utvik.
Stedet er Vestnes Seniorakademi. I dag er det publikumsrekord, og stolene er fylt med spente pensjonister. På scenen står Roger Sevrin Bruland.
Budskapet han har med seg er alvorspreget, men han fortelle med et engasjement og et knippe humor.
Spol tilbake tre tiår, og den samme mannen løper rundt i nabolaget i Utvik og selger den nyeste utgaven av Utvikposten. Det som hadde vært en 4H-oppgave ble til hans første jobb.
På dette tidspunktet har ikke tenåringen Roger noe mål om å bli utenrikskorrespondent for NRK. Han skal nemlig bli historiker.
Oppvokst i Stryn
Han blir født i Ålesund, døpt i Vigra kirke, og lever sine første to år i Tomrefjord der foreldrene er lærere. Så flytter de til familiegården i Utvik i Stryn, der han får en lillesøster. Det er her, i den lille bygda helt vest i Nordfjorden, at storhetstiden som redaktør foregår.
– Det var veldig gøy, så vi drev stort. Hadde kjøpt inn skrivemaskin og slikt, og avisen ble populær.
Oppveksten innebærer mye tid ute og i skogen. Unge Roger var også en lesehest, og leste blant annet Alistair MacLean og det meste av Hornblower-serien, som handlet om Napoleonskrigen.
– Jeg leste alt av interesse på biblioteket, og mye av det var historie. Og så syntes jeg det var spennende med etterretning og spioner.
Det er ingen tvil om hva han skal bli når han vokser til.
– Jeg ville bli historieprofessor. Drømmen var en doktorgrad i historie.
– Jeg er veldig interessert i de menneskelige prosessene i historien, på hvorfor vi bruker penger på noe og ikke det andre, og hvorfor vi prioriterer slik vi gjør.
Så drar han til Skottland for å ta en master i strategi og krig som fenomen. Deretter går turen til det amerikanske universitetet i Kairo i Egypt. Planen var enda en mastergrad, men Roger blir aldri ferdig med oppgaven.
– Jeg fikk tilbud om å være praktikant på ambassaden i Skopje i Nord-Makedonia, så da ble det det i stedet.
Etter et år i Nord-Makedonia dro han til Bucuresti i Romania for å være praktikant på ambassaden der.
– Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det, men jeg prøvde vel å komme meg inn i Utenriks-departementet og være diplomat. Det lyktes ikke helt, men det var to lærerike år.
Etter Romania gikk turen hjem, og en sommerjobb som nattevakt på Olden Fjordhotell.
– Da var det støvsuging og frokostlagingt. Jeg hadde ikke noe annet, så det var en nedtur når drømmen min var en jobb i UD og tjene penger.
Les også: (+) NRK-korrespondent Anne Grosvold åpner opp: – Jeg var aldri bra nok for mamma
Europa-korrespondent for NRK
Roger søkte på alt som fantes av jobber og studier som virket interessant.
– Jeg var 30 og toget var på vei ut av stasjonen og jeg følte at karrieren hang i en tynn tråd.
Men selv om drømmen om å bli historieprofessor endret seg, og målet om å bli diplomat ikke gikk i boks, har Roger et annet yrke i magen.
– Det har alltid vært et alternativ å bli journalist, men det har vært et trangt nåløye, så det virket ganske uoppnåelig.
Men han kommer inn på Nynorsk Mediesenter, som er et rekrutteringstiltak i NRK.
– Jeg hadde flaks. Fordi jeg hadde internasjonal erfaring, fikk jeg praksisplass i utenriksredaksjonen.
Det ble fem år på Marienlyst i Oslo. Første turen til utlandet gikk til Island og presidentvalget i 2012. Endelig fikk Roger komme seg ut i verden igjen.
Gjennombruddet skjer da han blir sendt til Thailand for å dekke redningsaksjonen i Tham Luang-grotten i 2018. Et fotballag på 12 gutter og en trener sitter fast langt inne i grotten.
– Jeg hadde ventet i mange år på å få slippe til. Jeg kom meg inn bak sikkerhetssonen og fikk laget reportasjer som bare juling.
I ettertid kom det klager til kringkastingsrådet om at dramaet har blitt dekket for mye.
– Da sa daværende kringkastingssjef, Thor Gjermund Eriksen, ‘Jo, men vi har kun sendt én mann’.
Året etter får han jobben som Europa-korrespondent for NRK i Berlin.
– Jeg hadde egentlig gitt opp drømmen og hadde tenkt å flytte hjem til Utvik, så jeg ble veldig overrasket.
Les også: NRK-Yama Wolasmal har inngått en avtale med kona
Koronaviruset
Roger har nettopp fått seg kjæreste, og hun er ikke vond å be når han spør om hun vil bli med.
– Hun har senere sagt at det var et sjansespill fordi forholdet var så nytt, men det gikk jo bra.
Vel fremme i Berlin blir Roger fort vant til korrespondentlivet. Det første halvåret går til vanlige reportasjer.
Men så kommer februar 2020.
– Jeg hadde hørt om et virus i Kina, men det var ingen som tenkte at dette skulle komme hit.
Den 20. februar blir Roger sendt for å dekke masseskytingen i den tyske byen Hanau nær Frankfurt.
– Det er det jo ingen som husker nå.
En knapp uke senere blir han sendt til Firenze. Der har en norsk student blitt smittet av koronaviruset.
– Vi var de eneste som bodde på det hotellet vi sjekket inn på.
Etter dette baller det bare på seg. 9. mars stenger Italia ned. 12. mars følger Norge etter.
– Da begynte jeg virkelig å lure på hva vi skulle gjøre.
Roger reiser på sporadiske turer til Italia, og må være 14 dager i karantene for hver tur.
I april kommer han og en fotograf inn på et sykehus i Monza i nærheten av Milano. Det er første gangen Roger selv begynner å bli litt nervøs.
– Vi kunne så lite om smitte, og vi visste ikke hvor farlig det var, så vi måtte bare ta oss sammen og fortelle historien.
Gatene er folketomme. Roger og fotografen kler seg i fullt smittevernutstyr. Inne på sykehuset får de enda mer verneutstyr på.
På intensivavdelingen ligger pasienter i respirator og kjemper mot viruset.
– Det var ingen drømmesituasjon, men det var en viktig historie å fortelle. Italienerne ble veldig traumatiserte.
Roger lager flere saker fra Europa gjennom pandemien.
– Det var spesielt å jobbe med folk i en krise. Det verste for mange var Facetime-begravelsene. Det var sterke saker å være med på.
Selv fikk han ikke korona før langt ut i pandemien.
– Men jeg ble mye forkjølet, fordi jeg måtte stå ute i regn og vind og rapportere direkte.
Flyalarm i Ukraina
Smitteverntiltakene har nettopp blitt opphevet, og Roger har så vidt kunnet puste lettet ut. Så våkner Europa til krig.
Den 24. februar 2022 går flyalarmen flere steder i Ukraina. Russland har invadert nabolandet.
Roger blir sendt til Lviv i Vest-Ukraina. På Dagsrevyen dagen etter rapporterer journalisten direkte fra krigen.
– Vi har sett desperate mennesker med ett ønske, og det er å komme seg inn i Polen, kan han fortelle.
Ved fronten møter Roger og teamet hans en høylytt bonde.
– Han hadde mistet hørselen på grunn av bombingen, og var åpenbart i sjokk. Vi visste ikke hvordan vi skulle få roet ham ned. Vi er ikke krisepsykologer, men prøvde å snakke menneskelig med folk.
– Det var vanskelig, spesielt det å se unger som var skremt.
Strikken blir ofte tøyd, og Roger skjønner at han må ta gode pauser hjemme i Berlin innimellom.
– Men som journalist kan man ikke bare grave seg ned heller. Vi må bare anerkjenne at noen situasjoner er forferdelig triste.
Det viktigste har vært å ha troen på at det han gjør har en mening.
– Når man rapporterer og hører at det er stille blant teknikerne, så vet du at det du forteller noe viktig.
Les også: (+) NRK-Gry Blekastad Almås: – Det hender jeg må klype meg i armen
Kona Britt Pernille Frøholm
Tilbake i salen på Vestnes. Roger er ferdig med foredraget Krig og pandemi i Europa, og tilskuerne strømmer opp til scenen for å snakke med ham.
Jobben som korrespondent er over, og dette er hverdagen nå. Samtidig forbereder han seg på å overta gården hjemme i Utvik sammen med jenta som ble med til Berlin, Britt Pernille Frøholm.
– Vi er ikke helt sikre på hva vi skal drive med på gården ennå, og hva det er mulig å tjene litt penger på, men det er mange muligheter her.
Etter fire år i jobben som korrespondent er altså tiden inne for å være hjemme i Utvik. I Førde venter en jobb som kommunikasjonsleder i Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec).
Men først skal Roger skrive bok. Den skal handle om det han har opplevd de siste årene.
– Forlaget Samlaget kontaktet meg og lurte på om jeg hadde tenkt på om jeg skulle skrive bok, noe jeg ikke hadde. Så jeg tenkte, ja, det kan jeg vel.
– Hva tar du med deg tilbake fra disse fire årene i Europa?
– Mange opplevelser, både kjekke og triste. Så har jeg et nytt perspektiv på livet. Verden er jo ikke slik den var da jeg reiste ut, sier han.
Nordfjordingen synes det blir godt med et litt roligere liv i Utvik.
– Det er deilig å komme hjem. Jeg tror ikke man skal holde på med det samme for lenge, så det er godt å skifte gir nå.
Og selv om det ikke ble historieprofessor av ham, får han stadig bruk for historikeren i seg.
– Det som er så kult med å kunne mye om historie er at du alltid vet når du er en del av et historisk øyeblikk, og hva som er et vendepunkt i historien.
