Lina feiret 108-årsdag
Norges eldste kvinne: – Det er jo bare småunger her på sykehjemmet, og så meg da
Lina Anundsen fra Siljan i Telemark er Norges eldste nålevende kvinne. Nylig fylte seksbarns-
moren 108 år. Hun deler gjerne noen tanker om hva som gjør et langt liv godt å leve.
Humoren sitter løst hos Lina Anundsen.
Nylig fylte hun 108 år. Hun har bodd på sykehjemmet i Siljan, i bygda der hun også ble født, siden hun var 101.
– Her har jeg det godt, og
folk er snille. Det er jo heldigvis en dame til her som jeg kan snakke litt med om gamle dager selv om hun bare er 97 år og nesten ti år yngre enn meg, ler Lina, som selv ser ut som om hun ikke er en dag over 90.
På spørsmålet om hva som er hemmeligheten bak det å bli såpass opp i åra, har Lina et klart svar.
– Jeg tror jeg er blitt så gammel fordi jeg drakk mye melk rett fra kua da jeg var ung. Du vet, jeg var budeie i mange år, forklarer Lina.
Hun har fått alle de seks ungene sine på besøk i anledning feiringen av 108-årsdagen. Hjemmet var så heldig å bli invitert på bursdagskaffe og kake.
Spreke barn
Lina takker for blomster og konfekt fra ukebladet Hjemmet som hun alltid har lest og vært så glad i.
– Jeg likte godt Knoll og Tott og Fiinbeck og Fia. Hvor ble de av? lurer Lina.
Vi sitter rundt bordet sammen med de seks barna hennes som alle lever i beste velgående, og som er noen ordentlige sprekinger mellom 68 og 87 år.
Dette skjedde i 1914, året da Lina ble født:
Haakon og Maud var konge og dronning i Norge, og kronprins Olav var 11 år.
Skuddene i Sarajevo falt 28. juni, og den østerriksk-ungarske erkehertugen Franz Ferdinand og hans hustru ble myrdet. Attentatet utløste første verdenskrig.
Åtte norske dampskip ble senket av miner, og flere handelsskip ble senket av tyskerne.
Over 2000 nordmenn omkom på havet.
Norge erklærte seg nøytralt i krigen.
Det er Lillian og Ingrid, Anne Lise og Solveig, Bjørn og Ole Gunnar.
Flere av dem har selv både barn og barnebarn. Til sammen har Lina 12 barnebarn, 19 oldebarn og 7 tippoldebarn.
Les også: Anne var sliten og uopplagt i mange år. En søvnmåler avdekket at noe var alvorlig galt
Klar i toppen
– Vi har nok gode gener å slekte på, nikker Lillian, som er Linas førstefødte datter på 87 år.
Det er unektelig litt rart å kalle noen for mamma når du selv er blitt oldemor, synes datteren Solveig på 79 år.
– Det er mamma som husker best av oss alle, føyer hun til.
For det eneste som feiler mammaen deres, er at hørselen er blitt dårlig. Ellers er Lina så klar i toppen som ei ungjente.
Budeie på setra
Før barna kom til verden, sånn en gang på midten av 1930-tallet, var Lina budeie på setra hver eneste sommer sammen med en venninne.
Der hadde de ansvaret for fem kuer som skulle melkes hver morgen og kveld.
– Det var ysting av ost og koking av prim hele dagen, forteller Lina. Fra hun var 16 år bar det rett til seters rundt sankthans med kuene, og der ble hun til høsten kom. Om det var ensomt?
– Nei, vi tenkte ikke sånn. Det var arbeid fra morgen til kveld, og vi koste oss, vi.
Guttene fikk en klem
– Det hendte kanskje det kom noen karfolk forbi som ville ha en klem?
– Ja, kan nok hende det, svarer Lina og ser lur ut.
De seks barna spisser ørene.
– Dette har hun aldri snakket om før, sier yngstemann Ole Gunnar (68).
– Men det var aldri snakk om noe annet enn en klem, vi var ordentlige jenter. Vi ble passet godt på av to eldre damer som var på en seter litt lenger borte. Det var gode tider, synes Lina.
Selv om arbeidet opptok det meste av ungjentas sommer, var det ingen som klaget.
– Det var bare sånn det var den gangen. Kuene måtte jo passes, sier Lina.
Seks barn på nitten år
Hun giftet seg da hun var 20 år med lastebilsjåfør Gunnar, og deretter kom barna. Ikke som perler på en snor akkurat. Men i løpet av 19 år ble det seks stykker.
– Mamma sa alltid at hun fikk to av gangen. For så snart to av oss var klare til å forlate redet, kom det to til, forteller Ole Gunnar.
I dag bor noen av dem like i nærheten, og andre ikke lenger unna enn at de kan komme på besøk en gang i uka.
Les også: (+) Lille Eva Ragde plukket flasker klokken fem om morgenen, men det var ingen som reagerte
Ensomt under pandemien
– De er flinke til å besøke meg, ja. Men under pandemien var det ensomt, synes Lina.
– Da var det nesten som et fengsel her. Men ungene sto ofte utenfor vinduet, så vi fikk vinket til hverandre.
Selv mener Lina hun hadde covid under pandemien, men at hun ble bra igjen ganske fort.
– Jeg har vært litt syk opp gjennom åra, som alle andre, men aldri noe alvorlig, heldigvis, sier Lina, som har et godt forhold til Vårherre.
– Han har vært med meg gjennom hele livet, og jeg føler at han er her i dag også, smiler hun.
Bedre før i tiden
Lina synes at mye er veldig bra i dag, men noe var enda bedre før i tiden.
– Vi hadde ikke så godt med penger, men det har vi nå. Kanskje har vi det for godt, egentlig? Vi hadde i hvert fall mer tid til hverandre i gamle dager, og vi var ikke så opptatt av ting. Vi gikk ofte på kaffebesøk til hverandre, og alle hadde tid til å slå av en prat, minnes Lina.
– Alt var liksom roligere, sier seksbarnsmoren.
I tillegg til alle ungene hadde hun også tid til å jobbe som gårdsarbeider og med skogplanting. Hun var også aktiv i sanitetsforeningen.
– Det gikk så greit med ungene. Det var ganske stor aldersforskjell mellom dem, og de store var flinke til å hjelpe til med å passe på de små, forteller Lina.
En vekkelsesbølge
Da Lina var ung, var hun glad i å ta seg en dans. Men så kom flere predikanter på besøk.
– Det gikk en vekkelsesbølge over bygda her, forteller Lina.
Flere flinke predikanter kom på besøk, og Lina kjente hun ble engasjert.
De mente det var synd med dans, og for Lina falt det heldigvis ikke vanskelig å holde seg unna dansegulvet. Hun valgte Jesus.
– Siden har han vært med meg hver eneste dag, gjentar hun og er så inderlig takknemlig for det.
Hun ble med i Indremisjonen og gikk på bygdas bedehus i mange år.
– Men nå er det dessverre blitt borte, sier Lina.
Tenker på gamle dager
– Åra flyr rent fra meg.
Lina medgir at hun merker på kroppen at hun er blitt litt eldre enn i fjor. Særlig beina er blitt tregere, men hodet henger heldigvis med. Følger hun med på nyhetene?
– Nei, jeg behøver ikke det, for ungene holder meg oppdatert, svarer hun kjapt.
Lina både ser og hører for dårlig til å ha noe glede av å se på TV.
– Jeg dormer en god del, og det er deilig å lukke øynene og tenke på gamle dager. Det som er litt trist med å bli så gammel, er at mange av de du kjente og levde sammen med, er blitt borte. Men så blir de litt levende igjen når jeg tenker på dem, smiler Lina og priser seg lykkelig over alle barna hun ble velsignet med.
Ikke alene om å være eldst
Lina er ikke alene om å være 108 år her i landet.
Også i Odda kan de skryte av å ha Norges eldste kvinne. Margit Larsen er nemlig til overmål født på akkurat samme dag som Lina.
I tillegg kommer Norges eldste mann, Vidar Eide, fra Tørvikbygd i Hardanger.
Han fylte 108 år i juni i år og bor fremdeles hjemme hos seg selv, i huset han ble født i.
Til NRK fortalte han i fjor at han også drakk mye melk rett fra kua da han var liten, og at han var sikker på at det var årsaken til at han er blitt så gammel.
Til tross for høy alder har både Lina, Margit og Vidar ennå et godt stykke igjen til å oppnå tittelen som Norges eldste noensinne.
Den rekorden er det nemlig Maren Bolette Torp som innehar.
Hun kom fra Akershus og ble 112 år og 61 dager.
Det kunne hun dokumentere med en gyldig fødselsattest. Det må nemlig til for å komme på denne listen.
Den som er blitt aller eldst i verden, og som kunne dokumentere det, er franske Jeanne Louise Calment. Hun ble 122 år og 164 dager. Hun døde høsten 1997.
Tid til hverandre
Lina har ikke så mange formanende råd hun vil komme med til oss som lever våre travle liv i dag. Men ett råd vil hun gjerne komme med, og det er at vi setter av mer tid til hverandre.
– Gå på kaffebesøk, ta deg tid til å slå av en god prat med både venner og naboer, sier Lina.
Til ungdommen vil hun gjerne anbefale Jesus. I hele sitt voksne liv føler Lina at hun har hatt en god venn i ham hver eneste dag.
– Jeg merket at han var her i dag da jeg våknet, sier Lina.
Så smiler hun og takker ja til en konfekt som hun synes hun kan unne seg i anledning 108-årsdagen.
