De stemmeløse ofrene for krigen i Ukraina
Dyrene var alene igjen i krigen - Frederik (39) fra Oslo dro til Ukraina for å hjelpe dem
Russiske styrker skjøt uavbrutt mot ukrainske byen Avdijivka. Inne i byen streifet schæferhunden Rex rundt etter at eieren var blitt drept. Nordmannen Frederik Guttormsens plan var enkel: Reis inn, finn hunden og ta den med til tryggheten.
I ly av en bro henter Frederik Guttormsen (39) frem beskyttelsesutstyret: Skuddsikker vest og hjelm mot russiske kuler, spesialhansker til beskyttelse mot hundebitt.
Ti kilometer lenger frem ligger bygen Avdijivka, stort sett omringet av russiske soldater. Bare en smal korridor er åpen inn mot byen der Rex klamrer seg til livet blant ødelagte biler, bombekrater i veiene og istykkerskutte hus.
Rex er egentlig en tam og menneskekjær hund. Men krigens virkning kan være dramatisk også på dyr.
Så setter Guttormsen seg inn bak rattet igjen, og gir gass. Tempoet er produktet av avveining mellom sannsynligheten for tre ulike utfall: Høy fart gjør det vanskelig for russerne å treffe bilen med bombekastere og panservernmissiler. Men høy fart øker også risikoen for trafikkulykker, noe som under de rådende omstendigheter er like dødelig.
Det siste og eneste utfallet som egentlig er akseptabelt for mannen og hans oppdrag, et er at han kommer levende igjennom med dyremat til dyr han ikke får med seg ut, og et hundebur tiltenkt Rex.
Ferden går i 160 kilometer på en smal grusvei mellom store, åpne jorder. Han er oppdaget. Granater blir skutt mot Guttormsens bil. De lander 15 meter unna.
Gjørme på stedet der granatene treffer bakken absorberer både trykk og granatsplinter. Dermed kan Frederik Guttormsen kjøre inn i Avdijivka med kjøretøy, last og helse i behold.
I en nesten folketom by navigerer han seg frem til adresse der en kvinne driver et krisesenter i kjelleren.
Desperat etter å hjelpe
Da horder av russiske soldater veltet inn over grensene til Ukraina, tvang smertefulle valg seg frem i hopetall. Ikke minst hos forretningsmannen og markedsføreren Frederik Guttormsen fra Oslo.
Han hadde bekjente, kolleger og venner i Ukraina. Folk han kjente som datautviklere gjemte seg under skrivepulten og gråt da telefonsamtaler ble avbrutt av eksplosjoner i nabolaget.
Guttormsen lette etter muligheter til å hjelpe til i Ukraina. Han slo fra seg tanken om å melde seg til tjeneste som soldat. Han fablet om å kjøpe våpen, bare for å oppdage at den slags ligger til myndigheter å sørge for.
− Jeg kom over en artikkel på nettet kalt «Dyrene som mistet alt», forteller Frederik Guttormsen.
17 millioner mennesker var avhengige av offentlig transport for å komme seg vekk fra krigen. Sivile flyktet desperat mot vest i det enorme ladet eller mot utlandet. På overfylte tog og busser var det ikke plass til kjæledyr.
− Det falt meg ikke inn at noen ville forlate hunden sin under noen omstendigheter, sier han.
Mens han leste artikkelen, gikk et lyst opp for ham: Folk måtte ta en avgjørelse på et brøkdelen av et sekund. Uansett hvor glad man var i kjæledyret, måtte hensynet til menneskelige familiemedlemmer veie tyngst.
Ofte ble dyr etterlatt hos en nabo − som deretter ofte selv tok til flukt fra de fremrykkende russiske styrkene. Hunder i hopetall ble etterlatt på togstasjoner, bundet til en stolpe i håp om at en lokal skulle ta dem.
Til slutt var det ingen som tok seg av dyrene som streifet rundt i gatene. Hunder og katter som var vant til kos, aktivitet, tur og velfylte mat- og vannskåler sto plutselig uten sine eiere, og måtte ta vare på seg selv.
− Jeg tenkte for meg selv, at om jeg ikke kan få tak i våpen, kan jeg kanskje få tak i dyremat, sier Guttormsen.
Guttormsen klarte å få ni tonn tørrfôr og litt fabrikkfersk dyremat gratis til Ukrainas forlatte dyr. Nesten alt ble spist opp i løpet av to uker. Han trengte mer, mye mer.
Under ild
Forretningsmannen startet pengeinnsamling på internett. Han henvendte seg til leverandører som stilte med 49 tonn dyremat av god kvalitet til en pris under de faktiske produksjonskostnadene.
Neste utfordring var å få dyrematen inn i det krigsherjede landet. Å få transport til den polsk-ukrainske grensen var håndterbart. Men derfra sto problemene i kø. For én ting av å få dyreforet inn, en annen ting var å finne gode måter for å distribuere foret til de forlatte dyrene.
Til slutt kjøpte Guttormsen en firehjulsdrevet pickup, personlig verneutstyr og dro selv over grensen med maten.
På en av turene hans til Kharkiv, i nordøstlige Ukraina, møtte han Animal Rescue Kharkiv, drevet av noen amerikanere som tok ham med på noen oppdrag for å levere mat og redde hunder.
− På vårt første oppdrag ble vi nesten drept under et missilangrep rettet mot et lite hotell vi bodde på. Nedslaget knuste alle vinduene på hotellet. Rett etter dette stilte jeg spørsmål ved hva jeg drev med. Men de endeløse rekken av historier om hele familier som ble drept og om kjæledyrene deres som ble forlatt alene, holdt meg fokusert, sier Guttormsen.
I Kharkiv møtte Guttormsen Pavel Khramtsov, som jobbet som fikser og oversetter. Khramtsov og kona Svitlana Bachurina var allerede i gang med å hjelpe hjemløse dyr.
− Dette mann-og-kone-teamet var utrolig, og hadde en enorm mengde erfaring med dyr og erfaring fra frontlinjen. Jeg så en mulighet til å etablere en hjelpeorganisasjon sammen med dem i Kharkiv. Resultatet ble NOR DOG Rescue. Vi klarte til og med å skaffe en lokal dyrematprodusent her i Kharkiv, sier en henrykt Guttormsen.
Les også: (+) Offisielt lå krigsskipet ved kai − men loggboken rommet en hemmelighet
Guttormsen har vært på over 100 oppdrag nær frontlinjene.
Et oppdrag i begynnelsen av mai førte Guttormsen til byen Avdijivka, like ved den russiske grensen. Russere hadde rykket frem mot byen, og omringet den nesten fullstendig. Men i kjelleren til en delvis ødelagt bygning drev en kvinne et krisesenter for mennesker og dyr.
Her skulle nordmannen levere en ladning dyremat. Og det var her han ble bedt om å hjelpe Rex i sikkerhet.
Kvinnen som drev tilfluktsstedet, Maria, lurte på om ikke nordmannen kunne få tak i den herreløse schæferhunden og ta den med ut av byen og til et tryggere sted. Guttormsen gikk ut i byen og lette, men fant ikke hunden.
Guttormsen er ikke typen til å gi opp når noen trenger hjelp.
Rex sto dermed øverst på arbeidslisten nesten gang nordmannen skulle inn i Avdijivka.
Tårevåt avskjed
Rex skal få sin sjanse nummer to. Men først må Frederik Guttormsen losse 100 sekker med hundemat, merket NOR DOG Rescue.
− Vi vet hvor hunden er, får Frederik Guttormsen opplyst. Trolig er hunden sammen med en soldat i en kjellerbunker noen hundre meter unna.
I gaten mellom ødelagte bygninger ligger en blindgjenger etter russernes bombardement. Litt lenger unna ligger sandsekker stablet rundt det som viser seg å være nedgangen til en kjellerbunker. Frederik Guttormsen plystrer. Hans ledsagere også.
Og ut kommer en stor schæferhund − som viser seg å være ytterst vennlig. Rex er funnet. Han har det bra og har ingen skader.
Guttormsen klapper hunden og får satt bånd på dyret. Idet han og Rex går tilbake mot bilen, øker bombardementet fra utsiden av byen. Det begynner å haste. De to setter opp farten.
Vel fremme ved bilen er det stopp. Rex nøler på vei inn i hundeburet. Folk kommer til. Hjelper den store hunden inn i buret og løfter det opp på planet til pickupen. Luken blir lukket og låst forsiktig.
Lokalbefolkningen som har sett hunden gå alene gjennom gatene, tar farvel. Maria, kvinnen som har ansvaret for krisesenteret gråter og prøver å klappe Rex gjennom buret. Hun snur seg så mot Guttormsen og gir ham en stor klem og takker igjen.
Fire og en halv time senere er Frederik Guttormsen tilbake i Kharkiv og til NOR DOG Rescue-shelter.
Les også: (+) Trusselen fra innsiden: Putins hodepine på hjemmebane
Frederik Guttormsen er en 39 år gammel Digital Markedsfører fra Bekkelaget i Oslo.
Frederik startet den norske frivillige organisasjonen NOR Dog Rescue i 2022. Organisasjon har åtte lokalt ansatte som han styrer og driver med egne penger og donasjoner, særlig crowdfunding på Internett.
Organisasjonen har som mål å redde flest mulig dyr fra krigen i Ukraina.
Partnere er ekteparet Khramtsov/Bachurina fra byen Kharkiv. De to er henholdsvis jakthundtrener og veterinærassistent.
Ny flokk venter
På det inngjerdede området er det plass til 21 hunder i enerom med plass til seng, mat og vann. På nabotomten planlegges nye anlegg for herreløse hunder, blant annet med rom for undersøkelse og behandling av dyrene.
Guttormsens lokale partnere Pavlov Khramtsov og hans kone Svitlana Bachurina hjelper Rex forsiktig ut av buret i bilen. Rex er engstelig. Kennelen har fult belegg. De andre hundene bjeffer og introduserer seg for den sist ankomne. Hver og én med sin smertefulle opplevelse av frykt og tap av eiere − flokken deres.
For Rex venter allerede en ny flokk. En ny eier er venter spent på å få schæferen fra Avdijivka i hus.
I et land herjet av krig gir det mening å ta vare på dem som er igjen.
