Da Vibeke våkner, tenker hun at hun har fått et kall om å gjøre slutt på alt. Hun setter seg i bilen. Heldigvis rekker politiet frem i tide

Bakken er lang og seig, men når vi kommer inn i tomannsboligen og opp trappa, flommer lyset mot oss. Vibeke Klemetsen (45) åpner terrassedøra, går barbeint ut på den store uteplassen og ser utover det som må være en av Stabekks fineste utsikter.

Hustakene ligger som perler på en snor mellom grønne hager og trange gater. Her bor hun sammen med mannen Thomas Weeden, sønnen Liam (12) og datteren Leona (10). Sophie (23) har nettopp flyttet ut av det som snart skal bli en kjellerstue for de to minste.

Vibeke unnskylder pappeskene og forklarer hva som er planene for det nye tilbygget. Snakker om bokhyller, stoler, sofaer og lamper. Peker til høyre og venstre. Hun stopper midt i en setning.

– Men for å være helt ærlig så er jeg ikke så innmari opptatt av farger og interiør. Har du lyst på kaffe?

Snakker ut i podcast: Vibeke Klemetsen forteller også sin historie i podcasten «Summa Summarum». Du finner siste episode her

Å løfte andre

Hun går inn på det store, lyse spisekjøkkenet, forbi vinskapet og bort til kaffemaskinen. Vibeke tilbringer gjerne tid her og er flink til å lage mat, så flink at hun vant Masterchef i 2013. Likevel kjenner vi henne best som programleder, yoga-profil og influenser med egen podkast og nesten 40 000 følgere på Instagram.

Nå har hun dessuten akkurat begynt som prosjektleder i det nye profilbyrået Team Tomorrow der noen av Norges sterkeste stemmer skal jobbe sammen for et mer bærekraftig samfunn.

– I den nye jobben får jeg brukt erfaringene mine til å løfte fram andre, og det er så gøy! Som programleder og influenser handlet alt om meg, om min markedsverdi og om å være fin og hot. Du vet; blond kvinne på rød løper. Jeg ble litt lei av det. Jeg har sikkert spilt på det selv også, altså, men det viser jo bare en begrenset side av meg. Jeg skal jo fortsette som profil og bruke min stemme, men i Team Tomorrow jobber vi med et overordnet mål om å sette fart på det grønne skiftet og det er meningsfylt.

– Nå sitter jeg med en stor skål med drops av ulike erfaringer, og jeg kan bruke det for å løfte andre. Jeg kan veilede og gi råd i ulike prosesser for de som skal være ambassadører, skrive bøker, intervjues av pressen og inngå samarbeid. Jeg får lov til å bruke meg selv på et annet plan, og det hadde jeg veldig lyst til og behov for – å jobbe med folk som ser på meg som en ressurs, og som tar meg på alvor.

Les også: (+) Vi fikk hakeslepp av vår sønns avsløring etter bryllupet. Til slutt måtte vi ta en tung beslutning

Det sanne bildet

Vibeke har alltid jobba. For å få råd til de dyre snowboardklærne hun ønska seg i oppveksten i Oppdal, har hun plukka poteter (veldig hardt og veldig dårlig betalt), vaska kontoret til faren sin og jobbet i klesbutikk.

Senere utdannet hun seg ved Hotellfagskolen, fullførte journaliststudier og tok prosjektlederstudiet på BI.

Innimellom alt dette fikk hun datteren Sophie (23) med eksmann og eks-brettkjører Daniel Franck, og Liam (12) og Leona (10) med samboer Thomas Weeden.

– Livet mitt har blitt til mens jeg har gått. Jeg har kastet meg over de mulighetene som har bydd seg, og tenkt at jeg alltids har noe å falle tilbake på om det blir nødvendig. Jeg ble veldig trigga av gründer-reisen med Run & Relax fordi det var så tett knyttet til meg og min lidenskap for yoga. Å være med å bygge opp merket, har gitt meg masse erfaring som er nyttig, men på et tidspunkt så syntes jeg ikke det var noe gøy lenger. Det viste bare en «picture perfect»-side av meg, og det bildet harmonerte ikke helt med det ekte.

– De siste årene har jeg prøvd å gå litt bort fra bildene og historiene som kun handler om det ytre, og heller fokusere på det som handler om det indre. Derfor har podkasten min Namaste blitt så viktig for meg. Her inviterer jeg ulike mennesker for å snakke om erfaringene deres med yoga, kunnskap om ulike temaer og få gode tips. Målet er å spre yogaglede og gi lytterne masse yogainspirasjon, og å fortelle historier om menneskene jeg har møtt gjennom yogaen.

Les også: (+) – Jeg har hatt mange tunge perioder i livet som har gått utover familien. Perioder der de ikke synes det var noe ok å ha meg som mor

Den store livskrisen

I april 2020 hadde Norge vært nedstengt i noen uker allerede. Kontorer, skoler og treningssentre ble lukket, folk satt hjemme i stuene sine og turte knapt å gå ut.

Vi ble kjent med ord som kohorter, hytteforbud og 1-meters regel.

De som var ensomme ble mer ensomme, og de som hadde det tøft, fikk det enda tøffere.

Hjemme på Stabekk merker Vibeke at det er tungt, og at det blir tyngre. Dama vi kjenner best med et stort smil og glitrende øyne, kjenner at mørket blir altoverskyggende.

Vonde tanker, hendelser og opplevelser hun har hatt opp gjennom livet hoper seg opp og eskalerer. Til slutt blir det helt svart.

– Jeg har hatt tunge perioder i livet, men det har aldri blitt helt svart. Det ble det nå. Jeg kjente at bekymringene og utfordringene tynget meg mer og mer. Jeg mista rutinene og muligheten til å bruke yogaen slik jeg gjør ellers, og det hele var veldig kaotisk. En av disse dagene gikk Thomas og jeg en tur. Vi stoppa på en av bruene og så på utsikten, og så gikk vi hjem igjen. Natten etter hadde jeg et mareritt. Jeg våknet av at jeg sto på kanten av brua og var på vei til å hoppe. Da jeg våkna, var jeg så kaotisk i hodet at jeg tenkte at jeg hadde fått et kall.

– Så galt var det, at jeg trodde at jeg hadde fått beskjed om hvordan jeg skulle gjøre slutt på alt. Det rakna fullstendig. Jeg kjente at jeg ikke orka mer, forteller hun.

Vibeke setter seg i bilen og kjører av gårde. Hjemme på Stabekk har Thomas en dårlig følelse. Vibeke har fortalt ham om marerittet og han har sett hvordan hun har hatt det de siste ukene.

Les også: (+) En dag åpner lille Gerd den forbudte skuffen. Da faller alle brikkene på plass

Heldigvis klarer politiet å spore telefonen til Vibeke og sender ut biler for å lete.

– Jeg husker bare bruddstykker av dette. At jeg sitter i en ambulanse og snakker med en lege i flere timer. At jeg blir sendt til Blakstad psykiatriske sykehus. Jeg var på et så mørkt sted, sier hun.

– Akkurat da føltes dette som den eneste utveien i hodet mitt.

Les også: (+) Ellen Beate fikk sjokk da hun leste at noen strødde salt på bestefarens grav. Så oppdaget hun den rystende grunnen

Dette må du aldri si til noen

Vibeke ble kjørt til Blakstad psykiatriske sykehus sent samme kveld. Hun hadde aldri vært inne på psykiatrisk sykehus før. Døra til rommet hadde ingen lås, det var ingen bilder på veggene og hun fikk ikke gå på do alene.

Hun var sjokkert, skamfull og flau, og livredd for at noen skulle kjenne henne igjen. Hvordan i all verden hadde hun havnet her? Da hun gikk ut av sykehuset dagen etter, var hun full av skyldfølelse og skam.

– Jeg kjente på en forferdelig dårlig samvittighet da jeg tenkte på hva dette kunne påføre barna mine og samboeren min, og den belastningen det ville være for dem om jeg hadde tatt livet mitt. Skammen over at jeg hadde blitt innlagt på psykiatrisk, at jeg skulle falle så lavt, sier Vibeke og ser ut i lufta.

«Dette må du aldri si til noen», sa en venninne da Vibeke fortalte det til henne en stund etterpå. Ordene satte seg fast i brystet til Vibeke. Kanskje folk tror jeg har blitt gal, tenkte Vibeke og fortalte det kun til de nærmeste.

– Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å fortelle dette, men det føltes litt feigt. Jeg tror jo på åpenhet. Hvorfor skulle jeg ikke dele dette? Fordi noen ville tro at jeg misbrukte det for å få oppmerksomhet? Jeg er jo livredd for det, og derfor har det tatt meg to år å fortelle det. Jeg har ventet på å bli sterk nok til å kunne være en ressurs for andre.

I sesongens siste episode av podkasten Namaste, snakker Vibeke med sin yoga-venninne Anne Lene.

Anne Lene har selv slitt med psykiske problemer, hun har selvmordsforsøk bak seg og har vært innlagt på Blakstad flere ganger. For Vibeke føltes det unaturlig å ikke si noe om sine egne erfaringer under innspillingen, men det var en vanskelig episode å spille inn.

– Jeg kjenner Anne Lene så godt. Jeg har fått lov til å ta del i hennes prosess og historie, og jeg synes det er så fint at hun deler den og er åpen. Å kunne være åpne om at alle har det vanskelig, og at det innimellom er vanskelig å takle livet, kan være med å hjelpe andre. Jeg har alltid tenkt «det skjer ikke meg», men også jeg putter mye i «sekken» og hatt mine utfordringer som alle andre. Vis meg den personen som ikke opplever noe kjipt eller får en utfordring i fanget i løpet av livet. Jeg tror det kan skje alle.

Les også: (+) Kari Traa: – På Voss er det ikke så nøye, skjønner du. Her en morgen gikk jeg ut med søppelposen i BH og stringtruse

Nytt liv

Etter at Vibeke forsøkte å ta livet sitt, kom hun inn i et system der samtaler med psykolog var en del av behandlingen. Etter kartlegging, samtaler og behandling, kom legene fram til at Vibeke har såkalt «resiliens».

Resiliens er et psykologisk begrep som beskriver evnen til å håndtere stress og katastrofer, og kalles også psykologisk motstandskraft. Begrepet brukes blant annet for å forklare menneskers evne til å være motstandsdyktige i møte med livsutfordringer.

– Det fine med tvungen behandling, er at man får hjelp til å finne en eventuell diagnose og hvordan man skal leve med den. Jeg hadde behov for å snakke med noen, og jeg trengte hjelp til å «rydde i ryggsekken». Når en traumatisk hendelse eller noe er vanskelig og vondt, så har jeg vanskeligheter med å tilpasse meg det.

– Det er en av grunnene til at jeg tviholder på ting. Når ting ikke funker, så holder jeg liksom ut i fem år til. Etter oppholdet på Blakstad kom jeg til en erkjennelse. Jeg er ferdig med å grafse i fortida eller synes synd på meg selv. Jeg har mine greier, men det er det ingen andre som kan fikse for meg. Det er bare jeg som kan ta grep om mitt eget liv.

Vibeke har lært mye av de mørke aprilmånedene for to år siden og ser med glede på hvordan livet har utfoldet seg i ettertid.

– Når du har stått på kanten av stupet og tenkt at «nå avslutter jeg alt», blir alt annet uviktig. Om jeg sier opp jobben eller ikke, velger det ene eller andre – who cares? Dette har vært en «wake up-call» og jeg tror at det har lært meg å ta bedre valg. Jeg har blitt mye tøffere, og er mer nådeløs når det gjelder å ikke ta imot dritt. Jeg har lært meg å si nei og stå opp for meg selv når ting ikke føles riktig. Men jeg trengte altså å bli 45 år før jeg skjønte det, sier Vibeke og ler en trillende latter.

– Kanskje har jeg blitt mer voksen og moden?

Vibeke reiser seg og ser på klokka. Hun har allerede tilbrakt en morgentime på yogamatta, snart skal hun i foreldresamtale med læreren til Liam og etter det skal hun fotballkamp for å se på Leona. Det siste året har hun tatt det rolig, og har gitt seg selv ro til å jobbe med podkasten og det som gir henne mening.

– På et tidspunkt begynte jeg å tenke på om jeg skulle få meg «vanlig» jobb, men da spurte Thomas: «Vil du virkelig å ha en 9–16 jobb? Hva gjør du med yogaen, da?»

Vibeke smiler.

– Jeg har brukt 20 år på å tilrettelegge livet mitt rundt yogaen, fordi det er så viktig for meg og hvordan jeg har det. Thomas har fått kjenne på det når jeg har dratt til India en måned av gangen. Jeg elsker India, og det å få lov til å utforske, fordype meg og være alene, er viktig for meg. Da «finner jeg meg selv», uansett hvor klisjéaktig det høres ut. Jeg har vært småbarnsmor i 23 år – det er halve livet mitt. De siste årene har jeg hatt behov med små perioder med pusterom for å fordype meg. Heldigvis har jeg en mann som har latt meg gjøre det, forteller hun.

– Du har fått litt kritikk for det?

– Ikke kritikk, men det har vært en del meninger og spørsmål, som om jeg ikke får dårlig samvittighet for å dra fra familien min en gang i året. Jeg tror det er noe med at en mor som drar bort fra barna sine i flere uker, liksom ikke er helt innafor. Da jeg var gift med Daniel var jeg jo idrettsenke. Jeg var alene med barn i 200–250 dager i året, men det var ingen som reagerte på det den gangen. Thomas får helt ekstremt mye skryt. «Fy søren, Thomas er en bra fyr som lar deg dra og står igjen alene med tre barn». Men han skal få den cred-en altså!

– Synes han det er litt komisk også?

– Nei, jeg tror han elsker det!

Vibeke ler høyt.

Les også: (+) Tinder-daten forbløffet Mia Gundersen (59)

Den store kjærligheten

Vibeke traff Thomas etter skilsmissen med eksmannen, og det sa pang. Han jobber i en helt annen bransje enn Vibeke, og på fritiden er han er lagleder, fotballtrener og pappa med stor P.

– Thomas er pålen i livet mitt. Han har alltid vært min støttespiller og den tryggheten jeg trenger. Vi holder det gående etter 13 år, og jeg tror det handler om at vi har gjensidig respekt for hverandre og ønsker hverandre vel. Han vet hvor viktig yoga er i livet mitt. Yoga er et verktøy for at jeg skal ha det bra, og uten den går jeg lett i kjelleren. Det er en innadretta praksis der jeg møter meg selv. Det handler mye om pusten og om å roe tankevirksomheten, og det er ikke mange minutter som skal til før jeg kjenner en effekt. Innimellom er det krevende å opprettholde rutinen, men jeg vet hva det gjør med meg, både med kroppen og hodet, så jeg holder ut.

Les også: (+) Maria Mena: – Han lovet gull og grønne skoger. Jeg er ikke dum, det vet alle som kjenner meg. Likevel lot jeg det skje

Yoga ut til folket

Vibeke har vært i India 15 ganger siden 2008, og har et stort ønske om å formidle yoga til andre.

– Å få yoga ut til folket, har alltid vært viktig for meg. Det å gjøre yoga anerkjent og folkelig, og fortelle at det er verktøy som alle trenger. Det er mange typer yoga og meditasjoner, og noe funker for den ene og noe annet funker for den andre. Gamle yogaskrifter sier: «Yoga kan utføres av alle. Av unge og gamle, tjukke og tynne, men ikke den late». Du må ha tålmodighet og gi det tid, og du må gjøre jobben selv.

Fordi Vibeke alltid latt veien være åpen, har livet blitt til mens hun har gått. Vibeke er en forkjemper av å følge drømmene sine, og nå er hun i full gang med et nytt kapittel.

– Jeg har en grunnleggende usikkerhet i meg, og har alltid vært redd for at folk ikke skal like meg. Jeg tror alltid at jeg trenger andre rundt meg til å få til ting, og stoler ikke nok på at jeg kan gjøre ting selv. Men jeg har jo gjort masse og fått til har gjort masse.

– Er det noe jeg har lært det siste året, så er det følge hjertet mitt og drømmen min. Jeg må gjøre noe som betyr noe mer, og jeg må gjøre det selv.

Styling: Kjersti Andreassen Hår og makeup: Jannike Haavik

Podcast: Vibeke Klemetsen forteller også sin historie i podcasten «Summa Summarum». Du finner siste episode her

Da Anne Rimmen falt for Ailo, sendte hun mail til sjefen: «Jeg vet at det ikke passer seg, men sånn er det» 

– Rett etter at det grusomme hadde skjedd, fant jeg ut at jeg var gravid