Den blide nabokvinnen skjulte en redselsfull hemmelighet
Den blide, nysgjerrige gamle kvinnen sjarmerte politiets åstedsgranskere som undersøkte branntomten der liket av to mennesker ble funnet. Nysgjerrigheten hennes var tilgjort. For hun visste mer enn alle.
Mandagen startet på det mest tragiske vis i den lille bygda Röste, snaue 30 mil nord for Stockholm:
Naboer oppdaget at våningshuset på gården til ekteparet Olof og Hilma Stockberg sto i full fyr.
Da brannmannskapene kom frem, var vegger og tak allerede begynt å rase sammen. De kunne lite annet gjøre enn å la huset brenne ned.
Olof (72) og kona Hilma (66) hadde ikke vært å se under brannen. Da branntomten utpå ettermiddagen var blitt avkjølt nok til at redningspersonell kunne gå inn, fant de raskt det eldre ekteparet liggende i en dobbel sofa. Døde.
Alt talte for at brannen natt til 14. september 1954 var en tragedie.
Men da de to døde ble rutinemessig obdusert, gjorde patologen raskt funn som ga tragedien en ny dimensjon: De døde kroppene inneholdt ingen spor av kullos eller røyk. De to måtte følgelig ha vært døde før brannen startet.
Mer inngående undersøkelser avdekket at de to hadde blitt kvalt. Politiet sto overfor et dobbeltdrap der sporene var forsøkt fjernet med en brann.
Avsløringen utløste både sorg og nysgjerrighet i nabolaget, ikke minst hos en 67 år gammel kvinne. Hun stilte villig opp for å redde restene av det døde ekteparets hjem; kjøkkenhagen:
Lyset i vinduene
Obduksjonen viste at ekteparet hadde blitt drept ca. en halv time etter deres siste måltid. Parets voksne datteren opplyste til politiet at Olof og Hilma pleide å spise middag i 17-17.30 tiden, og at de alltid gikk til sengs ved 20-tiden.
Derfor var observasjoner fra forbipasserende oppsiktsvekkende: I ekteparets hus hadde det vært lys i vinduene så sent som ved 22-tiden.
På kjøkkengulvet fant åstedsgranskerne noen mynter. En teori tok form: En gjerningsmann hadde drept de to søndag ettermiddag og deretter oppholdt seg i huset utover kveldene og gjennomsøkt boligen på jakt etter verdisaker.
«Moccajakken»
En 33 år gammel kjent vinningskriminell havnet raskt i politiets søkelys: 33-åringen hadde noen dager før drapene stukket av fra en anstalt for alkoholikere. Spor funnet etter flere innbrudd i området plasserte Strømberg i Röste drapsnatten.
Han hadde til alt overmål blitt observert i nærheten av Stockbergs hus drapskvelden, iført en jakke av moccaskinn. Av pressen ble han derfor døpt «Moccajakken.»
Store politistyrker ble satt inn i jakten etter «Moccajakken». Men 33-åringen var ikke mulig å finne, noe som styrket politiet mistankene om at han hadde noe med drapene å gjøre. 21. september var jakten over. «Moccajakken» ble tatt da han brøt seg inn i en hytte. 33-åringen ble satt i varetekt, mistenkt for dobbeltdrapet.
I avhør nektet «Moccajakken» for å ha noe med drapene å gjøre. I avhør etter avhør sto han på sitt: Nei, han utelukket ikke at han hadde gjort innbrudd hos Stockbergs. Ja, han hadde stjålet alt han kom over av sprit, han husket lite av hvor han hadde vært. Men noe drap hadde han ikke begått.
Grunnen til at han hadde holdt seg skjult, var frykt for å bli sendt tilbake til avrusningsanstalten han hadde stukket fra.
Nysgjerrige Mimmi
Mens politiets taktiske etterforskere jobbet med å knytte «Moccajakken» til drapene, lette åstedsgranskere etter tekniske spor i branntomten. Innenfor politisperringene slapp ingen utenforstående inn − med ett unntak:
Naboen Wilhelmina From (67) hadde overfor drapsofrenes datter påtatt seg å ta vare på de dødes kjøkkenhage. Hun hadde åpenbart ikke mye annet å ta seg til. Wilhelmina, som bare ble kalt Mimmi, bodde i et hus i nærheten sammen med sin fire år yngre bror Oscar Myrberg.
Både Mimmi og broren Oscar var uføretrygdet. Begge hadde hatt egne familier som hadde gått over styr. Mimmi hadde fått åtte barn, fire døde i spedbarnsalder og fire var tatt hånd om av barnevernet. Oscar hadde fem barn han hadde mistet kontakten med etter å ha blitt skilt fra kona.
Nå var de godt voksne søsknene plassert i samme kommunale bolig, og gikk for å være harmløse bygdeoriginaler.
Mimmi From puslet med kjøkkenhagen og potetene til det drepte ekteparet Stockberg, mens praten gikk. Den lille, blide og litt enkle kvinnen vant politifolkenes tillit, fikk derfor komme og gå som hun ville. Overfor kriminalteknikerne viste hun en utømmelig nysgjerrighet på hva etterforskerne fant ut.
Mimmi i avhør
«Moccajakken» snakket etter hvert Mimmi og Oscar inn i etterforskningen: I avhør åpnet den drapssiktede 33-åringen for at han kunne ha vært i nærheten av åstedet, og kjøpt sprit av Mimmi og Oscar.
De to søsknene var kjent av politiet fra tidligere for å selge sprit. De hadde stadig dårlig råd. De dreptes datter kunne i avhør bekrefte at hennes foreldre ofte var blitt oppsøkt av Mimmi og Oscar som ville låne penger.
Mimmi ble derfor tatt med inn til den lokale politistasjonen for avhør. Politiet ville i utgangspunktet spørre om Moccajakken hadde vært hos dem og kjøpt sprit.
Avhørerne fikk raskt et inntrykk av at Mimmi skjulte noe: Hun virket stresset, og tidvis lite villig til å svare på politifolkenes spørsmål. Hun innrømmet at hun og broren hadde solgt og kjøpt sprit flere ganger, men da etterforskerne begynte å spørre henne om hennes egne bevegelser drapsdagen, ble det for mye for henne.
Mimmi reiste seg for å gå og måtte holdes igjen på avhørsrommet med makt. Den 67 år gamle kvinnen kjempet imot og skrek så høyt at det hørtes ut på gaten.
Forklaringen sprakk
Avhørene av Mimmi fortsatte. Etter hvert innrømmet hun å ha vært hos Stockbergs i 19-tiden, drapsdagen.
Politiet visste at ekteparet på dette tidspunktet allerede var døde, og statsadvokaten ga derfor ordre om at Mimmi skulle siktes for drapet.
Broren Oscar ble tatt i avhør neste dag. Han nektet først kategorisk for at søsteren hadde vært hos Stockbergs, men innrømmet så at hun hadde besøkt dem ved 19-tiden. Hun hadde kommet tilbake i 20-tiden.
Oscar forklarte etter hvert at Mimmi hadde gått for å låne penger til øl. Da hun hadde kommet tilbake, hadde hun fortalt broren noe urovekkende:
− Hun sa bare at de var døde.
Hun hadde deretter fortalt Oscar at hun hadde kvalt dem. Ved 02-tiden samme natt hadde Mimmi gått tilbake til det drepte ekteparets hus. Med seg hadde hun en flaske med brennbar væske.
Da hun kom tilbake hadde hun sagt:
− Det brenner hos Stockbergs nå, det var jeg som tente på.
Politi-finte
Mimmi avviste fortsatt å ha noe med drapene å gjøre.
Politifolkene bestemte seg for å lure de enfoldige søsknene: De innledet et rollespill, der den ene politimannen skulle spille Mimmi. Så skulle Oscar overbevise «Mimmi» om å fortelle sannheten.
I det Oscar innstendig argumenterte overfor politimannen som spilte søsteren, ble den virkelige Mimmi ført inn i rommet, og fikk dermed høre brorens oppfordring.
Hun ble opprørt, ført tilbake i arresten, men så snart hun hadde roet seg ble hun tatt rett i avhør. Etter en halv time så hun ned i gulvet før hun lavt utbrøt:
− Jo, jeg kvalte dem.
Dro inn broren
Den 67 år gamle kvinnen fortalte at hun hadde vært hos naboekteparet flere ganger drapsdagen for å låne penger, første gang ved 12-tiden. Da hun ikke fikk låne, hadde hun blitt sint. Sinnet hadde vokst utover dagen, inntil hun bestemte seg for å gå tilbake på kvelden for å skade dem.
− Oscar fulgte med. Vi skulle dit og låne penger. Vi gikk dit på kvelden, så ingen skulle se. Vi skulle gå dit og myrde dem.
Dialogen mellom Mimmi og avhøreren fortsatte slik, ifølge politiets lydopptak:
− Hvorfor?
− Fordi jeg ikke fikk låne penger.
Hun fortalte deretter hvordan hun kvalte Johan med et skjerf.
− Hva gjorde fru Stockberg da du kvalte mannen hennes?
− Hun skrek.
− Hva gjorde du med henne?
− Jeg kvalte henne også.
Mimmi fortalte hvordan hun, etter å ha drept Stockberg-paret, lette på kjøkkenet inntil hun fant 20 kroner som hun tok med seg.
«Sinnes-sløve»
Rettssaken i november 1954 fikk enorm oppmerksomhet. Begge hadde trukket tilståelsene sine, og advokatene hevdet de var intelligensmessig på høyde med 7-åringer, noe et utsagn fra Mimmi under rettssaken kunne underbygge:
− Jeg har aldri lånt penger av Stockbergs, og hver gang jeg har gjort det har de fått det tilbake.
Mimmi ble dømt for drap og mordbrann, Oscar ble dømt for medvirkning. Etter rettssaken ble de mentalundersøkt, og erklært «sinnes-sløve.» Begge ble overført til soning på mentalsykehus. Mimmi døde i 1959, Oscar i 1968.
Kilder: Brottets krönika, podkasten Röstemorden, amatørhistoriker Lisse-Lotte Danielson.
