Den usynlige gigantbasen
Gigantbasen i fjellet skulle være hemmelig – så ble den avslørt
Det gigantiske forsvarsanlegget inne i fjellet i Stockholms skjærgård skulle være hemmelig. Men en utro tjener avslørte anlegget for Sovjet.
Musköbasen sto ferdig i 1969 og fremsto som en by i fjellet der det var plass til 2000 mennesker.
Dypt inne i fjellet fantes sykehus, verksteder, kontorer, boliger, matforråd og matsaler imponerende 87 000 kvadratmeter.
Orlogsbasen ble bygd for å beskytte og reparere svenske krigsskip, med tørrdokk og trygg fortøyning.
Det fantes et gigantisk lager med 200 000 ulike artikler for å reparere enhver tenkbar skade på svenske krigsskip. Og lengst nede i fjellet hadde «hjernen» tilhold, den svenske marinens kommandosentral.
Tunnelkilometer
800 000 kilo dynamitt ble brukt til å sprenge 1,5 millioner kubikkmeter stein ut av fjellet, slik at anlegget ble større enn Gamla Stan i Stockholm. Det antatt lukrative atomvåpenmålet ble sprengt ut i «den garantert beste granitten i verden».
Den største av de tre dokkene er 250 meter lang og de høyeste partiene måler 40 meter fra topp til bunn. De ulike anleggsdelene bindes sammen av to mil med tunneler, og hver del har egen strømforsyning og ventilasjon for å kunne fungere adskilt fra hverandre og omverdenen.
Hvorfor alt dette? Svaret er den kalde krigen og atombombetrusselen.
I november 1950 startet utsprengningen av det som skulle bli Sveriges knyttneve mot øst, eller «den svenske krigshistoriens kronjuvel», som noen uttrykte det. Musköbasen ble uten tvil skjærgårdens største arbeidsplass.
Beslutningsvegring
Forhistorien til en av verdens største underjordiske orlogsbaser er lang, og som i utallige andre store prosjekter handlet det om lokalisering.
Helt siden 1715 hadde svenskene hatt sin orlogsbase i det sentrale stockholmsområdet, men etter hvert funderte stadig flere på om det var så lurt å ha et så stort militært mål midt i landets hovedstad.
Likevel passerte nesten et århundre før saken ble diskutert av de høye herrer.
I 1809 kom forslag om å flytte det hele til Söderköping. I 1869 til Hustegafjärden, og i 1899 til Kaknäs. Ingenting skjedde. I 1916 besluttet enda en komité status quo, at den svenske flåtebasen fikk være der den var, altså i Stockholm.
Det måtte en atomalder til for å få fart i sakene.
Etter den andre verdenskrigens slutt, da både USA og Sovjetunionen rådet over atomvåpen, ble det i 1948 bestemt at flåten skulle flyttes til Muskö i den sørøstre delen av Stockholms skjærgård.
Europas lengste
Allerede i 1955 kunne en minesveiper dokkes i fjellanlegget, men i det neste tiåret ble det litt frem og tilbake med diskusjoner om budsjett og hvor stort anlegget egentlig måtte være.
Basen ble heller større enn mindre. Blant annet måtte spørsmålet om kommunikasjon løses.
Det krevde en tre kilometer lang tunnel, Muskötunnelen, som ble åpnet i 1964. Den var da en av Europas lengste tunneler.
Da kong Gustaf VI Adolf offisielt innviet marinens hovedstasjon i sin helhet den 30. september 1969, lød sluttkostnaden på 294 millioner svenske kroner, eller over fem milliarder med dagens prisnivå.
Utro tjener
Som ved alle militære installasjoner var også Musköbasen omhyllet av mystikk og hemmelighold. Men tross hemmeligholdet ble basen avslørt til sovjetisk etterretning av Sveriges egen Treholt, Stig Bergling (1937-2015).
Bergling var til alt overmål ansatt i det svenske sikkerhetspolitiet, Säpo, og arbeidet i Byrå II, spaningsavdelingen. Han hadde bakgrunn fra kystartilleriet og var i en periode utlånt til den svenske forsvarsstabens sikkerhetsavdeling.
Det var med andre ord god fangst for GRU, den sovjetiske militære etterretningen, som vervet Bergling på begynnelsen av 1970-tallet. Av alle hemmelige opplysninger han solgte til supermakten i øst var også en hel del om Musköbasen.
I 1979 ble han avslørt og Sveriges største spionskandale avdekket. Bergling fikk livstid i fengsel for grov spionasje.
Krenket av ubåter
I oktober 1981 ble diplomatiet satt på en skikkelig prøve da en sovjetisk ubåt av typen S-363, også kjent som Whiskey-klassen, gikk på grunn i skjærgården like ved Karlskrona sør i Sverige. Der var en av landets største marinebaser.
Hendelsen ble humoristisk kjent som «Whiskey on the Rocks», men var slett ingen spøk.
En sovjetisk ubåt i svensk territorialfarvann ga ikke bare tilspisset diplomati mellom de to landene, men viste seg også å være ytterst farlig. Ubåten førte flere torpedoer med atomstridshoder.
Den påfølgende høsten, i 1982, havnet den svenske skjærgården atter i fokus, denne gang i Musköbasens umiddelbare nærhet. I store deler av oktober pågikk «ubåtjakten i Hårsfjorden» etter en rekke påståtte krenkinger.
Patruljebåter med enkle hydrofoner (mikrofon som kan benyttes for å fange opp lydbølger under vann) og et par helikoptre sto for jakten, mens nasjonal og internasjonal presse ventet utålmodig på bredden.
Under «Operasjon Notvarp» sprengte marinen 44 synkebomber og fire miner. Men ingen ubåt ble skadet eller tvunget opp. Marinen måtte til slutt innrømme at det heller ikke fantes beviser for at noen fremmede ubåter hadde vært på ferde.
Mange år senere kom opplysninger om at de mistenkelige lydene mest sannsynlig stammet fra skolefartøyet «Amalia», som hadde passert området rett før ubåtjakten tok til.
Alt har sin tid, og i årene etter 1989 fremsto den kalde krigen som irrelevant. I 2004 besluttet svenske forsvarsmyndigheter å avvikle aktiviteten på Muskö. Virksomheten skulle i stedet konsentreres til Karlskrona. Likevel fortsatte man med noe militær aktivitet på Muskö.
Trappet opp virksomheten
I 2017 ble det foretatt grep hos den svenske Försvarsmakten som innebar at Marinstaben trappet opp virksomheten på Muskö.
At militæret i høyeste grad var tilbake på Muskö ble understreket i 2018 da to menn, fra henholdsvis Belgia og Storbritannia, tok seg inn på området for å filme og fotografere. De ble oppdaget av en vakt som skjøt varselskudd da inntrengerne forsøkte å springe fra stedet.
Mennene oppga senere at de trodde basen var nedlagt og at de hadde tatt seg inn for å bedrive såkalt «urban exploration», en populær syssel der man utforsker nedlagte bygninger og anlegg.
Siden Musköbasen har status som «skyddsobjekt», forbudt område for uvedkommende og med strengt fotoforbud, ble begge mennene tiltalt for blant annet grov og uautorisert befatning med hemmelig informasjon.
De ble dømt til fengselsstraffer i 2022.
I september 2019 ble den nye marinebasen på Muskö innviet, på dagen 50 år etter at den ble åpent for første gang 30. september 1969.
Catalina-affæren
En diplomatisk krise som ble utløst i juni 1952 da et svensk militært fly av typen Tp 79 (Douglas C-47) forsvant sporløst under et etterretningsoppdrag over Østersjøen.
Under søk etter det savnede flyet, ble et sjøredningsfly av typen Tp 47 (Consolidated PBY Catalina) angrepet av et sovjetisk MiG-15 jagerfly og ble så skadet at det måtte nødlande.
Alle de fem besetningsmedlemmene ble reddet av et vesttysk lastefartøy. I 2003 ble vraket av Catalina-en hentet opp og plassert i Musköanlegget.
