Ingrid og Berit var naboer i mange år uten å vite om hverandre. Nå møtes de hver uke

– For et vær vi har i dag! Det kan hende det blir varmerekord, sier frivillighetskoordinator Stine Kornerud Lampe i ­Bergen kommune.

Hun står sammen med kollega Marianne Tollevsen Hestholm utenfor Kvila – Røde Kors’ koselige lokaler i Grimseid.

Eiendommen har strandlinje og egen brygge, og boligen ligger på en liten høyde over vannet.

Solen skinner og glitrer i vannskorpen, og to minibusslaster med eldre mennesker har funnet veien til den steinbelagte og hyggelige terrassen på baksiden.

Vafler og koseprat

Tilbudet er et samarbeid ­mellom Røde Kors og Bergen kommune. Førstnevnte stiller med lokaler, servering og ­trubadur i naturskjønne om­givelser, mens Bergen kommune stiller med deltagere.

– Jeg tenker at det blir for varmt for de eldre å spise ute, det er flere som ikke tåler ­varme så godt. Så da spiser vi inne og tar konserten utendørs etterpå, slår Kari fra Røde Kors fast.

Det er vafler med rømme, syltetøy og brunost som står på menyen. Og praten går, mens seniorene finner seg en plass ved hjelp av frivillige og ansatte langs det pådekkede langbordet inne i huset.

Små vaser med forglemmegei ­pynter opp bordene, og sol­lyset strømmer inn gjennom vinduene.

Les også (+): Da far ble dement, røpte han sannheten om familien vår

Godt å møte andre

Berit Olsen (80) og Ingrid Monstad (93) er to av turdeltagerne som setter stor pris på muligheten til å møte andre og komme seg litt ut i hverdagen.

Begge har tatt på seg smykker og pent antrekk for anledningen, og med solhatter for beskyttelse.

De forteller at de bor alene i hver sin bolig, rett i nærheten av hverandre.

Men de kjenner hverandre bare gjennom sitt lokale aktivitetssenter, hvor de er på onsdager.

– Tidligere kunne vi se over til hverandre, men nå har det kommet et hus imellom oss. Vi har likevel ikke hatt noe kontakt, fordi jeg er en del ­yngre. Jeg er den yngste her. De andre er over 90 år, og jeg er bare 80, sier Berit og ler.

For halvannet år siden fikk hun slag, noe som gjorde at mobiliteten hennes ble dårligere. Hun kjører ikke bil og setter derfor veldig stor pris på aktivitetstilbudet på onsdager.

– Det finnes flere aktivitetstilbud i uken, men det har jeg ikke lyst til. Det holder med onsdager for meg. Da kommer jeg ut og treffer folk, og det er fint. Ellers blir jeg sittende mye alene. Også kommer de og henter og bringer i biler, og det setter jeg veldig pris på, sier Berit.

Les også: Når Varg går på jobb, er det én ting som er viktigere enn alt annet

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

Lange dager

Ingrid forteller at hun er blitt enke, noe som har ført til mer ensomhet og lange dager.

– Jeg har familie som er flinke til å besøke meg, og i tillegg venninner som jeg finner på ting med. Men jeg synes det er flott å kunne være med på turer og treffe mennesker jeg vanligvis ikke er sammen med. Det er syv dager i uken med 24 timer i døgnet, og mange av de timene sitter man alene. Da er det godt å ha et valg som er tilpasset alderen vår, sier Ingrid.

Hun har nedsatt hørsel og synes det er litt mer utfordrende å komme seg rundt på egen hånd.

– Det å bli hentet og kjørt hjem igjen er helt fantastisk. Når jeg skal bestille drosje selv, sliter jeg med å høre hva de sier. Så da sier jeg: «Jeg håper dere kommer, jeg venter», også går det bra, sier hun og ler.

Hun er fornøyd med kommunens tilbud.

– Det holder med én dag i uken for meg, og da gleder jeg meg til hver onsdag. Det er så mye forskjellig som skjer. I dag er vi her ute på Kvila og skal høre på en trubadur, andre ganger kan det være trim, sier Ingrid.

Finner roen på Kvila

Kari fra Røde Kors tar ordet mens de eldre fremdeles er innendørs og spiser vafler.

Hun forteller historien bak Kvila. Med stødig og tydelig stemme beskriver hun reisen den eldste delen av boligen hadde da den som utlodningshytte bygget i 1934 ble solgt av vinneren, demontert og flyttet i 1935.

Det var familien Blindheim som kjøpte hytta og plasserte den der den står i dag – på en 2,5 mål stor tomt med strandlinje i Rådal.

Boligen ble kjøpt av Bergen Røde Kors i 1953 og skulle være en feriebolig for studentene ved Bergen Røde Kors Sykepleierskole. Kjøpssummen var 42 000 kroner.

Grunnen til at Bergen Røde Kors hadde de nødvendige midlene, som den gang var en betydelig sum, var arv etter en amerikansk kvinne.

Denne kvinnen ønsket å tilgodese sykepleiere utdannet ved Bergen Røde Kors Sykepleierskole med et feriested. Derfor testamenterte hun en eiendom i Balestrand i Sogn og Fjordane til dem i 1951.

På grunn av avstanden ble denne eiendommen solgt, og så ble Kvila innjøpt som et godt alternativ.

– I dag brukes Kvila som et dagtilbud for eldre og pleietrengende, og det er også feriedestinasjon for barn og deres familier som ellers ikke har mulighet til å dra på ferie. Det er også mulighet for å leie lokalene til lag og bryllup, sier Kari.

Les også: 50 år etter at de mistet kontakten, møtes plutselig Eli og Terje igjen

Trubadur i sommervarmen

Dagens utflukt varer i to timer – fra klokken 11 til klokken 13. Nå som serveringen er over, er det tid for å forflytte seg ut i solen for en hyggelig konsert med Trygve Trubadur.

Frivillige og ansatte hjelper til med en arm å holde i, og trekker ut stoler.

Ingrid får plass i skyggen, tett inn mot husveggen. Berit setter seg ved langbordet sammen med de fleste andre, og koser seg i solen. Solhatten er selvsagt på.

Trubaduren hilser velkommen og starter konserten med «Nystemten» – en sang mange spøkefullt kaller Bergens nasjonalsang.

De eldre nynner med, og mange smiler litt ekstra når han fortsetter med «Jenter fra Bergen». Refrenget er det mange som kan. Ellers er det nostalgiske og melankolske viser av blant annet Ole Paus som står på repertoaret, sammen med oversatte Beatles-låter.

Stemningen er god. Sommervarmen og musikken treffer seniorene og får frem smilet og gleden.

Trygve småprater mellom sangene og forteller små anekdoter om både sangene og om seg selv. Frivillighetskoordinatorene Marianne og Stine står i bakgrunnen og lytter og følger med.

Les også: Ragnhild (106) klarer seg fortsatt selv i eget hjem. Det er bare én ting hun trenger hjelp til

Viktig å være aktiv

– Dette er et tilbud til hjemmeboende eldre. En del av vår jobb som frivillighetskoordinatorer er å informere så mange eldre som mulig om de tilbudene som finnes, både i regi av kommunen og frivillige aktører, sier Marianne.

Målet er at de hjemme­bo­ende eldre skal få best mulig dager. At de som ønsker det, skal få kjennskap til og kan benytte seg av det som finnes av aktiviteter utenfor hjemmet deres, for økt livskvalitet.

Eller bli koblet til frivillige tilbud som de kan benytte seg av hjemme hos seg selv, om de har behov for det.

– Det kan være en aktivitets­venn for personer med demens, en turvenn eller en å spise middag sammen med. Vi jobber inn mot enkeltpersoner, men også mye med informasjonsarbeid. Vi samarbeider tett med frivillige lag og organisasjoner og er et bindeledd mellom dem og hjemmeboende eldre, fortsetter hun.

Annonsørinnhold

Årets fineste festkjoler: Finn din favoritt

Les også (+): Da Olaug solgte leiligheten, fikk hun en overraskelse som snudde livet hennes på hodet. Så rammet et nytt sjokk

Verdens beste jobb

Marianne og Stine har jobbet som frivillighetskoordinatorer i Bergen kommune i nesten fem år. Begge er enige om at de har verdens beste jobb. De får være med og gjøre en forskjell for folk.

– Det føles utrolig meningsfylt å jobbe med mennesker slik vi gjør. Den eldre aldersgruppen er variert, men mange har fortsatt god helse og kan være en ressurs på mange måter. Så vi jobber både med å øke livskvaliteten blant eldre, men også med å vise at eldre er en ressurs, og hvilke muligheter som finnes for friske ­eldre som ønsker å bidra, sier Stine.

– De skal ikke være gjester i sitt eget liv, mange ønsker å bidra med noe om de kan, og være noe for andre, følger Marianne opp.

Begge tenker at det handler om å nå så mange som mulig og gi dem muligheter til gode opplevelser. Mye av jobben er organisering på kontoret, men så får de i tillegg mulighet til å være med ut på arrangementer som dette i dag.

– Hvis vi klarer å gjøre en forskjell for ett menneske, så er vi veldig fornøyde. Det trenger ikke å være en hel gruppe. Vi ønsker å skape gode stunder der vi kan, sier hun.

Maria bærer på en tung historie: – Det følger store konsekvenser med å ha levd et liv som mitt

Jeg glemmer aldri synet som møtte meg da jeg låste meg inn hos mamma

Denne saken ble første gang publisert 02/07 2024, og sist oppdatert 03/07 2024.