Barnemord
Hva får en far til å drepe sine fem barn?
Advarslene hadde vært mange. Både domstoler, politi og barnevernet var klar over at alt ikke var som det burde i hjemmet til de fem barna. Likevel grep ingen inn i tide for å redde barna.
Hva er det som får en ung pappa til å drepe sine egne barn?
Timothy Ray Jones jr. fra Sør-Carolina i USA burde ha gode forutsetninger: Om kvelden den 28. august 2014 kvalte han i tur og orden døtrene Merah og Abigail og sønnene Nahtan, Gabriel og Elias, pakket dem inn i søppelsekker og dumpet dem ute i skogen.
Barna var i alderen 1–8 år da de ble drept.
Nå sitter Jones på dødscelle og venter på svar om hvorvidt han skal bli henrettet eller ikke. I slutten av mars forsvant hans siste håp. Da Høyesterett avslo hans anke.
Det ni år gamle dramaet rystet et USA. Historien om hvordan en høyt utdannet dataekspert kunne drepe sine egne barn, og deretter kjøre rundt med likene i bilen i ni døgn før han omsider dumpet dem i et avsidesliggende skogsområde − overgår det meste av selv det voldstrøtte amerikanere kan ta inn over seg.
Les også: (+) Ektemannens brå og mystiske død var et sjokk. For alle unntatt Alfhild
Kristen-fundamentalist
Timothy Jones jr. ble født i 1981, hans mor var bare 16 år da han kom til verden. Moren hadde psykiske utfordringer som gjorde at hun var brutal, ukontrollert og voldelig. Da sønnen var 18 måneder gammel forsvant hun fra hjemmet.
Timothy var preget at den vanskelige oppveksten, i ung alder begynte han med narkotika. I 2001 ble han dømt til fengsel i syv år for besittelse av kokain, men han slapp ut etter bare to år.
Året etter, i 2004, møtte Jones Amber Kyzer mens de begge jobbet i en lekepark i Chicago-området. Han var 22 år, hun var 18. De to giftet seg. I løpet av syv år fikk de fem barn. Familien flyttet mye rundt mens barna kom til verden på rekke og rad. I 2011 var Jones ferdig utdannet dataingeniør og paret slo seg da ned i Sør-Carolina, der han hadde fått en jobb i datagiganten Intel.
Familien flyttet inn i en rimelig campingtilhenger. Mens mannen jobbet, var Amber hjemme med barna. Hun skulle senere beskrive at mannens mente «kvinner skulle sees, ikke høres, og hun skulle holde ungene unna».
Jones ble etter hvert en stadig strengere kristenfundamentalist. Hjemme hadde han samlet gjenstander med religiøs betydning, i tillegg til skrifter som tok til orde for viktigheten av korporlig avstraffelse.
Ekteskapet var ikke knirkefritt, i mai 2012 ble Amber og Timothy Jones separert. Timothy ønsket å flytte tilbake etter et par uker, bare for å oppdage at Amber hadde innledet et forhold til en 19 år gammel nabo.
Familieterapi hjalp ikke, og da Amber ble gravid med deres femte barn, krevde Jones en DNA-test for å avgjøre om han var faren, eller ikke.
Testen viste at barnet, Abigail, var hans biologiske datter.
Varsler i fleng
Jones anklaget Amber for å neglisjere omsorgen for barna. Barnevernet åpnet en undersøkelsessak mot familien. Konklusjonen var at alt ikke var som det skulle være, men ingen tiltak ble satt i verk.
I oktober 2013 ble paret omsider skilt. Timothy fikk foreldreretten til de fem barna, mens Amber bare fikk besøksrett under Timothys oppsyn.
To ganger i løpet av kort tid, ble Jones satt under etterforskning for vold mot barna. Politiet fant ikke beviser for en behandling som var så alvorlig at barna måtte tas ut av hjemmet. I mai 2014 hevdet én av ungene at faren hadde gitt ham juling og gitt ham harde fysiske øvelser som straff. Men ettersom ingen fysiske merker ble funnet, mente myndighetene at avstraffelsen hadde vært lovlig.
I en rapport noen uker senere, skrev en omsorgsarbeider at «Jones slår barna slik at de ofte får merker. Han gir ikke ungene nok mat. det blir også sagt at Jones ikke vil at ungene hans skal gå på offentlig skole fordi han ikke ønsker at skolen skal varsle om at de blir slått.»
I sin konklusjon slo omsorgsarbeideren fast at «far ser ut til å være ute av stand til å ta vare på hjemmet slik han bør.»
Les også: (+) For de som lot seg lokke av Brynhilds kontaktannonser, ventet en grusom skjebne
Drept i tur og orden
Tidlig på ettermiddagen torsdag den 28. august i 2014 hentet Timothy Jones sine tre eldste barn Merah, Elias og Nahtan på Saxe Gotha Elementary School. Deretter plukket han opp Gabriel og Abigail fra en barnehage rett ved.
Moren Amber ringte hjem til familien like over klokken 19 om kvelden og snakket kort med Nahtan. Etter det hadde hun aldri noe mer kontakt med barna sine.
Påtalemyndigheten mener Timothy denne kvelden kvalte ungene sine i tur og orden. Trolig var noen av barna allerede var døde da moren deres snakket med Nahtan ca. kl. 19.12.
Jones vedgikk senere at han kvalt de yngste barna med et belte fordi de var for smale rundt nakken til at han fikk skikkelig grep med hendene.
Han pakket likene inn i svarte søppelsekker og brukte et blekemiddel for å dekke over stanken av forråtnelse. Politiet mener at han deretter la sekkene med barnelikene i bagasjerommet på bilen hans.
Fem døgn senere, den 3. september, varslet Amber Jones politiet om at hun ikke kom i kontakt hverken med eksmannen eller barna, og at de hadde uteblitt fra en offentlig helsekontroll.
Politiet utarbeidet en savnetmelding, men det gikk ikke ut noen offentlig etterlysning, ettersom det var Timothy Jones som hadde foreldreansvaret for barna.
− Stanken for sterk
Lørdag den 6. september ble Jones ved en tilfeldighet stoppet av politiet i en rutinekontroll i Mississippi, mens han kjørte sin Cadillac Escalade.
Politifolkene la merke til at Jones virket svært forvirret. De mistenkte ham først for å kjøre med promille. Men da de sjekket bilnummeret hans, oppdaget de at barna hans var etterlyst i Sør-Carolina.
Det var også en forferdelig stank i bilen. En nærmere undersøkelse av bilen avdekket blodflekker og utstyr for produksjon av metamfetamin. Politiet fant også håndskrevne notater om «hvordan oppløse menneskekropper.»
Jones ble pågrepet, og noen dager senere viste han lokalt politi og agenter fra FBI hvor han hadde dumpet likene av de fem små barna.
Likene av de fem myrdede småbarna ble funnet dumpet like ved en smal grusvei utenfor Camden i Alabama, fortsatt innpakket inn i svarte søppelsekker Jones hadde kjøpt på Walmart.
I retten kom det senere frem at Jones hadde hatt planer om å dumpe de døde like ved grensen mot Mexico. Det er uklart hvorfor han i stedet stanset allerede i Alabama, men påtalemyndigheten mener det har å gjøre med at likstanken fra bagasjerommet ble for sterk.
Utsultet og kvalt
De døde hadde ligget i skogen om lag en uke før de ble funnet, og levningene var sterkt preget av å ligget innpakket i plast ute i solen. Én av etterforskerne som var på funnstedet, fortalte at området stinket av død.
Rettsmedisineren Janice Ross, som obduserte de fem små kunne imidlertid slå fast at døden for alle fem skyldtes kvelning ved bruk av makt, og slo fast at hvert og ett av barna var blitt myrdet. Flere av barna bar preg av likskjending. Ett av barna, Abigail, hadde ikke noe mageinnhold, noe som kunne tyde på at flere av barna hadde vært svake og uttærede allerede før de ble tatt av dage.
Men hvorfor?
I begynnelsen nektet Jones å fortelle hvorfor han hadde drept de fem barna. I avhørene snakket han om at han hadde angst, følte seg forrådt og mistrodd. Han hevdet også at han trodde barna ville drepe ham. I et avhørsdokument står det at han fryktet at «barna ville drepe ham, partere ham og gi ham som mat til hundene. I fengsel ble Jones sterkt overvåket av frykt for at han ville begå selvmord.
Men under rettssaken senere kunne fengselsbetjenten Travis Pressley fortelle at Jones overfor ham hadde tilstått å ha kvalt sin eldste datter da hun så at han tok livet av en av hennes brødre. Om Nahtan hevdet Jones at han fant gutten død i sengen å ha blitt tvunget ham til å gjøre harde fysiske øvelser som straff for at han ødelagt en gjenstand i huset.
Fulgte «stemmer»
Jones hevdet i retten at han var uskyldig fordi han var sinnssyk i gjerningsøyeblikket.
Jones innrømmet at han hadde tatt livet at barna sine i soverommet på bobil-hjemmet i Lexington. Han påsto igjen at han hadde funnet Nathan død etter å ha straffet ham for hardt fysisk, og at han deretter kvalte de fire andre barna.
Rettsmedisinsk ekspertise hevdet imidlertid i retten at alt tydet på at også Nahtan var blitt kvalt.
– Enhver normal person ville tenkt «jeg må ringe politiet og melde meg selv.» Jeg tok den feige veien og begynte å følge stemmene inne i hodet mitt, de som ledet meg dit jeg er i dag, fortalte han.
Jones beskrev også hvordan han hadde planlagt å kutte likene opp i biter, koke eller brenne dem, og hvordan han skrev planene sine ned på et stykke papir. Men han hevdet at han ikke klarte å gjennomføre det han hadde tenkt ut. Han hevdet også at drapene ikke var planlagt, men at det var en ond ånd som fikk ham til å utføre ugjerningene.
I retten kom det også frem at personer som hadde sittet barnevakt for de fem barna mente hjemmet var skittent, fullt av veggdyr, skitne klær og skittent sengetøy og søppel slengt over alt.
– Jeg prøvde å rydde opp, og jeg ga ungene mat. Da sa ett av barna at jeg ikke måtte si til faren de hadde fått mat, for da ville han kanskje nekte å gi dem mer senere, sa Joy Lorick, én av barnevaktene. Hun varslet også myndighetene om at ett av barna hadde et kraftig blått øye.
Les også: (+) Hun ventet på Oslo S, men faren dukket aldri opp. Etterforskerne ble rystet da de fant ut hva som hadde skjedd
Ba for drapsmannen
Underveis i rettssaken fikk Timothy Jones overraskende støtte.
Timothy Jones hadde erklært seg «ikke skyldig» da han sto for retten. To år etter at dødsdommen falt sommeren 2019, anket han kjennelsen og hevdet via sine advokater at dommen mot ham var uriktig. Anken førte ikke frem, og bare for noen uker siden, den 29. mars i år, opprettholdt USAs høyesterett kjennelsen om dødsdom.
Men under rettssaken talte hun som ved siden av barna hadde lidd det største tapet, barnas mor Amber Kyzer, mot dødsstraff.
Fra vitneboksen understreket Amber Kyzer flere ganger at Timothy hadde vært en god far, men at han var bipolar, uten at han hadde fått noen formell diagnose. Hun fortalte at han ofte svingte i humør i løpet av noen øyeblikk, og at han kunne være vanskelig å snakke med.
– Det var som å gå på eggeskall. Man trengte ikke å gjøre noe for å få ham sin. Tim bare var sint, sa hun og hevdet at det var flere dårlige enn gode stunder når de var sammen.
– Timothy viste ikke barna min noen som helst form for nåde, men barna elsket ham likevel. Og hvis jeg kan snakke på vegne av barna mine og ikke meg selv, er det mitt syn at han må få leve, sa Amber Kyzer Jones til retten.
Men hun ble ikke hørt. Det ble heller ikke Timothy Jones' far, hans stemor, søster og to brødre som alle bad for livet til den femdoble drapsmannen.
– Å dømme denne mannen til livstid i fengsel, ville være som å «be ham gå inn på rommet sitt,» argumenterte statsadvokaten som førte saken.
Argumenter om en vanskelig oppvekst, et forvirret religiøst sinn og slikt, gjorde begrenset inntrykk på juryen i retten. 4. juni 2019 ble Timothy Jones funnet skyldig i fem drap. Ni dager senere ble det avsagt kjennelse for at drapene var begått under skjerpende omstendigheter, og at straffen måtte bli døden.
Det tok ikke juryen mer enn to timer å falle ned på en enstemmig dødsdom. Hadde én av dem stemt for et annet resultat, ville straffen blitt fengsel på livstid.
Mye tyder på at det likevel kan bli utfallet av saken. Sør-Carolina har ikke henrettet noen forbrytere etter 2011.
Jones av én av to som ble dømt til døden i Sør-Carolina i 2019, men ingen av dem er fortsatt henrettet.
