Fredericka Mandelbaum
Barn var nøkkelen til suksess for New Yorks første forbryterdronning
Fredericka Mandelbaum tok kontroll over New Yorks underverden ved å knytte til seg et hav av sultne barn som fylte hennes lagre med tyvegods.
Barna visste akkurat hvordan de skulle lirke et lommeur ut av en dyp frakkelomme eller ty til tårevåte dådyrøyne for å vippe de velstående av pinnen. For barna hadde fått førsteklasses opplæring på Fredericka «Marm» Mandelbaum egen tyveriskole.
Kvinnen hadde stålkontroll over sine «leverandører». Hun hadde i tillegg en velutviklet forretningssans. Kombinasjonen gjorde henne til en autoritet i New Yorks underverden ved inngangen til 1880-årene.
Unge jenter søkes
Mange av de flere tusen barna som levde av småkriminalitet i storbyen fant veien gjennom trange, våte, stinkende bakgater frem til den robuste, høyreiste damen. Her ventet en overraskende silkemyk hånd på å trekke dem inn i «Marm» Mandelbaums univers.
For mange barn ble Mandelbaum som en morsfigur, og hun hadde et spesielt øye for jenter. Hun ville at de skulle klare seg selv økonomisk og ikke bli avhengig av en mann. Mandelbaum var kanskje ikke den som betalte mest for tyvegodset de langfingrede ungene hadde fått med seg, men hun var til å stole på. I tillegg ga det store nettverket til «Marm» barna en ekstra trygghet.
Flere etter hvert kjente kvinnelige kriminelle fikk sin opplæring hos «Marm», slike som juveltyven Black Lena Kleinschmidt, butikktyven Kid Glove Mary og bedrageren Sophie Lyons. Sistnevnte skrev senere en bok om tyveri, der hun også kom innom om tiden under «Marm»:
«Det var en god tid fordi jeg fikk oppmerksomhet og ble belønnet. Min usle stemor klappet det krøllede håret mitt, ga meg en pose godteri og sa at jeg var en flink jente.»
Rask karriere
Fredericka Mandelbaum flyktet fra jødehatet i Tyskland på 1850-tallet med håp om et bedre liv New York − byen som på den tiden huset den tredje største tyske befolkningen, kun overgått av Berlin og Wien.
På tross av at man enkelt kunne leve uten å kunne noen gloser engelsk, fikk Mandelbaum raskt god kontroll på det nye språket.
Hennes mann holdt seg mer i bakgrunnen og ble beskrevet som både lat og dum, mens «Marm» solgte alt fra tøystykker til ødelagte ur på gaten i Little Germany på Lower East Side på Manhattan.
Men salg av det som i dag vil beskrives som søppel, var ikke nok til å dekke behovet for ekteparet og deres fire barn.
De lange arbeidsdagene kunne brukes mer fornuftig. Og finanskrisen i 1857 ga Mandelbaums virksomheten et skikkelig løft. Krisen førte til en eksplosjon av familier som så seg tvunget til å bryte loven for å dekke sine grunnleggende behov. For eksempel gjennom lommetyverier.
Fru Mandelbaums helerivirksomhet skinte om kapp med verdisakene hennes små operatører brakte hjem. Dollarbunken vokste og ble stadig mer krevende å gjemme.
Politiets nysgjerrighet og jaktiver ble enkelt dempet ved å stikke en slant penger til de lavtlønnede betjentene. Og om lovens lange arm likevel skulle bli for nærgående, hadde hun to advokater som hjalp henne og hennes underordnede ut av knipen.
Les mer: (+) Mary (6) fikk 25 øre til godteri og gikk alene til butikken. Hun kom aldri tilbake
Dekkoperasjon
Tyvegodset hopet seg opp, og «Marm» måtte kjøpe flere lagre i byen for å kunne håndtere mengden. Den kriminelle virksomheten ble kamuflert som en tekstilbutikk.
Varesortimentet som tidligere hadde vært små tøyfiller frembudt i en skitten bakgate, var nå erstattet med silke av høyeste kvalitet i en fasjonabel bygning på hjørnet av Clinton og Rivington Street.
Og ikke ett fiber i tekstilvirksomheten var lovlig.
Stjålne varer kom ikke bare fra New York. «Marm» hadde bygget opp et kontaktnett langs det meste av østkysten og inn i Canada. Da Chicago sto i flammer i 1871 og plyndrere herjet, endte store deler av plyndringsbyttet i hendene til Mandelbaum.
Hun begynte etter hvert å finansiere og delta i planleggingen av bankran. Blant dem var ranet av Manhattan Savings Bank i 1878, som er det største bankranet i New Yorks historie. Utbyttet tilsvarer omtrent 736 millioner kroner i dagens kroneverdi.
En detektiv på saken
Sakte, men sikkert fikk politi og rettsvesenet grep om lovløsheten. Mandelbaum innså at hennes skole for kriminelle barn ikke lenger var en god idé. Særlig ikke da hun oppdaget at en sønn av en politibetjent plutselig var blant av studentene.
Statsadvokaten i New York hadde også sett seg lei på at en storkriminell som Fredericka Mandelbaum slapp unna. Ettersom han ikke stolte på politiet, satte han det beryktede detektivbyrået Pinkertons på saken i 1884.
Detektiv Gustave Frank gikk undercover og utga seg for å være en silkeoppkjøper. Utrustet med sjargong han hadde lært av suksessrike silkeforhandlere, vant han etter lengre tid tilliten til «Marm». Til slutt hadde Frank kjøpt rundt 11 000 meter av det som viste seg å være stjålet silke.
Under en politirazzia ble det funnet nok tyvegods til å sende Mandelbaum i fengsel på livstid. Tyvgods i 100 millioner dollar-klassen i dagens verdi skal ha vært innom Mandelbaums virksomhet.
Lurte forfølgerne
Etter suksessen fikk Pinkertons beholde oppgaven med å følge med på hver eneste bevegelse Mandelbaum gjorde. Lenge trodde de at de var oppgaven voksen.
Men dagen før rettssaken gikk en høyreist svartkledd dame ut av Mandelbaums hjem og satte seg i hestekjerra med kontoret til Mandelbaums advokater som mål. Vel vitende om at Pinkertons detektiver lurte bak hvert hjørne, ga hun et lite vink før hestene satte av sted på den brosteinsbelagte gaten. Detektivene fulgte etter.
Men de var blitt lurt. En tjenestepike er blitt kledd opp som «Marm», og mens detektivene befant seg på annet sted i byen, satte «Marm» nesen mot Canada. Med på lasset var sønnen Julius, hennes hjelper Herman Stoude − samt én million dollar og diamanter.
I Canada bød diamantene på problemer, men ettersom ingen kunne bevise at edelstenene var tyvegods, slapp hun nok en gang unna. Dermed kunne hun etablerer seg i Hamilton, Ontario, hvor hun levde et roligere liv frem til sin død i 1894.
Fredericka «Marm» Mandelbaums endelige hvilested ble likevel New York. Begravelsen tiltrakk seg gjester fra alle samfunnslag. Etter at kisten med «Marm» var senket i jorden, registrerte flere av gjestene det samme:
Under sørgeseremonien var de blitt frastjålet både stort og smått. For tyver er alltid på jobb i nærheten av dronningen av kriminalitet.
Kilder: smithsonianmag.com,
spiegel.de, atlasobscura.com,
crimereads.com, Pretty Evil New York
