Kvinnedagen 8. mars
Kvinnene som styrer Norden
I Norden er det fire land som har en kvinne som statsminister. En av kvinnene hadde en
spesielt utfordrende vei til makten.
I Norge, Danmark, Finland og Island
er statsministere en kvinne. I Norden
er det bare Sverige som aldri har hatt noen kvinnelig statsminister.
Ved årets markering av Den internasjonale kvinnedagen 8. mars er det i Norden altså fire kvinner ved roret.
Tøff vei til jobben som statsminister
Den yngste statsministeren i Norden er finske Sanna Marin (35).
Det lå ikke i kortene at hun skulle ende opp som statsminister. Det gjør det for så vidt ikke for de fleste, men finske Sanna kom ikke fra en politisk aktiv familie. Hun var også den første i familien som gikk på universitetet.
Sanna Marin
Født 16. november 1985.
Gift, mor til én datter.
Statsminister siden 10. desember 2019.
Sannas nærmeste hadde ting i livet som var krevende og vanskelig. Hennes far slet med alkoholisme, og foreldre ble skilt da Sanna var svært liten. Sanna føler i dag at hun ikke har noe far.
– Han var ikke til stede da jeg vokste opp, så jeg vil si at jeg ikke har en far, har hun sagt.
Etter at foreldrene gikk fra hverandre, fant hennes mor kjærligheten på nytt og ble lykkelig sammen med en annen kvinne. På 1990-tallet var likekjønnede par mer tabu og taushetsbelagt enn det er i dag. Man snakket ikke om slike ting, og det var akkurat det Sanna synes var ubehagelig i yngre dager.
– Jeg følte på det, sier hun.
– Jeg mislikte det da jeg vokste opp, at det var en slik stillhet, har Sanna fortalt.
– Vi var ikke akseptert som en ekte familie eller på lik linje med andre. Men jeg ble ikke særlig mobbet. Allerede som liten var jeg veldig direkte og sta.
Sanna har vokst opp med moren og hennes kjæreste som nærmeste pårørende. I dag er moren svært viktig. Det gjør det litt enklere å kombinere jobben som statsminister og likevel få uken til å gå rundt.
– Hun er til stor hjelp i hverdagen. Vi står hverandre veldig nær.
Ble gjort narr av
Like etter Sannas 34-årsdag i desember 2019 ble hun utnevnt til statsminister. Tidlig kom kritikken fra nabolandet Estland, hvor et regjeringsmedlem gjorde narr av at hun hadde bakgrunn som kassadame.
Sanna valgte å heve seg over det. Hun kunne egentlig ikke forstå at hennes fortid var noe som helst å skamme seg over. Ei heller at hun kom fra en familie med knappe økonomiske ressurser.
– De fleste unge jobber i butikker eller andre lavt betalte yrker når de vokser opp, var hennes svar på nabolandets bemerkning.
Selv om hun nå har toppjobben, er Sanna bevisst på at hun skal bevare seg selv midt i det politiske sirkuset.
– Jeg ønsker å være ærlig og å være meg selv. Jeg føler det er det enkleste.
Som fersk statsminister tok det bare noen måneder før koronapandemien skulle sette Finland og resten av verden på en stor prøve. Selv om 2020 ble «korona-året», ble det også året hvor Sanna foretok en viktig beslutning privat. Hun giftet seg med sin samboer Markus Räikkönen. Paret ble smidd i hymens lenker på en vakker sommerdag i august.
For Sanna betyr det svært mye å ha en på hjemmebane som støtter henne uansett. Og det er hans jobb å være hjemme hvis deres datter er syk.
– Jeg er så lykkelig og takknemlig for at jeg får dele livet med mannen jeg elsker, har hun sagt.
– Vi har sett og opplevd så mye sammen, delt sorger og gleder.
Les også: En dag åpner lille Gerd den forbudte skuffen. Da faller alle brikkene på plass
Ønsker flere barn
Sanna ble født i Helsingfors, men vokste opp i Pirkkala. Nå har hun og Markus sitt hjem i Tampere. De ble kjærester etter et tilfeldig møte på en restaurant da hun var 18 år. De ble forlovet i 2016, og sammen har de datteren Emma (2). Paret har ønske om flere barn.
– Jeg håper virkelig på en familieforøkelse, at Emma får en liten bror eller søster.
Sannas travle karriere gjorde det vrient å finne tid til et bryllup. En av årsakene til at det skjedde midt under korona, var at Sanna mente det alltid ville være noe som ville komme i veien uansett. Så da var det like greit å sette en dato.
Helt fra ung alder hadde Sanna innstillingen at man alltid ville finne en løsning.
– Da jeg var en liten jente, trodde jeg alt var mulig. Min mor fortalte meg at jeg kunne bli hva enn jeg ville. Derfor forteller jeg min datter hver eneste dag hvor flink hun er, sier Sanna, som har stor tro på at kvinner kan få til det de setter seg som mål.
– Jenter kan forandre verden.
Egentlig ønsker ikke Sanna å være opptatt av hvilket kjønn man er. I hennes idealverden er slike ting uvesentlig.
– Jeg håper at en dag vil ikke dette med kjønn være et tema, at det spørsmålet ikke blir stilt. Jeg ønsker å gjøre en så god jobb som mulig. Jeg er ikke bedre eller dårligere i min jobb enn en middelaldrende mann, har hun sagt.
– For meg er alle mennesker like mye verdt. Det er fundamentet for alt.
Les også (+): Vi hadde en hemmelighet i familien. Så skjedde det en ulykke som forandret alt
Erna her hjemme
Her hjemme har vi siden 2013 hatt Erna Solberg (60) som regjeringssjef. I 1980 ble hun valgt som formann i Bergens Unge Høyre og viseformann i Hordaland Unge Høyre.
– Det var mange av guttene der som helst ville snakke om skatt, men jeg var mest opptatt av likestilling, bistand og kvinners utdanning i fattige land.
Erna fikk tidlig erfaring med å stå for det hun mente var rett. På hjemmebane fikk hun god trening av moren Wenche, men spesielt av faren Asbjørn.
Erna Solberg
Født 24. februar 1961.
Gift, mor til to barn.
Statsminister siden 16. oktober 2013.
– Vi hadde høylytte diskusjoner om politikk rundt kjøkkenbordet og foran peisen hjemme. Pappa hadde et ønske om at jeg skulle få noe å bryne meg på. Det er jeg takknemlig for i dag.
Når det gjelder Den internasjonale kvinnedagen 8. mars, er den endag som Erna mener fortsatt er relevant.
– Jeg har alltid ment at det er en viktig dag, og det er den fortsatt, har hun sagt.
Slet på skolen
I unge år hadde Erna utfordringer, som hun merket spesielt i forbindelse med skole og utdanning.
– Jeg trivdes godt på skolen, men slet med rettskriving. Da jeg var 16 år, fikk jeg påvist dysleksi, skrivevansker. Jeg har alltid vært god til å snakke, noe jeg kunne støtte meg på når jeg ikke mestret skrivingen.
Bergenseren ble valgt inn på Stortinget som 28-åring i 1989. Det har ført til at barna har vokst opp i Oslo.
Ernas store kjærlighet er Sindre Finnes (56), en trofast støttespiller. Han er den som har tatt seg av hjem og barn når Erna har vært på sitt travleste. Erna og Sindre har delt store deler av sitt voksne liv.
– Sindre og jeg møttes i studietiden og har holdt sammen siden. I 1996 giftet vi oss i all hemmelighet i Paris, sier Erna.
– Sindre og barna, Ingrid og Erik, har alltid vært de viktigste i livet mitt. Jeg kunne ikke bedt om en bedre familie.
Erna husker fortsatt følelsen idet hun gikk opp på scenen valgnatten 2013. Valgseier – etter åtte år i opposisjon.
– Jeg husker veldig godt at salen ropte «Sindre, Sindre, Sindre». Det betød mye for meg at folk visste hvor viktig han var for meg.
Les også: Hanne Kristin Rohde om sykdommen: Greide hverken å lese, skrive eller stå
Savner en klem
I Danmark har Mette Frederiksen (43) vært statsminister siden 2019. Under koronapandemien har hun vært opptatt av å vise medfølelse. For denne spesielle tiden går også inn på dem på toppen.
– De fleste savner livet, som det var– og skal bli igjen. Spontaniteten og nærheten. En klem. Jeg savner det selv, har hun sagt i en tale.
Spesielt vanskelig var det da hennes far fikk kreft midt under epidemien.
Mette Frederiksen
Født 19. november 1977.
Gift, mor til to barn.
Statsminister siden 27. juni 2019.
Pappa Flemming Frederiksen (73) ble syk i fjor. For datteren var det vanskelig å være pårørende under denne koronatiden.
– Det var vanskelig å holde avstand til min far, sier Mette.
– Det er ikke sånn jeg er. Men det er klart at vi måtte være ekstra forsiktig. Det var vanskelig å takle.
I dag er Mette glad for at faren overlevde sykdommen. Hun var i 2019 åpen om at hun vet så altfor godt hvor skummel denne sykdommen er.
I 2013 døde moren hennes av kreft.
«Hver eneste dag tenker jeg på henne og savner henne», skrev hun på sosiale medier i 2017.
«De fleste av oss har hatt kreft tett på livet. Opplevd det på egen kropp, eller hos en som står oss nær. Har du sånn som meg mistet en som du er glad i, så vet du hvor vondt det er. Og man vil gjøre alt for at andre ikke skal oppleve det samme», har hun skrevet på sosiale medier.
Fant kjærligheten
Mette er mor til Ida Feline og Magne, som hun fikk med sin forrige mann. Syv år etter skilsmissen deler hun nå livet med filmregissøren Bo Tengberg. De møttes gjennom felles venner, og for to år siden ble det kjent at Bo hadde fridd.
Han har også barn fra et tidligere forhold, så nå er «mine og dine barn» blitt til en søskenflokk på fem.
– Det har gått riktig fint å sammensveise to familier til én, sier Mette.
Etter flere utsettelser giftet hun seg i fjor. Paret la vielsen til Magleby Kirke på Møn. Denne idylliske øya utenfor Sjællands kyst har de en spesiell tilknytning til, for her har de sommerhus.
Les også: Aundria (14) forsvant sporløst i 1989. Nå er mysteriet oppklart
Stoisk ro på Island
Katrín Jakobsdóttir (44) er statsminister i et land som hadde verdens første kvinnelige president i VigdísFinnbogadóttir (90). En meningsmåling før valget på Island viste at hver annen velger ønsket seg Katrín som statsminister – selv om langt fra halvparten av velgerne faktisk er enige i hennes politikk.
Det sies om henne at hun har en stoisk ro. Hun fikk internasjonal omtale da hun under et nettintervju beholdt roen da Island ble rammet av et jordskjelv. Det mente hun ikke var noen grunn til å uroe seg for.
– Sånn har vi det på Island, sa hun med et smil.
Katrín er gift med GunnarSigvaldason (41), og de har tre sønner.
Katrín har vært svært opptatt av at fedre skal ha pappaperm og at både kvinner og menn skal lønnes likt for samme type arbeid. Også på hjemmebane er hun opptatt av kvinners rettigheter, noe hennes barn har fått merke.
Katrín Jakobsdóttir
Født 1. februar 1976.
Gift, mor til tre sønner.
Statsminister siden 30. november 2017.
– Vi snakker mye om likestilling hjemme hos meg, har hun sagt.
Siden 2020 har Katrín vært leder av Council of Women World Leaders, nettverk for nåværende og tidligere kvinnelige statsministre og presidenter.
– Organisasjonen gjør at vi kan samle oss og gjøre verden til et bedre sted for både unge og voksne kvinner. Kvinners solidaritet er en av de viktigste komponentene i kampen for kvinners rettigheter, likestilling og frigjøring, har hun sagt i en tale.
(Kilder: VG, valtioneuvosto.fi,Vogue, Dagbladet, Instagram, Aftenposten, erna.no, government.is, BT, Berligske.dk, UsaToday, Wikipedia, Kotilieden, Reuters, Billed-Bladet og Facebook)
Denne saken ble første gang publisert 08/03 2021, og sist oppdatert 08/03 2021.