FATTIGDOM I NORGE
Malin (25) vokste opp i fattigdom
Malin Solberg Lyngen droppet bursdager fordi hun ikke hadde penger til gave.
Malin Solberg Lyngen (25) er et av barna som har vokst opp under såkalt "skjult fattigdom" her i Norge. Hun kommer fra Oslo, og er en av få som flere ganger har stått frem i media om hvordan det var å føle seg utenfor.
Hun forteller at moren hennes var alkoholiker og ga fra seg omsorgen for Malin da hun var liten, og at det derfor kun har vært henne og pappaen. Malin har derfor få bilder av seg selv fra da hun var barn.
Malin og pappaen hennes bodde i en kommunal leilighet på Sagene, som ikke var det beste området å vokse opp.
– Tidligere var Sagene et slags «ghetto»-strøk, og de kommunale boligene lå midt i det verste strøket. Der var det flere narkomane, bråk og slåsskamper, så det var ikke akkurat et barnevennlig strøk. Vi ble nok sett litt ned på for at vi bodde der, forteller Malin.
Les også: – Foreldre kan gå glipp av hundretusener
Støtte fra Nav og barnevernet
Pappaen til Malin fikk barn da han var 23 år gammel, og hadde på den tiden ikke jobb og var heller ikke i stand til å jobbe under oppveksten hennes, så han har derfor gått til Nav mesteparten av livet sitt.
– Da jeg var liten, skjønte jeg ikke akkurat hva problemet var, men jeg skjønte jo at det var noe. Pappa og jeg snakket ikke så mye om det, så jeg godtok bare at vi ikke hadde så mye penger. Jeg forsto at jeg ikke kan få alt jeg peker på sånn som mange andre kan, og at vi har det litt annerledes hjemme enn det som er «vanlig», forteller hun.
– Vi måtte jo søke støtte fra barnevernet og Nav om alle mulige ting, som for eksempel penger til fritidsaktiviteter med skolen og lignende, forteller Malin.
Hun forteller at hun syntes at Nav gir altfor lite til småbarnsfamilier som virkelig trenger det, da de verken hadde råd til varm mat eller nye klær og lignende. Malin gikk derfor rundt med slitte klær og spiste brødskiver til de fleste måltidene.
– De eneste gangene pappa og jeg snakket om situasjonen var hvis vi først hadde råd til en varm middag, for da kunne jeg ikke ha med meg venner hjem siden det ikke var nok til de også. De måtte i så fall enten komme før eller etter middag, forteller hun.
Les også: (+) Ferieturen med pappa ble et mareritt
Skjulte pengeproblemene
Malin forteller at hun allikevel aldri har vært ekstremt preget av det, fordi faren hennes prøvde å skjerme henne så godt som mulig.
– Hvis jeg skulle ut en tur med noen venner, fikk jeg alltid med meg en 20-kroning eller 50-lapp, så da ble det liksom ikke så godt lagt merke til av vennene mine. Men jeg tror nok at andre foreldre rundt oss visste at det foregikk noe, for de så jo for eksempel at jeg aldri hadde nye klær slik som venninnene mine ofte hadde, forteller hun.
Malin forteller også at hun ofte droppet å dra i bursdagene til vennene sine, fordi hun ikke hadde penger til gave. Hun plukket derfor ut de vennene som hun merket at hun passet best sammen med, og selv om de aldri snakket om det, så skjønte de at de ofte hadde lik bakgrunn.
– Pappa gikk jo rundt i hullete klær hele tiden siden han aldri kjøpte noe til seg selv, for han ville heller bruke pengene vi hadde på meg, sier hun.
Lære mer om økonomi
I dag har hun det mye bedre, men hun skulle ønske at hun hadde lært mer om økonomi både hjemme og på skolen, for da hadde hun kanskje klart å spare mer til for eksempel kjøp av bolig.
Malin skulle også ønske at både Nav og barnevernet hadde hjulpet til mer da hun var liten, og at hun håper de har kommet en litt lenger vei den dag i dag.
– Siden jeg ikke kunne få alt jeg pekte på og ønsket meg da jeg var yngre, så er det nok litt lettere for meg å bare kjøpe det jeg har lyst på nå, men jeg prøver så godt jeg kan å spare.
– Jeg skulle for eksempel ønske at jeg hadde begynt å spare til bolig for minst fem år siden, for da hadde jeg kanskje hatt mulighet til å kjøpe bolig nå snart. Isteden må jeg nok vente noen år til, sier hun.
Malin forteller at hun ellers har det veldig bra. I dag er hun takknemlig for det hun har vært igjennom, fordi dette har gjort henne til en sterk person som kan takle det meste. Hun forteller også at det har gjort at hun har blitt veldig voksen i forskjell til mange andre på hennes alder.
– Jeg har lært masse den siste tiden, som for eksempel at det alltid er greit å ha 5-10 000 kroner på konto, tilfelle vaskemaskinen blir ødelagt eller at hunden må til veterinæren, forteller hun.
I dag bor Malin på Bislett sammen med en kollega. Hun jobber med psykisk- og fysisk utviklingshemmede i Unicare, en jobb hun trives svært godt i.
Les også: Renate går aldri i bikini. Ingen spør – ingen erter. Alle vet.
Skamfølelse
Malin har også tidligere jobbet som frivillig for organisasjonen Voksne for Barn, som er en ideell medlemsorganisasjon som blant annet jobber for trygge oppvekstsvilkår for alle barn. Der var hun med på å holde stands rundt omkring i landet hvor hun fortalte om sin situasjon.
– Det kan for eksempel være at vi skal holde et foredrag hvor de skal snakke om barnevernet eller Nav, og da er jeg med og forteller min historie. Dette gjør at fagfolk får vite om hvordan jeg opplevde situasjonen og hva jeg skulle ønske var annerledes, slik at de kan håndtere lignende situasjoner på en bedre måte.
Et tips hun har til barn i lignende situasjoner er å ikke føle på skam.
– Ikke gå rundt og skam deg, og ikke vær redd for å si ifra. Snakk med en du stoler på, for det blir bare verre av å holde alt inni seg. Snakk med noen om situasjonen og ikke føl på skyldfølelse.
Røde Kors bekymret
Det finnes flere hjelpeorganisasjoner her til lands, og en av de er Røde Kors. Når det kommer til barnefattigdom, bidrar organisasjonen på flere områder, som blant annet å arrangere gratis arrangementer for barna og familien deres, leksehjelp, arbeidstrening, gatemegling og arrangering av gratis ferier for lavinntektsfamilier.
Programleder for barn og unge i Røde Kors, Camilla Ringdal Dukefos, forteller at de også jobber politisk for å påvirke for eksempel barnetrygden og arbeidsledighet.
– Barnefattigdom øker for hvert år, som er svært bekymringsfullt. Den store fattigdomsfella er at foreldre ikke har jobb, så tilgang på arbeid for foreldre er et viktig tiltak, sier hun.
– En annen faktor er at noen kommuner velger å regne barnetrygden inn i den totale summen som foreldrene får, noe som resulterer i at du får mye mindre. Vi mener også at barnetrygden generelt er for lav, og at den bør økes for alle. Dette ville utgjort en stor forskjell for de som har minst, forteller Dukefos.
Det er flere ulike grunner til at familier har dårlig råd. Dukefos forteller at mange av barna har minoritetsbakgrunn, og at de tydelig kan se at lavinntekt går i arv.
– Hvis du vokser opp i en familie med veldig dårlig råd, er du selv i risiko for å tjene dårlig. Du har også større risiko for å ikke fullføre skole og utdanning, og dårligere helse både psykisk og fysisk. Det er disse omstendighetene som gjør at Røde Kors synes det er viktig at regjeringen gjør noen grep som sikrer at familiene har mulighet til å komme seg ut av fattigdommen, sier hun.
Malin Solberg Lyngen fortalte at det beste tipset hun kunne gi til barn i lignende situasjoner, var å snakke med noen. Dette er Dukefos helt enig i, og forteller at Røde Kors derfor har et samtaletilbud som heter "Kors på Halsen".
Her kan man chatte med eller ringe Røde Kors om hva som helst, og tjenesten er åpen for absolutt alle barn og unge opp til 18 år.
