Mannen min avsluttet ekteskapet vårt med en SMS!

Elfrida, som er i 40-årene, møtte sitt livs store kjærlighet på gymnaset.

– De fleste i den lille byen vår visste om hverandre. Jeg hadde lenge hatt et godt øye til Tord. Han var en populær kar, kjekk og god i idrett. Som 17-åring var jeg veldig forelsket! forteller hun.

Hun var overbevist om å ha kapret verdens beste mann.

– For hvert vennepar som etter hvert ble skilt, tenkte jeg: «Heldige meg som har Tord!»

Hun mente å kjenne ham tvers igjennom.

– Det undrer meg hvor feil en kan ta om sine aller nærmeste. Vi var et par i mange år før vi giftet oss, og fikk tre flotte barn, vi drev en gård sammen og delte i mine øyne absolutt alt!

Hun levner ingen tvil om at det kom som et sjokk at han hadde andre tanker.

– Han slo opp med meg på en måte som er sjokkerende!

Sjokket

Vi prater sammen på telefonen. Det er likevel lett å se for seg Elfrida. Stemmen er lav og melodiøs, og også veldig uttrykksfull.

– La meg gå to år tilbake i tid, sier hun.

– Jeg har en håndfull venninner, som jeg har holdt sammen med siden barneskolen. Hvert år drar vi utenlands en helg. Det året sto Mallorca for tur, og du kan tro vi koste oss, sier hun.

Hun var en lykkelig dame på tur, inntil hun fikk en SMS fra ektemannen.

– Tord har aldri vært god på å vise oppmerksomhet. Derfor ble jeg umiddelbart glad da det kom inn en melding fra ham. Litt beruset var jeg også, betror hun, – tross alt var det siste kvelden vår i Palma.

Da hun begynte å lese, forsvant all glede.

– Det sto: «Jeg har funnet meg et nytt sted å bo!»

Det blir taust i den andre enden av røret.

– Ingenting mer?

– Absolutt ingenting, understreker hun tungpustet.

– Hva tenkte du?

– Ja, hva tenkte jeg ...? Jeg forsto absolutt ingenting!

– Skrev du tilbake?

– Jeg ringte ham, men han tok ikke telefonen. Deretter begynte jeg å gråte, hulkende.

– «Hva skjer?» spurte venninnene mine bekymret. Jeg klarte overhodet ikke å kommunisere med dem, men ringte Tord på nytt og på nytt. Siden jeg fremdeles ikke fikk svar, skrev jeg et hav av meldinger til ham. Selv om jeg knapt klarte å taste. Fingrene mine var numne.

Den natten gikk hun sjokkskadet til sengs og fikk ikke sove. Mannen lot ikke høre fra seg.

– Hva med barna deres? Spurte du dem om hva som foregikk?

– Nei, jeg ville ikke blande dem inn.

På flyet hjemover neste morgen kastet hun opp.

– Jeg gruet meg for hva som ventet meg. Det føltes som jeg vandret våken i et mareritt.

Ingen forklaring

Det sto ingen ektemann på flyplassen og ventet. Han hadde lovet å kjøre henne hjem.

– Det understreket ordene jeg hadde mottatt. Han hadde åpenbart flyttet ut, men hvorfor og hvor? spurte hun seg.

Hun fikk sitte på med en av venninnene.

– Bilturen føltes som den lengste i mitt liv. Jeg kaldsvettet der jeg satt i baksetet – og det skyldtes ikke overgangsalderen, føyer hun humoristisk til.

– Hva sa venninnene dine?

– At heller ikke de forsto det. Snilt nok trøstet de meg, selvfølgelig, og sa: «Det ordner seg nok».

– Hadde du troen på det?

– Der og da visste jeg ikke hva jeg skulle tro. Jeg ante jo ikke hva som foregikk, men det skulle jeg snart få vite ...

Alt var borte

Hjemme på gården var alle klærne til Tord borte. Også hans personlige eiendeler, PC, stereoanlegg og kamerautstyr.

– Jeg la også merke til at han hadde fjernet arkivet med diverse personlige papirer.

– Hva fôr gjennom hodet ditt?

– Det var som å befinne seg i et vakuum. «Hva har skjedd?» spurte jeg meg selv. Kanskje han var blitt alvorlig syk og derfor reagerte så forskrudd?

Jeg spilte av en haug med forklaringer i mitt indre. Ingen av dem virket plausible. Igjen ringte jeg ham og ble møtt av summetonen. Han hadde ikke telefonsvarer. Derfor skrev jeg nok en bedende melding: «Vær så snill, jeg takler ikke dette her! Fortell meg hva som har skjedd?»

Morgenen etter fikk hun svaret.

Les også (+) –Mannen min var tvers igjennom falsk!

Mistet all respekt

Da hun fikk vite hvorfor han flyttet, mistet hun all respekt.

– Han hadde funnet en mye yngre dame og flyttet til henne, forteller hun.

– Hvordan taklet du sannheten?

– Jeg gråt et par måneder, men innså raskt at han var en annen enn jeg trodde. En mann med respekt for seg selv og andre gjør det ikke slutt per SMS!

– Hvordan reagerte barna?

– Med fordømmelse. De ble rasende på faren. Men, understreker hun, – jeg ba dem være tolerante. Ingen av oss er tjent med bitterhet. Det beste for alle er å gå videre i livet. Jo, det er lettere sagt enn gjort, men både guttene og jeg er heldigvis jordnære og praktiske av natur.

– Du nevnte at dere bodde på en gård. Trengte du Tords hjelp der?

Hun ler tørt.

– Det er godt å ha flere hender på en gård, selv når jorden er forpaktet bort og vi ikke lenger har kyr, men det virket ikke som Tord skjenket det en tanke i forelskelsesrusen. Siden jeg er odelsjenta til gården, mente han nok at det ansvaret var mitt.

– Hvor står dere i forhold til hverandre i dag?

– Vi ble skilt, og Tord giftet seg med sin unge flamme. Etter hva jeg har hørt, venter de barn. Guttene våre og deres familier har kontakt med dem. Det synes jeg er fint, forsikrer hun.

– Selv har jeg det utmerket uten kjæreste. Tross alt har jeg en håndfull morsomme og omsorgsfulle venninner å være sammen med til stadighet. Jeg velger å lyst på ting.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller