Terje har vært butikkmann i 70 år
Terjes fiskekaker er kjent over hele landet. Oppskriften deler han aldri
«Knut Bye Kolonial» i Vardø er som et landemerke å regne. Terje vokste opp i butikken og mot alle odds har han jobbet der hele livet.
– Jeg solgte butikken for å trappe ned, men jeg blir lykkelig av å være rundt folk, så det gikk ikke. Å være her er hele livet mitt!
Ordene kommer fra Terje Bye, født i 1947, sønn av kjøpmann Knut Bye, som i 1953 startet en kolonial i hjertet av Vardø, en av de eldste byene i Nord-Norge og ved landets østligste punkt, den gangen med rundt 3200 innbyggere.
– Butikken var på 40 kvadratmeter og lå i kjelleretasjen på huset vårt. Her solgte vi alt fra melk og mel til oljehyre, fiskeutstyr og gummistøvler, minnes han med et smil.
Det er en særdeles glad pensjonist som uttaler seg.
Vi fanger han i en av dagens jobbpauser. Siden klokken 03.30 på natten har han stått og stekt fiskekaker – en spesialitet han er viden kjent for, ikke minst etter at NRK i 2022 laget et innslag om han.
Folk kommer langveisfra for å kjøpe og stadig er det å lese på Facebook: «Skal noen sørover med fly og kan ta med fiskekaker fra Knut Bye?»
– Oppskriften er hemmelig. Mange ganger er jeg blitt spurt om jeg ikke kan dele den, men nei, det gjør jeg ikke, sier han skjelmsk.
Terje Bye begynte som guttunge å hjelpe til i butikken, den gangen en landhandel. Han minnes med glede når de hadde varetellinger. Da ble barna satt til å telle bokser med karameller.
– Det var 1000 karameller i en eske og vi telte og telte. Vi kunne ha kommet til 543 når faren min kom for å sjekke hvordan det gikk og fordi han pratet til oss, kom vi ut av tellinga og måtte begynne på nytt, forteller han.
Les også: Hvis du drikker kaffe, bør du lese dette
Ville bli butikkmann
Terje elsket å være i butikken og få oppgaver. Han satte ut varer, priset dem, ryddet, sorterte poteter og hentet ting hvis det var et ønske.
At han skulle bli butikkmann bare visste han.
– Da jeg var to år gammel ble jeg rammet av polio og venstre arm ble lam. Da jeg etter hvert begynte å fortelle andre at jeg ville drive forretning, sa mange at det ville bli for tungt for meg, som bare hadde én arm. Heldigvis hørte jeg ikke på dem, ler han.
De var flere som fikk polio i Vardø sent på 1940-tallet. Terje sier at han var heldig, midt oppi alt.
Andre ble lam i bena. Barna ble sendt til Danmark for å rehabiliteres, og til Modum. Foreldrene kunne ikke bli med.
– Jeg husker ikke noe fra denne tiden, men glemmer aldri at jeg fikk en hilsen i posten fra institusjonen jeg bodde på i Danmark. For meg som barn ble det naturlig å bare ha én arm som fungerte, jeg har ikke lidd under det, oppsummerer han.
Som ung mann utdannet han seg til lærer. Da faren døde i 1979, var det egentlig moren som drev butikken. Terje spurte: «Skal vi satse på større drift?» Hun sa at hun var blitt for gammel.
– Ett år senere overtok jeg og utvidet driften, selv om en kompis mente jeg kom til å gå konkurs. Jeg hadde begynt å jobbe på videregående skole og hadde to jobber samtidig i flere år, men etter hvert satset jeg fullt og helt på å være kjøpmann. Vi utvidet med først 300 kvadratmeter, så 600 kvadrat, og jeg satte meg i skyld, men det gikk bra.
Les også: (+) 13 år gammel fant Lilli et ukeblad på toget. Det ble starten på et helt spesielt vennskap
Kjenner alle
«Knut Bye Kolonial» var et hjerte i det lille samfunnet og Terje kjente alle i Vardø. Når Hurtigruta la til kai, ville de ansatte ombord nettopp til butikken, ofte for å kjøpe fiskekaker.
– Jeg fikk alvorlige helseproblemer i 1995 med flere hjerteinfarkt og årer måtte blokkes opp mange ganger. Heldigvis hadde jeg verdens fineste jobb til å avspore meg. Jeg har alltid følt meg glad og lykkelig når jeg er i butikken.
Terje var kassamann, lagerarbeider, innkjøper, regnskapsmann og «altmulig-medarbeider» i egen butikk. Jobben tok så mye tid at det ikke ble tid til å stifte egen familie.
De siste årene har han hatt en kjæreste fra Thailand og unner seg ferier i varmere strøk. Men det i er Vardø han trives best.
– Her i byen kan du spørre barn som kommer hit til butikken: «Vil du ha sjokolade eller fiskekaker?». Mange svarer: «Fiskekaker!» Det tenker jeg på når jeg står her og steker. Jeg blir ikke stresset eller sliten når jeg jobber. Jeg trives. Dette har vært og er fortsatt livet mitt!
Les også: Lars Monsens nær døden-opplevelse: – Jeg stoppet og la meg ned
Yrket har endret seg
Han konstaterer at yrket har endret seg kraftig siden han var gutt. I dag foregår det meste maskinelt og du slipper praktisk talt å løfte noe som helst.
– Da jeg var ung, måtte vi trykke inn hver eneste sum på kassen, og vi gikk rundt med pris-maskin og priset varene. Vår kolonial var manuell og alt foregikk over disk. Det var liv og røre. Når vi skulle hente varene på vinteren, brukte vi kjelke for å frakte alt. Å bruke hest ble for kostbart.
78-åringen minnes glade tider, da det ikke fantes kjeder og konkurrentene hjalp hverandre med å få kunder. De lånte også utstyr av hverandre for så å levere tilbake.
For to år siden solgte Terje livsverket og «Knut Bye Kolonial» ble en del av en kjede. Den gamle æraen tok slutt, men den nye eieren ønsket å ha han der fortsatt, så slik har det blitt. Gjennom Terjes deltagelse er butikken på flere vis den samme.
– Jeg vil si at det å stå i kassa er noe av det hyggeligste jeg gjør. Da møter jeg andre slik jeg ville ha ønsket å bli møtt, sier han.
Hans beste tips til andre som jobber i butikk er følgende:
– Du må være hyggelig og ha smilet på lur. Selv om du har en dårlig dag, skal du være positiv og imøtekommende, slik at folk føler seg hjemme. Vær behjelpelig og gi god service til kundene. Hvis kunden ønsker seg noe, gjør det du kan for å oppfylle ønsket. De blir så glade når dufår det til, og det er en glede i seg selv.
Terje sier at det å jobbe i butikk i gamle dager ble sett på som ingen ting verdt. Dette har heldigvis snudd.
At Hjemmet holder liv i kåringen «Norges hyggeligste kassemedarbeider» synes han er flott.
– Jeg pleier å si: Ingen jobb er for liten, ingen for stor, her gjøres alt mellom himmel og jord! Mitt aller beste råd til alle som vil jobbe i butikk, er å smile og være blid, alltid. Jeg er aldri sur, sier den joviale butikkmannen.
Les også: Her kan du nominere Norges hyggeligste kassamann / kassadame 2025
