Kastet titusener i fengsel og forvandlet landet: – Jeg må klype meg i armen – hver dag

I Norge drepes 30–40 mennesker årlig − 0,7 mennesker per 100 000 innbyggere. Så få drepes i Norge, at hvert drap blir omtalt i avisen. Men hva om 5700 mennesker ble drept hvert år?

Spørsmålet er ikke mer absurd enn at utgangspunktet reflekterer tilstanden for ti år siden i El Salvador i Mellom-Amerika, et land med knappe 10 prosent flere innbyggere enn Norge.

Mellom-Amerika har i flere tiår toppet alle lister over verdens farligste land og byer. Naboene Honduras og El Salvador har byttet på den tvilsomme æren av å trone øverst på drapsstatistikken. Dette er land du har holdt deg lengst mulig unna – om du har hatt livet kjært.

− Jeg skjønner fortsatt ikke helt hva som har skjedd. Jeg må klype meg i armen – hver dag, sier trebarnsfaren Edgardo Antonio.

Født i borgerkrigen

48 år gamle Edgardo Antonio lever i bydelen San Miguelito i San Salvador, El Salvadors hovedstad med 525 000 innbyggere. 28 varmegrader preger ettermiddagen. To løshunder dilter forbi og kikker uinteressert opp.

− Hele mitt liv har handlet om borgerkrig og gjengvold. Inntil for to år siden. Se deg rundt; her har jeg bodd det meste av mitt voksne liv. Mine tre døtre har ikke fått lov til å forlate huset uten følge. Vi har levd som i et fengsel. Se på barna som leker her nå; vi er fri!

Edgardos ansikt sprekker opp i et stort smil. Han jobber som sikkerhetssjef i et varemagasin, og sper på inntekten med å kjøre drosje. Edgardo ble født i Santa Rosa, øst i landet i 1976 − rett inn i El Salvadors nærmest evigvarende borgerkrig. I 1990, som 14-åring, fikk han et gevær i hendene og en ordre om å slåss.

Som i de fleste land i Mellom-Amerika, sto krigen mellom to grupperinger; de som lente seg mot USA, mot de som lente seg mot Sovjetunionen. Høyre mot venstre. Liberale mot kommunister.

− Borgerkrigen tok slutt i 1992, og siden har de to grupperingene byttet på å ha makten. Jeg tjenestegjorde 11 år i hæren. Men uansett hvem som har regjert, har korrupsjonen herjet. Politikerne har bare karet til seg mest mulig, og ikke brydd seg om tryggheten til folk flest, sier Edgardo Antonio.

Men der borgerkrigens parter sluttet, tok gjengene over. De rivaliserende gjengene MS-13 og Barrios 18 har slåss om hegemoni innen narkosalg, kidnapping, ran og utpressing. I gatene rådet den sterkestes rett. Og verst har det gått ut over vanlige folk.

− Drev du en bedrift eller en liten butikk, kom gjengene og krevd inn «beskyttelsespenger». Om du ikke kunne eller ville betale, fikk du et skudd i pannen. Å se en butikkeier ligge i en pøl av blod på gata eller inne i butikken, var nesten dagligdags. Samfunnet var totalt underlagt de voldelige gjengene. Politikerne ville ikke rydde opp i volden. Fordi gjengene betalte dem for å la være.

Edgardo Antonio rister på hodet. Han og kjæresten flyttet til hovedstaden San Salvador da hun var gravid med deres første barn. Kjæresten hans ville så gjerne at barna skulle få en skikkelig utdannelse.

− Vi fikk tre døtre, men vi kunne ikke tilby dem frihet. Vi levde i frykt, bak låste dører, for det var gjengkriminelle overalt.

Hadde drapsrekorden

1. mai 2015 entret en ny spiller scenen i det politiske landskapet: 33 år gamle Nayib Bukele ble valgt til ordfører i San Salvador.

Bukele har et afrikanskklingende navn, og er forfriskende fri for bindinger til de dominerende høyre/venstre-fløyene i El Salvadors politikk. Hans far er forretningsmann, født i Palestina, og bestefaren er født i Betlehem. El Salvadors påtroppende frelser har altså muslimsk far, katolsk mor, og er gift med en jødisk kvinne. Selv går han rundt med capsen bak-frem, og ser ut som alt annet enn en politiker.

Men om hans bakgrunn kan synes litt uklar, var det krystallklart hva han ville. Nayib Bukele ville rydde opp, og skulle lykkes for enhver pris.

− Vi skjønte fort at dette var noe annet, en helt annen fyr. Han kom fra forretningslivet, han hadde jobbet i farens vellykkede virksomhet, og han hadde ingen bindinger til de politiske fløyene. Vi fattet håp allerede da, minnes Edgardo.

Da Bukele ble ordfører i hovedstaden, var El Salvador det aller farligste av de 35 landene som utgjør Amerika, med 103 årlige drap per 100 000 innbyggere.

33-åringen begynte straks å styrke politiet og rettet siktet mot neste mål i karrierestigen; Presidentstolen.

Og i 2019 lyktes han; Nayib Bukele ble valgt til president på løfter om å gå til krig mot gjengvold og politisk korrupsjon. En ny æra kunne starte i El Salvador.

Kastet 85.000 i fengsel

Bukele startet umiddelbart byggingen av et nytt kjempe-fengsel, med plass til 40 000 innsatte.

Så: 27. mars 2022, erklærte presidenten krig mot gjengene. Påskuddet var at kriminelle gjenger hadde drept 87 mennesker de tre dagene før.

Massearrestasjonene kunne starte.

− Han innførte unntakstilstand i landet og satte grunnloven til side. Alle som kunne mistenkes for å tilhøre en gjeng, ble kastet i fengsel uten rettergang og muligheten til å bevise sin uskyld, sier Benedicte Bull, professor i statsvitenskap.

Bull forsker på politikk i Mellom-Amerika, og har besøkt El Salvador et titall ganger siden 1997.

− Det ryktes at Bukele hadde forhandlet med gjengene på forhånd, og gitt lederne muligheten til å flykte til nabolandet Honduras før han slo til. Og når han først slo til, var han svært brutal. Ikke bare mistenkte gjengmedlemmer ble kastet i fengsel, men også brødre, søstre, fedre og mødre som aldri hadde vært del av noen gjeng. Masse uskyldige mennesker sitter fengslet i El Salvador uten noen form for retter­gang.

Benedicte Bull har selv snakket med folk som har familiemedlemmer fengslet:

− Bukele har kastet 85 000 mennesker i fengsel, og forholdene er tøffe. Vi vet fra tidligere at det ofte er mangel på mat. Familiemedlemmer får ordre om å komme til fengslene med mat og hygieneartikler. Ingen vet om det kommer frem til rette vedkommende. Til og med bleier er det behov for, ettersom gravide kvinner er blitt fengslet og har født barn bak murene.

Vi Menn har forsøkt å få en kommentar fra El Salvadors utenriksmyndigheter, men har ikke fått svar på våre henvendelser.

Et markedsføringsgeni

På gata i San Salvador forteller Edgardo Antonio at han har liten sympati med de fengslede familiemedlemmene.

− De tilhørte kanskje ikke gjengene, men de levde av pengene den kriminelle sønnen eller broren dro inn på utpressing og vold. Så indirekte er de like skyldige, mener han.

Uansett; effekten av massearrestasjonene er oppsiktsvekkende. Drapsraten i El Salvador har falt fra 103 per 100 000 innbyggere i 2015, til 2,4 i 2023. Raten er den laveste i hele Amerika, USA inkludert.

− Siden Bukele innførte unntakstilstand i 2022, er den forlenget 32 ganger. Han har sørget for å sette grunnloven til side, slik at han kunne bli gjenvalgt for en ny femårsperiode i 2024. Man kan kritisere ham for å være altfor hard i klypa. Men det er ingen tvil om at resultatet foreløpig er positivt for de fleste. Sist jeg var i landet, kunne jeg bevege meg alene i områder i hovedstaden jeg aldri har kunnet besøke tidligere. Det er et lite mirakel at det er blitt så trygt på så kort tid, sier professor Benedicte Bull.

Ved valget i 2024 fikk Bukele hele 86 prosent av stemmene.

− Vi elsker ham. Han har gitt oss livene våre tilbake, sier Edgardo Antonio.

Benedicte Bull mener Bukele er et markedsføringsgeni.

− Han fremstår ung, kul og moderne. Han opptrer med capsen bak-frem, og går heller med T-skjorte enn hvit snipp og slips. Bukele bruker sosiale medier til å bygge sin egen merkevare. Han har over 7 millioner følgere på Instagram, flere mennesker enn det bor i El Salvador!

USAs gullgutt

«Den kule presidenten» har ikke lagt skjul på at han orienterer seg mot USA. Der har han gjort seg bemerket og allerede prydet forsiden av magasinet Time. I juni besøkte den tidligere Fox News-journalisten Tucker Carlson president Bukele i San Salvador, for et lengre intervju til sin egen kanal til TCN.

Carlson la ikke skjul på sin beundring for Bukele. Og Bukele lot det skinne gjennom at Trump burde gjøre som ham; være hard mot de harde.

Etter at Bukele ble gjenvalgt i 2024, sa Trumps nå nyutnevnte utenriksminister Marco Rubio at «El Salvador er blitt en skinnende flekk på kartet, og den skinner stadig sterkere.»

Sett med USA-briller er El Salvador nå nærmest en mønsterstat i Mellom-Amerika, i motsetning til for eksempel Nicaragua, der kommunistdiktatoren Daniel Ortega har alliert seg med Kina.

Bukele og Trump kan kanskje se ut som en heftig «bromance», men professor Benedicte Bull påpeker et stort paradoks: To millioner utvandrede salvadoranere bor nå i USA. Tett på 25 prosent av El Salvadors økonomi stammer fra utvandret arbeidskraft som sender penger hjem til familiene sine, stort sett dollar tjent i USA. Donald Trump har lovet å kaste ut ulovlige innvandrere.

I så fall vil mange salvadoranere bli sendt hjem. Økonomien i El Salvador, som er fattig på naturressurser og har lite industri, vil bli hardt rammet.

President Bukele ønsker å tiltrekke seg utenlandske investorer og bygge opp turismen, for det er lite fart i økonomien i dag. Men PR-smartingen Bukele og populisten Trump har også funnet fellesskap en annen, gryende økonomi: Kryptovaluta.

Først i verden

El Salvadors surfeparadis El Zonte ligger på stillehavskysten. Hit kom den amerikanske pastoren Mike Peterson i 2015 for å starte et hjelpeprogram som skulle få unge gutter til å velge Jesus i stedet for gjenglivet.

I 2019 kom en anonym giver og tilbød ham verdier tilsvarende 1 million dollar – i den digitale valutaen bitcoin. Betingelsen var at pastoren skulle tilby de unge guttene arbeid – og betale dem i bitcoin.

President Bukele hørte om den spesielle avtalen, og så en unik PR-mulighet: I 2021 innførte han bitcoin som offisiell valuta i El Salvador som det første landet i verden. Nå kunne du betale skatter og avgifter med kryptovaluta. Og butikkene i landet ble pålagt å akseptere bitcoin som betalingsmiddel.

I El Zonte har den største stranda fått navnet Bitcoin Beach. Tilreisende møter barer, butikker og restauranter prydet av plakater med den store B-en; Her kan du kjøpe deg en kurv dagligvarer, eller til og med en øl på bar – og betale med bitcoin.

− Vi kan få lønnen i bitcoin, og betale utgiftene våre i bitcoin. Dette er utvilsomt fremtiden, tror Gabriel Palma.

Den smilende 24-åringen har flyttet hit fra Toronto av to grunner;

− Mitt nabolag hjemme i Canada er blitt utrygt, det er mange kriminelle i gatene. Jeg føler meg tryggere her. Og så vil jeg være med der det skjer; Dette er «Ground Zero» for den nye økonomien. Bitcoin er demokratisk, og det er ingen sentralbanksjefer som bestemmer, mener han.

Hver dag kommer nysgjerrige gjester innom butikken til Gabriel og hans kolleger, som holder daglige kurs i kryptovaluta. President Bukele har fått bygget en forbedret motorvei mellom San Salvador og El Zonte. Bitcoin-hypen trekker turister.

Vil bygge bitcoin-by

Bukle har investert en betydelig del av landets valutareserver i kryptovaluta. Staten eier nå over 6000 bitcoin, til en verdi av mer enn 600 millioner dollar − utvilsomt et vågalt veddemål, ettersom verdien av bitcoin svinger voldsomt over tid.

Men akkurat nå er kursen historisk høy, noe som på ingen måte skadelig for populariteten til «den kule diktatoren» i El Salvador.

Og han har enda større planer. Allerede i 2021 lanserte Bukele planer om å bygge en hel by dedikert til kryptovalutaen; Bitcoin City.

Den nye byen skal ligge helt sør i landet, i La Union, på grensen til Honduras. Der skal det legges til rette for å utvinne bitcoin der, såkalt «mining». Dette krever store mengder datakraft, som igjen trenger store mengder strøm, og det unike med Bitcoin City er at den skal ligge ved foten av en vulkan, Conchagua.

I stedet for å importere energien, er planen å bruke såkalt geotermisk energi. Dette er energi som finnes lagret i jordskorpen, og i rikelige mengder i områder med vulkansk energi. Bitcoin City skal bli selvforsynt med strøm.

Men å iverksette et sånt prosjekt koster store penger, og for å lokke utenlandske investorer til en slags verdenshovedstad for krypto, har Bukele lovet å gjøre byen til et skatteparadis:

− Vi skal null inntektsskatt, null eiendomsskatt, og null lokal skatt. Det skal gjelde for alltid. Og ikke minst; vi skal ha null utslipp av CO₂.

Visjonene er det ingenting å si på, men prosjektet står i stampe. Fremdriften har vært beskjeden siden planene ble lansert, og kritikere mener at det hele er et luftslutt. Økolog Richardo Navarro har uttalt at utvinning av geotermisk varme vil koste mer enn olje, og at man sannsynligvis bare ender opp med å importer enda mer olje.

Men reklamemannen Bukele vet at han skaffer prosjektet sitt masse PR bare ved å holde drømmen om Bitcoin City i live.

Kjøper Bitcoin på 1-2-3

Strendene ved El Zonte, den lille landsbyen på El Salvadors stillehavskyst fylles av en ny type turister.

Byen som i mange år har vært fylt av surfere, som jakter perfekte bølger hele året. Men nå fylles den også av kryptoentusiaster, og et knippe av dem har åpnet butikken Bitcoin Hardware Store.

Gabriel Palma er én av innehaverne. Han demonstrerer hvordan hele funker: Du laster ned en app på telefonen, og i butikken har Gabriel en «motsatt minibank»: Den fôrer du med for eksempel 50 dollar, og scanner en kode som kommer opp på skjermen.

I neste øyeblikk har du bitcoin på konto i appen, tilsvarende 50 dollar. Om du så kjøper en caps av Gabriel − og betaler med bitcoin fra appen på telefonen, tar hele operasjonen tre minutter. Lignende minibanker utplassert over hele landet.

− Det mest spennende her i El Zonte, er at bitcoin-økonomien er blitt sirkulær. Man kan få lønn, og handle i butikken med bitcoin. Men den viktigste anvendelsen akkurat nå er at salvadoranere bosatt i USA kan sende hjem penger ved to tastetrykk, uten å reise til en Western Union-filial. Det sparer både avsender og mottager for masse penger i høye gebyrer, sier Gabriel Palma.

Når 25 prosent av El Salvadors bruttonasjonal­produkt er penger som sendes hjem fra utlandet, er dette et helt sentralt poeng.

Fordømmes

Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International (AI) er sterkt kritisk til politikken og praksisen president Nayib Bukeles regjering følger i El Salvador.

− Unntakstilstand er ansett som et ekstraordinært og midlertidig tiltak. Etter to år med unntakstilstand er resultatet omfattende brudd på menneskerettigheter, utradering av lovverk, kriminalisering av protester, tilfeldige fengslinger og ikke rettferdig rettergang, påpekte organisasjonen ved forrige årsskifte.

− Avvisning, bagatellisering og skjuling av rapporterte alvorlige menneskerettighetsbrudd viser regjeringens manglende vilje til å respektere og fremme menneskerettigheter i landet. Sammen med insisteringen på å opprettholde unntakstilstanden, viser regjeringens manglende evne til å finne langsiktige løsninger og tiltak mot årsakene til volden og kriminaliteten uten å tvinge befolkningen til å velge mellom sikkerhet og frihet, uttaler AIs direktør for Amerika, Ana Piquer.

Pr. februar i fjor hadde lokale menneskerettighets­organisasjoner og medier talt opp 327 tilfeller av forsvinninger, 78 000 tilfeller av vilkårlige fengslinger og til sammen 102 000 mennesker berøvet sin frihet i landet, der fengslene er fylt med tredobbelte av sin fangekapasitet, ifølge AI.

Lars avlyttet samboerens telefon. Da gjorde han en sjokkerende oppdagelse

De seks guttene dro av gårde i båt. Sannheten om hva som hendte dem, ble først kjent for verden 50 år senere