Familiefaren som ble Sveriges farligste
Lars avlyttet samboerens telefon. Da gjorde han en sjokkerende oppdagelse
Familiefaren gikk på den ene smellen etter den andre. Han ble slått konkurs av skatteetaten, og en forretningsmann brukte opp resten av pengene hans. Så begynte bombene å eksplodere.
Motgang og nederlag hadde ingen naturlig plass i livet til den svenske familiefaren Lars Tingström. Samboer, to barn, gjeld, Volvo og villa, en oppadgående karriere som teletekniker fylte tilværelsen.
Få om noen så noe skummelt ved den litt unnselige, spinkle mannen − som senere skulle bli ansett som Sveriges farligste mann.
Lars Tingström var gjennomsnittssvensken som gikk til krig mot sitt eget hjemland. En forelsket 18-åring og en røyksugen 64-åring ble utpekt som mannes dødsofre. Kanskje måtte en statsminister bøte med livet også?
Dobbelt tap
Litt surr med papirarbeidet rundt en båthandel startet det svenske myndigheter betraktet som en enkelt manns vendetta mot øvrigheten.
I dag, vel 50 år etter, er kildene litt sprikende. Noen hevder at Tingström startet med kjøp og salg av båter for å finansiere utenomekteskapelige affærer med kostbare kvinnebekjentskaper. Andre hevder at båthandelen var realiseringen av drømmen om egen farkost.
Felles for kildene er hintene om at den tilsynelatende strukturerte svensken følte seg berettiget til å operere i utkanten av loven.
Ett tilfeldig bokettersyn hos et firma som kjøpte båt av Tingström, skapte trøbbel:
Tingström hadde etter eget utsagn solgt båten med tap. En sjekk av kvitteringer og salgspapirer etterlot inntrykk av at Tingström hadde tjent penger på handelen. Skattemyndighetene etterberegnet derfor gevinstskatt.
Alias: «Bombemannen».
Beryktet for å ha forfulgt og skremme statsadvokater, politifolk, domstoler og ansatte i ulike offentlige myndigheter.
Tiltalt og straffeforfulgt blant annet for drap, drapstrusler, bedrageriforsøk, tyveri, innbrudd, mened, smugling, forsøk på utpressing, ulovlig telefonavlytting, strømtyveri, produksjon av hjemmebrent, trussel mot offentlig tjenestemann og avgiftsunndragelser.
Ansett som så farlig for samfunnet at han ikke engang ble benådet på dødsleiet.
I ettertid har Tingström blitt løftet frem som personifiseringen av fenomenet «retthaversk», i Sverige som «rettshaverist» – en som alltid anser at han har rett, er offer for myndighetsmisbruk og systematisk urettferdighet − og som driver sine omgivelser til utmattelse gjennom brev, telefoner og oppmøter.
Tingström kjempet mot skattekravet i flere år. Prinsippsaken mot skattemyndighetene endte i tap og personlig konkurs. Men Tingström så fremover. Han hadde klart å holdt 70 000 kroner unna konkursboet. Med disse pengene skulle familiefaren starte på nytt.
I samme periode kom Lars Tingström i kontakt med datagründeren Bo Hussner. Gründeren overtalte Tingström til å investere de 70 000 kronene i dataselskapet sitt. Kort tid etter gikk dataselskapet konkurs. Mange tapte. De fleste investorene erkjente at de hadde tatt kalkulert risiko og at Hussner hadde holdt seg til spillereglene.
Men ikke Lars Tingström. Han var både blakk og forbannet. Gang på gang kontaktet han Hussner og krevde pengene tilbake.
− Ekspert på bomber
15. februar 1977 mottok Bo Hussner en polstret konvolutt.
Idet han åpnet den, smalt det. Senere kunne han fortelle om et kraftig lysglimt, etterfulgt av kraftig smerte i bryst og ansikt. Hussner var ikke i tvil om hvem som måtte stå bak.
Lars Tingström ble hentet inn til avhør. Overfor politiet nektet han for å ha hatt noe med brevbomben å gjøre. Etterpå ringte Tingström til Hussner og erklærte at han nok ikke kunne nekte for påstander om at han var en bombeekspert.
Og kanskje ville noen komme til å sende flere bomber til Hussner, dersom han ikke betalte pengene Tingström mente å ha til gode, antydet Tingström i telefonsamtalen − som politiet tok opp på bånd.
Likevel rant etterforskningen ut i sanden.
Angrep med løs-ammo
I april 1979 fikk politiet en telefon fra bekymrede beboere på øya Ingarö øst for Stockholm. Noen hadde skutt på vinduene deres. Navnet Lars Tingström, en av beboerne på Ingarö, ble nevnt. En politipatrulje banket på døren hans, og Tingström slapp dem inn.
Under besøket forsvant Tingström et øyeblikk ut av rommet, kom tilbake med en revolver og fyrte løs mot politibetjentene. Vantro kunne politifolkene raskt konstatere at de var fysisk uskadet. Tingströms revolver var ladet med løsammunisjon.
Etter å ha pågrepet Tingström, ransaket politiet eiendommen. I et uthus fant de en heis som gikk under bakken. Der nede hadde Tingström innredet et underjordisk verksted. Politiet fant svartkrutt og andre ingredienser og verktøy som trengtes for å lage bomber.
Funnene gjorde at etterforskningen av brevbomben mot Bo Hussner ble åpnet igjen.
Bakholdsangrep
Statsadvokat Sigurd Dencker ble aktor i straffesaken mot Tingström. Og med det; den fremste fienden i det offisielle Sverige. For statsadvokat Dencker nøyde seg ikke med å prosedere på skyld og lang fengselsstraff. Han beveget seg også veldig langt inn i Tingströms privatliv.
For Dencker hadde skaffet seg et stjernevitne:
Tingströms egen samboer.
I retten forklarte hun at Tingström hadde fortalt henne at han sto bak brevbomben. Konfrontert med samboerens uttalelser, måtte Tingström begynne på retretten:
− Jeg fortalte henne én gang at jeg sto bak brevbomben, erkjente han og forklarte;
− Men det var for å få henne til å slutte å spørre.
Tingström ble dømt til fire års fengsel for brevbomben, løsskuddene mot politiet og for å ha innredet sitt eget bombeverksted.
Vitneprovet fra samboeren traff Tingström hardt. Hva lå bak? Som tele-ekspert klarte han å avlytte samboerens telefonsamtaler i hemmelighet. Her skulle nye overraskelser dukke opp: Ikke minst at statsadvokat Sigurd Dencker som ville sende Tingström i fengsel, hadde innledet et seksuelt forhold med Tingströms samboer.
− Hevner
Rettspsykiaterne som observerte Tingström presenterte en advarsel om hva som skulle komme:
− Tingström ønsker å hevne seg for all urett fra samfunnets side. For ham er hans syn på rettferdighet viktigere enn å leve et liv innenfor samfunnets grenser og lover. Han føler nå at han lever i en krig mot samfunnet.
Lars Tingström sonet straffen i fengslet Kumla. Her stusset medfangene over den pussige «bombemannen». Noen fanger ble hans venner. Én av dem het Christer Pettersson.
Etter at halvparten av straffen var sonet, ble Lars Tingström løslatt uten at det vakte særlig oppsikt. I hvert fall var en retthaversk selvutnevnt bombeekspert trolig det siste et ungt forelsket par tenkte på, der de hadde en villa for seg selv i Saltsjö-Boo utenfor Stockholm en varm sommernatt i 1982.
Bomben i bagen
Natt til 16. juli 1982 forsøkte datteren til statsadvokat Sigurd Dencker (18) og hennes jevnaldrende kjæreste å sove i familiens enebolig. Statsadvokaten og kona var reist på sommerferie. På morgenkvisten sto kjæresten opp for å legge seg på sofaen i stua. Soverommet ble for varmt.
Hva som utløste eksplosjonen som fulgte, er det ingen i dag som kan fortelle. Men da politiet sjekket ruinene, fant de rester av en blå kjølebag. Ut ifra åstedet å dømme, må kjølebagen fylt med sprengstoff ha blitt plassert på villaens veranda i løpet av natten.
Kanskje oppdaget den 18 år gamle gutten den ukjente kjølebagen og gikk ut for å sjekke − og dermed utløste bomben som drepte ham momentant og kastet kroppen 25 meter gjennom luften.
Inne på soverommet våknet datteren av smellet. Mens taket falt ned rundt henne, klarte hun å flykte ut av huset.
Tingström havnet raskt søkelyset. Han bedyret nok en gang sin uskyld. Og denne gangen hadde han alibi: Da bomben eksploderte, befant han seg beviselig på en fergeterminal i Helsingborg.
Røykepause
Et drøyt halvår senere, 22. februar 1983, skulle en renholder ta seg en pause på et røykerom i en 26 etasjer høy bygning. Landemerket på Söder, «Skatteskrapan», var hovedkontoret til den svenske skatteetaten i Stockholm.
Renholderen satte seg ned. Om hun rakk å fyre opp sigaretten før hun oppdaget stresskofferten på gulvet, forblir ukjent. Men i likhet med kjølebag-bomben fra sommeren før, må sprengstoffet i dokumentkofferten ha eksplodert ved den minste berøring.
Eksplosjonen blåste ut vegger, vinduer og møbler. Politiet talte senere opp nesten 400 spiker som ble slynget ut av bomben.
Renholderen ble drept.
Igjen ble søkelyset rettet mot Tingström. Han var fortsatt i krangel med skattemyndighetene. En saksbehandler kunne fortelle politiet om flere til dels truende besøk i månedene før eksplosjonen.
− Det var jeg som sprengte Denckers villa. Han fikk som fortjent, skal Tingström ha uttalt på ett av besøkene.
Men nok en gang hadde Tingström alibi: Han var i Damaskus i Syria da bomben gikk av. Politiet bestemte seg likevel for å følge ham enda tettere. Også naboene på Ingarö ble involvert.
Skatte-bombe nummer to
Om morgenen 8. august 1983 oppdaget ansatte på vei til jobb hos Kronofogden − svenskenes namsmann og offentlige innkrevingsetat − i Nacka i Stockholm, noe mistenkelig: Utenfor inngangen til kontorene i femte etasje sto en kjølebag. Én av de forbipasserende mente å ha hørt en tikkelyd fra bagen.
Politiets bombegruppe ble tilkalt. De avfyrte et skudd mot bagen fra sikker distanse. Eksplosjonen som fulgte, rev ned vegger, knuste vinduer og etterlot et gapende hull i fasaden.
En blå Volvo var blitt sett i området i tidsrommet bomben måtte ha blitt plassert ut. Ett vitne hadde til og med notert seg registreringsnummeret. Politiet henvendte seg til Lars Tingströms naboer på Ingarö, og fikk napp:
Ved 08-tiden samme morgen hadde en nabo sett en person gå ut av en blå Volvo i nærheten av Tingströms hus. Registreringsnummeret var det samme som Volvoen som hadde blitt observert på Nacka. Den blå Volvoen tilhørte Hannu Hyttinen, en venn og tidligere kollega av Tingström.
Falt for eget grep
Hyttinen ble pågrepet, men nektet for å ha vært i Nacka bombe-morgenen, og ble løslatt. Men fra nå ble både Hyttinen og Tingström satt under kontinuerlig overvåking.
22. desember 1983 observerte politiet Hyttinens leilighet fra utsiden. På ett tidspunkt kom et lysglimt inne fra leiligheten, deretter fulgte en voldsom eksplosjon. Politifolkene som tok seg inn i leiligheten, fant Hyttinen − død. Ved siden av liket fant de restene av en bombe. Hyttinen hadde tydeligvis jobbet med den da den gikk av.
Krigen over for Tingström
Dagen etter ble Tingström arrestert. I en ny rettssak nektet Tingström igjen for enhver befatning med bombene.
− Etter en samlet vurdering av alle omstendigheter finner retten det hevet over enhver rimelig tvil at Tingström og Hyttinen står bak sprengningen, konkluderte likevel retten om eksplosjonen hos Kronofogden i Nacka.
Syria-alibiet for bomben i «Skatteskrapan» ledet til frifinnelse for Tingström: Retten kunne ikke se bort fra at Hyttingen hadde operert på egen hånd.
Sveriges farligste mann ble like fullt dømt til livsvarig fengsel.
Men dramaet rundt Lars Tingström var ikke over:
I 1988 avslørte svensk fjernsyn de hemmelige telefonopptakene av statsadvokat Sigurd Dencker og Tingströms samboer. Den påfølgende granskningen viste at Riksadvokaten kjente til affæren, men ikke hadde gjort noe. Brevbombesaken ble gjenopptatt, og denne gangen ble Lars Tingström frifunnet på grunn av mangel på avgjørende bevis.
Tilsto i testamente
Bombemannens krig mot sin egenopplevde urett var over. Han ble dømt til livsvarig fengsel og døde i fengselet, av kreft, i 1993. Men historien om Bombemannen var ikke fullført:
Tre år etter Tingströms død la advokat Pelle Svensson frem det han kalte Tingströms testamente: På dødsleiet skal «bombemannen» ha hevdet at han sto bak drapet på Olof Palme, og at han hadde fått sin venn og tidligere medfange Christer Pettersson til å gjøre jobben.
Pettersson hadde på dette tidspunkt vært pågrepet, tiltalt, dømt og senere frifunnet for drapet på Palme.
Den svenske riksadvokaten forsøkte å få gjenopptatt saken mot Pettersson, men fikk nei av Høyesterett.
I dag regnes testamentet som én av mange teorier bak Palme-drapet som politiet ikke fester særlig lit til. Men selv om en annen gjerningsmann er utpekt av svensk politi, har ingen ført avgjørende bevis for at ikke familiemannen som ble Sveriges farligste − også fikk drept landets statsminister.
Kilder: Norstedts Juridik, Publikt, Aftonbladet, Readly, Wikipedia
