kjærlighetshistorie
En dag leste Kari et intervju med Dagfinn som var blitt enkemann. Hun bestemte seg for å ta kontakt ...
Kari (87) var enke og satt med et stort savn. En dag leste hun et intervju med en som het Dagfinn (78), som hadde mistet sin ektefelle. Ordene rørte henne, og hun tok kontakt.
Vi blir ønsket velkommen inn i Karis Ommedals lyse leilighet i Gjerdrum.
Dagfinn Johansen har ordnet kaffe og småkaker.
Utenfor står Dagfinns røde Mustang parkert. På veggene henger bilder av barn og barnebarn. Dessuten bilder av Kari sammen med ektemannen Magne som hun mistet.
Kari viser oss forlovelsesbildet av seg og Magne.
– Magne var en mann som satte dype spor hvor enn han ferdes. Syv uker før vi skulle ha feiret diamantbryllup, gikk han bort. Vi fikk seksti år sammen. Seksti år med utrolig mange gode minner og opplevelser. Han var syk den siste tiden, så jeg var jo forberedt på å miste ham. Men det var et stort tap.
Takknemlig
Tomrommet etter Magne prøvde Kari å fylle med aktiviteter.
– Jeg dro alene til hytta i havgapet på Orre, jeg gikk på konserter og sosiale sammenkomster. Jeg hadde dessuten bestemt meg for å flytte og hadde derfor et halvt år med pakking. Den pakkingen var godt sorgarbeid. Det var så mange minner, så mye godt i livet mitt med Magne. Sorgen gikk på en måte over til en følelse av dyp takknemlighet over alt dette.
Kari kjører ikke bil lenger, men buss og tog var fine reisealternativer. Rett etter at hun hadde flyttet, kom pandemien, og verden stoppet opp.
– Det å bli isolert, samtidig som jeg hadde dette store tapet i livet mitt, var vanskelig.
Fra et aktivt liv, alltid på farten, ble Kari sittende passiv.
– Jeg syntes veldig synd på meg selv. Jeg har en sterk tro, det var en trøst. Det hendte jeg ropte til Gud at jeg ikke kan ha det sånn som dette.
Kari tror hun ble bønnhørt. En dag leste hun et intervju om kirkens sorgarbeid. En enkemann som het Dagfinn ble intervjuet.
– Alt ved det intervjuet berørte meg dypt. Det var som om han snakket til sjelen min.
Dagfinns kone gjennom 55 år, Ragnhild, hadde vært syk i åtte år. Hele Dagfinns liv i disse åtte årene ble på en måte satt på vent. Tiden brukte han til å bearbeide det han visste ville komme. Han kalte det aksept-sorg.
– Det ordet traff meg midt i hjertet. Jeg tenkte tilbake på alle de fine årene jeg hadde hatt med Magne, og skjønte at nå var tiden inne for å la takknemligheten overta. Jeg måtte slutte å synes synd på meg selv.
Les også: Guro Forstervold: – Jeg var veldig sjalu. Jeg var helt slått i bakken
Rørende historie
Det viste seg at Dagfinn var på Facebook. Kari tok kontakt med ham der for å takke ham.
– Vi skrev noen meldinger frem og tilbake, og han spurte meg om jeg kunne tenke meg å være pilotleser til en historisk roman om svartedauden, som han hadde påbegynt for lenge siden, men nå hadde børstet støv av. Jeg fikk tilsendt ett og ett kapittel, og jeg levde meg veldig inn i romanfigurene.
Mens Kari forteller, kikker hun bort på Dagfinn. Han nikker og fortsetter historien.
– Da begynte en spennende dialog mellom oss. Det var som om vi hadde kjent hverandre gjennom hele livet. Kari kom med kommentarer som etter hvert ble mer og mer personlige. Mange av disse ga resonans i meg, jeg følte jeg selv kunne ha skrevet dem. Det rørte meg, jeg ble så nysgjerrig på hvem hun var.
Han tar hånden hennes, stryker den.
Etter et par måneders daglig korrespondanse ble Dagfinn invitert hjem til Kari. De var nervøse begge to. Men de hadde ingenting å frykte. Første samtale varte i syv timer, uten stans.
– Kari er et fantastisk menneske. Allerede første gang jeg så henne, ble jeg helt rar. Det var jo ikke forelskelse allerede da, men det var noe godt jeg kjente.
Kari bryter inn.
– Men nå er det forelskelse, det er bare å innrømme det!
Les også: Etter ni år i Dubai ble Inger (36) gravid med tvillinger. Det har snudd livet hennes på hodet
Nyttårsaften avlyst
De fortsatte å skrive lange meldinger til hverandre etter det første møtet.
Kari tok mot til seg og inviterte Dagfinn på pinnekjøtt på nyttårsaften.
– Jeg var usikker på svaret, sier hun og smiler.
– Jeg var ikke tvil om at jeg hadde lyst til å feire nyttårsaften med deg, svarer Dagfinn.
Han ser forelsket på henne.
Pinnekjøttmiddagen på nyttårsaften ble ikke noe av. Natten før Dagfinn skulle kjøre til Kari, gikk leirraset i Gjerdrum, og Kari ble evakuert. I januar kunne hun heldigvis flytte tilbake til en uskadet leilighet. Pinnekjøttmiddagen tok de igjen fredag 13. januar. Dagfinn skrev i gjesteboken:
13 er et ulykkestall, men her ble det lykke. Takk for sjampis, øl, pinnekjøtt, is, kaker, knask og morsomme meningsutvekslinger. Du er som et stjerneskudd, lyser opp og gnistrer i din væremåte. Det er en sann glede å ha blitt kjent med deg. Dagfinn.
– Tenk at jeg skrev dette andre gangen vi møttes! Det er ingen tvil om at vi hadde knyttet et slags bånd, at vi hadde funnet noe dypt mellom oss allerede da.
Kari har et ekstra rom i leiligheten, men noe overnatting denne kvelden kom ikke på tale for noen av dem. Det var for tidlig.
– Men en klem fikk jeg før vi avsluttet kvelden, minnes Dagfinn.
Les også: Det som skjedde, var grusomt. Men jeg våget aldri å fortelle det til noen
Plass i hjertet
Kari tar gymnastikk hver morgen og prøver å få med seg Dagfinn.
– Og så danser vi litt av og til da, jeg er gal etter musikk. Jeg klarer ikke la være å bevege meg når jeg hører musikk, sier hun.
Hun tar et par dansetrinn på vei til kjøkkenet.
Dagfinn ser etter henne og ler høyt.
– Kari er et fantastisk menneske. Hun er et sprudlende vesen, så full av liv. Hun har dessuten en herlig humor. Hun er litt sint også, jeg kaller henne kruttønna! Hun smeller i vei, ikke mot meg, men hvis iPaden streiker eller noe hun leser, opprører henne.
– Jeg vil kalle det engasjert, sier Kari lattermildt.
Dagfinn blir alvorlig.
– Kari er også en fin samtalepartner. Hun tar ting på alvor, lytter hvis jeg har behov for å fortelle noe. Jeg føler hun forstår meg. Jeg var veldig glad i Ragnhild, vi fikk 55 nydelige år sammen. Det er deilig at mitt liv med Ragnhild og Karis liv med Magne ikke er noen trussel mot det Kari og jeg har sammen. Vi har jo med både Ragnhild og Magne inn i det livet vi nå har, samtidig som vi har sluppet en ny inn i hjertet.
Kari tørker en tåre.
– Dagfinn er bunnsolid, en mann til å stole på. Han er så snill, alltid med en hjelpende hånd der det trengs. Han er omtenksom, han ordner opp. Sitt ned, sier han og tryller frem middag til meg. Dagfinn blir gjerne med meg når jeg skal plante på graven til Magne. Det sier mye om hva slags person han er. Jeg er rett og slett fryktelig glad i ham. Jeg er så glad i ham at jeg nesten ikke kan finne ord til å få uttrykt det.
Stemmen til Kari brister. Dagfinn tar hånden hennes.
– Og så har han jo bil, smiler hun igjen. – Det å sitte ved siden av ham, med den barskingen bak rattet, er et eventyr. Det igjen å være to om opplevelsene, både de små og de store, er fantastisk. Jeg blir båret på hendene av ham, rett og slett.
Les også: (+) Jeg har vært hans elskerinne siden jeg var 22 år. Nå er det nok
Følelsene sterkere
Siden pinnekjøttkvelden ble følelsene både varmere og sterkere. Nå er Dagfinn hos Kari hver helg. Noen ganger blir det en langhelg, forteller de og ler med blussende kinn.
– Første bilturen vår var kort. Jeg tok henne med til Blaker, vi kjøpte med oss pølse og kaffe på en bensinstasjon, fant en benk og var på stevnemøte. Siden har det blitt Norge på kryss og tvers. Vi fungerer godt sammen på tur også, og det er jo ikke helt gitt.
– Nei, jeg var litt nervøs for det altså, sier Kari og ler.
– Heldigvis er Dagfinn grenseløst tolerant.
Paret har akkurat kommet hjem fra tur med Hurtigruten.
– Vi skal vel ikke sove i et kott, sa Dagfinn og ordnet suite.
Da de nærmet seg Lofoten, fikk de varsel om uvær. «Ta reisesyketablett og ikke beveg dere rundt på båten», ble det sagt over høyttaleranlegget.
– Vi lå i den enorme sengen på suiten og så sjøsprøyten slå mot vinduet vårt. Det var så spennende, jeg var ikke sjøsyk ett sekund! Bak ryggen til Dagfinn følte jeg meg helt trygg, forteller Kari.
Fremtiden har paret bestemt seg for ikke å snakke om.
– Vi lever her og nå og har det veldig fint sammen. Vi planlegger middagen til helgen eller en tur med Mustangen, slike ting.
– Vi nyter begge den varme følelsen av forelskelse. Tenk at vi kunne være så heldige å kjenne den følelsen igjen nå i livets høst, sier Kari og Dagfinn og følger oss ut.
