Sommermøte med Elisabeth
Bettan om forelskelsen: – Jeg tenkte: Er det virkelig mulig?
Folkekjære Elisabeth Andreassen gir foreldrene rosen for den hun er: – De lærte meg gleden ved å elske og bli elsket. Selv om du opplever sorg, betyr det ikke at fine ting slutter å skje, påminner hun som har funnet kjærligheten på nytt.
– Det er kort vei inn til hjertet mitt, betror Elisabeth Gunilla Andreassen (63). Det er merkbart allerede over dørterskelen til den gule hytta på Brønnøya i Asker.
Det runde spisebordet med utsikt mot Vendelsundet og Nesøya er dekket til lunsj med solgule tallerkener. At det høljer ned utenfor blir fort glemt. Fatene bugner av sommer, jordbær, moreller og salat med italiensk vri, mozzarella, avokado og tomater.
– Velkommen, ønsker hun. Smilet fremmer følelsen av å være det.
Til tross for 40 bejublede år i rampelyset og alt fra Spellemann- til Peer Gynt-priser, er det snarere som å komme hjem til en venninne enn en sangstjerne.
– Jeg er helt vanlig, som folk flest, sier Elisabeth. Og mener det.
– I Norge ble jeg advart mot å kalle meg «syngedame», men hva er galt med å være det? Jobben min er jo å synge! Å snobbe oppover har aldri interessert meg.
Ektemannen Tor Andreassen
Elisabeth Gunilla Andreassen
Elisabeth (63) kan se tilbake på en 40 år lang karriere som artist. I 1985 vant hun og Hanne Krogh med sangen La det swinge i Eurovision Song Contest.
Hun er åpen og inviterer til det. Vi kommer ikke utenom å prate om Tor Andreassen, bestevennen og ektemannen hun delte 27 år med, pappaen til Anna (26) og Nora (24).
13. juni for fem år siden døde han brått og uventet en morgen på hytta. Hjerteinfarkt. Tor ble bare 64 år.
– For et ubeskrivelig savn, sier Elisabeth og vender det klare, blå blikket ut mot sundet, ned dit hvor snekken hans pleide å duve i vannet.
– Det var søsteren hans som koblet oss i 1992. Jeg visste med én gang at «han vil jeg gifte meg og få barn med». Tor var både mild og sterk.
En til å stole på i alt. Dessuten var han veldig flott å se på og hadde så snille øyne, sier hun og smiler lunt.
– Tor ble den rolige øya i livet mitt.
Det tok ikke lang tid før han fridde – på Burger King på Fornebu. Paret giftet seg i 1994.
– Min største suksess er uten tvil den familien vi ble, de fine jentene våre. At de mistet den snille pappaen sin, var det verste ved sorgen.
Hun følte at det var verre å miste en far enn en mann.
– De mistet jo forbildet sitt. Han som en dag skulle ha fulgt dem til alteret og ved andre milepæler.
I dag er Anna utdannet sykepleier, mens Nora studerer til ingeniør i København. Begge er samboere med kjekke gutter.
– Jeg er så inderlig glad for å ha jentene våre. Vi tar vare på hverandre og oss selv i Tors ånd.
Etter at Elisabeth mistet sin klippe i livet fikk hun bekreftet det hun alltid har hatt troen på – at «når en dør lukkes, åpnes en ny».
Les også: Abid Raja måtte holde forholdet skjult
Samboer med Øystein Sørum
Elisabeth og Tor hadde pratet om «veien videre» om én av dem falt bort.
– Vi unte hverandre å være åpne for kjærligheten. Å omfavne dagene som best vi kunne, også uten den andre.
Nå er hun samboer med sikkerhetssjef for Bane NOR, Øystein Sørum (62) fra Jessheim. Han får sin del av rosen for at hun i dag kan si at «livet er jo vidunderlig».
– For tre år siden hadde jeg fire damer på middag hjemme hos meg på Frogner, mimrer hun muntert.
– «Nå har du vært alene lenge nok», sa den ene av dem og mente jeg burde prøve lykken på Tinder.
– «Hva?», svarte jeg skremt. Å gå videre med en annen mann var ennå veldig fjernt.
Elisabeth måtte tenke på det et par måneder.
– Plutselig bare gjorde jeg det. Kort tid etter sto jeg overfor en veldig hyggelig mann, og derfra utviklet det seg fort, sier Elisabeth.
– «Er det virkelig mulig?» tenkte jeg i starten. For han passet inn over alt. Alle har blitt glade i Øystein. Han er så naturlig og fin, og han forstår at Tor alltid vil ha en plass i hjertet mitt.
Hun roser familien og vennene til kjæresten.
– Han har tilført mye nytt og fint. Blant annet sine tre fantastiske sønner, to på alderen til Nora og Anna, og én litt eldre. Det morsomme er at barna våre har felles venner. Jeg har blitt mottatt med åpne armer av hans familie og venner, forteller hun.
«It was meant to be!» tror jeg.
Gleden til den nette, blonde jenta er til å ta og føle på.
– Med Øystein har jeg startet et nytt kapittel, vårt.
Mistet foreldrene
Styrke henter Elisabeth ved å være ærlig og tro mot seg selv.
– Mamma og pappa inspirerte til det. Jeg vokste opp elsket og lærte å elske med hele meg.
Kort tid etter at Tor gikk bort, mistet hun foreldrene også. Det fører oss tilbake til barndommen hennes.
Unge Elisabeth beundret Dolly Parton og ønsket selv å bli artist. I stuen slynget hun seg rundt en stolpe med enden av et hoppetau i hånden og lot som hun sto på en scene.
Moren hennes Ingrid sang også. Hun vokste opp som én av ti barn på en gård i Sykkylven. Mellom arbeidsøktene på gården skapte foreldrene et hjem fylt av sang og musikk.
Som guttunge bodde Jarle, faren til Elisabeth, på nabogården til Ingrids familie. Men moren hans giftet seg om igjen med en svenske fra Göteborg. Slik fikk familien navnet Andreasson.
Som ungdom kom han tilbake til Sunnmøre, ble kjæreste med vakre Ingrid og giftet seg med henne i 1957. Året etter kom Elisabeth Gunilla til verden.
«Hun ble født som et lykkebarn», sa moren.
Det skyldtes mer enn gleden over å ha blitt foreldre. På den tiden fikk barn som ble født 28. mars i Sør-Sverige, en bankbok med 50 kroner og en sølvmedaljong med navnet inngravert.
Da hun var to, flyttet familien til det lille øysamfunnet Källö-Knippla. Der solgte faren sportsfisketurer til turister, og moren ble stedets sydame. Skjærgården var et paradis for storesøster Elisabeth og to år yngre Jan. De var også forunt med ferier til slekten i Norge.
– For en ungdom med en drøm om å bli sanger, ble derimot øya for liten, minnes hun.
Da hun startet på gymnaset, flyttet Elisabeth til Göteborg, der hun bodde alene på hybel.
I hennes hode var alt mulig. Slik tenkte hun. Og slik ble det.
Les også: (+) Pappa sluttet å snakke med meg da jeg sa jeg skulle skilles. Så kom det en e-post
Popgruppen Chips
Under en countryfestival i Stockholm gikk den modige 20-åringen i pausen bak scenen og spurte den første hun møtte om å få synge en låt.
«Jeg er skitbra!» lovet hun.
Tilfeldigvis hadde hun støtt på en av Sveriges mest kjente popkomponister og plateprodusenter. Han lot den ukjente jenta få slippe til på scenen. Dagen etter fikk hun sin første platekontrakt og ble en del av den svenske popgruppen Chips.
Fire år senere skrev hun seg inn i norsk musikkhistorie.
– Det var Hanne Krogh som tok initiativet til å danne duoen Bobbysocks. Hun var på leting etter en partner og hadde hørt meg synge.
Året etter sikret de Norges første seier i Eurovision Song Contest med «La det swinge».
Deretter har folkekjære «Bettans» suksesser vært tallrike. Artistkarrieren har tatt henne verden rundt.
Denne sommeren er hun aktuell med showet Bettanita med Anita Skorgan.
– Vi har kjent hverandre i mange år, men først i fjor oppdaget vi hvor mye vi har til felles. Nesten som sjelevenner.
Vokalt passer de også hverandre, mener anmelderne.
«De byr på humor, glede og knallgode tolkninger av store slagere.»
Du kan møte dem både i sommer og på turné til høsten.
Les også: Hanne Krogh: – Her har du nettopp klippet håret mitt med kjøkkensaks, Jan Thomas
En gave å hjelpe
– Jeg er et heldig menneske, konkluderer Elisabeth.
Hun føler at sorgen har gitt henne et enda dypere perspektiv på livet.
– Jeg har filosofert en del over hva som har skjedd med meg i denne tiden. Og er det noe jeg har lært som kan hjelpe andre?
Elisabeth liker å hjelpe. Hun henter frem et magasin om «sykehusklovnene og barna» og spør diskret om de kan nevnes. Hun er med på laget for å glede barn og unge i vanskelige faser.
– Jeg har hatt stor suksess og møtt mange fine folk. Altså, jeg har fått og fått og fått! Å bidra til å hjelpe er en like så stor gave! Jeg har sykt mye overskudd i kroppen, romslig plass i hjertet og mye å gi til dem som trenger meg, forsikrer hun sprudlende.
Engasjementet for andre, som hun tilskriver sine fantastiske foreldre, har hun gang på gang vist med gjerninger under vårt besøk.
– Min kloke mor pleide å si: «Husk å se andre».
Hver dag tenker Elisabeth takknemlig «så godt jeg har det!»
– Jeg mistet min store kjærlighet og den beste pappaen for døtrene våre, men det betyr ikke at fine ting slutter å skje. Det er snarere slik at vi en stund ikke klarer å få øye på det, reflekterer hun.
– Livet er en gave. La oss hjelpe hverandre å nyte det til fulle.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Hjemmet nr 33 2021
BETTANS LIV
0–10: En trygg og godbarndom med fantastiske foreldre og en snill, to åryngre lillebror. Elisabeth får også en lillesøster som dør rett etter fødselen, men blir skjermet for foreldrenes sorg. Drømmer om å bli sangstjerne.
10–20: Flytter alene på hybel i Göteborg som 16-åring, fast bestemt på en sangkarriere. Begynner med sitt band KEB Special. Gjennombrudd med musikalen Spøk med Bjørn Skifs.
20–30: Får som 20-åring sin første platekontrakt og blir med i bandet Chips. Vinner Melodi Grand Prix. Blir en del av duoen Bobbysocks og vinner i 1985 Eurovision Song Contest (ESC) med La det swinge.
30–40: Blir kjæreste med Tor Andreassen (1992). To år etter gifter de seg. Døtrene Anna og Nora født med to års mellomrom. Treffer Jan Werner og knytter et livslangt vennskap. Synger duett i ESC – 94.
40–50: Møter endelig sitt Idol Dolly Parton i Göteborg, 44 år gammel. Stor suksess i Sverige med Kicki, Bettan og Lotta. Deltar i Skal vi danse. Mister vennen Jan Werner i 2006.
50–60: Stor suksess med musikkalbumet Spellemann i 2009, som høster gull. Turné med Alexander Rybak. Ektemannen Tor dør brått. Kort tid etter mister hun moren, faren og kusinen.
60–63: Forelsket på nytt, masse energi og ønske om å bruke overskuddet til å hjelpe andre. Ambassadør for Sykehusklovnene og ønsker å gi av sitt overskudd til andre. Følger opp døtrene og deres drømmer tett.
