bortadoptert som baby
Trine hadde nesten gitt opp jakten på halvbroren Tom. Så ringte telefonen en julaften
– Å være adoptert og ikke vite noe om hvilke gener man fører videre, er veldig spesielt, sier Trine som har tre barn og syv barnebarn. Da hun var 35 år, traff hun for første gang sin halvbror, og brikkene falt på plass.
Trine Engelstad (68) hadde en trygg og god oppvekst i Vestfold, med mamma, pappa og en adoptivbror.
Hun følte seg som verdens heldigste prinsesse da hun som femåring fikk vite at hun var adoptert.
Likevel fikk hun etter hvert et ønske om å vite mer om sin biologiske familie.
– Jeg husker at jeg som seksåring sto ved en lagerbygning pappa hadde, og tenkte: «Jeg har en biologisk bror». Jeg aner ikke hvor tanken kom fra, men den fulgte meg i alle år, sier Trine.
– Spesielt da jeg selv fikk barn, ble det viktig å finne mine biologiske røtter. Dette hadde ikke noe med mine adoptivforeldre å gjøre, jeg var aldri i tvil om at de var mamma og pappa.
Ville finne ut hvem hun er
– Min adoptivbror Trond var ti år eldre enn meg. Vi fikk spesielt god kontakt som voksne. Dessverre fikk Trond MS i 40-årene og døde for seks år siden, sier Trine og legger til at hun aldri savnet hverken kjærlighet eller materielle goder.
Hun forteller om en pappa som var snill, men myndig. Trine turte ikke å søke etter sin biologiske familie før han døde i 1984.
§ 39. Adoptivbarnets og etterkommernes rett til opplysninger:
Et adoptivbarn som har fylt 18 år, har rett til å få opplyst fra adopsjonsmyndigheten hvem de opprinnelige foreldrene er. Lever ikke adoptivbarnet, har adoptivbarnets etterkommere rett til å få opplyst hvem de opprinnelige foreldrene til adoptivbarnet er.
Moren levde til hun var 90 år og støttet datteren da hun ville prøve å finne sitt opphav. Trine har tre barn og syv barnebarn.
– Det ikke å vite noe om gener og hva man fører videre, gir en spesiell følelse. Da adopsjonsloven ble endret i 1986, slik at adopterte fikk rett til å vite hvem de biologiske foreldrene er, begynte jeg for alvor å lete.
Da Trine fikk vite navnene til de biologiske foreldrene, ringte hun den biologiske moren. Selv om de var mor og datter, var de totalt fremmede for hverandre.
– Jeg har aldri båret nag til henne, og vi hadde god telefonkontakt i mange år. Jeg fikk også møte henne i Bergen en gang.
– Hun hadde ingen andre barn, og jeg var en godt bevart hemmelighet.
Trine fikk ingen opplysninger om sin biologiske far, som hun fortsatt bare hadde navnet på.
Les også: Daniel (18) ble smittet av RS-virus: «Pappa, nå dør jeg»
Den beste julegaven
Gjennom kirkekontoret i Oslo fant Trine ut at faren, Max Buka, var død. Hun tok kontakt med ham som sto ansvarlig for gravstøtten.
Slik fikk hun vite om halvbroren Tom, som bodde i Michigan i USA. Han var da gift og har to barn. Kona jobbet i bank, familien hadde derfor hemmelig telefonnummer.
– I august 1987 fikk jeg sendt et brev til Tom med en dame som bodde i USA. Jeg hadde nesten gitt opp å få kontakt, da telefonen ringte julaften om kvelden.
«Hei, det er Tom», hørte Trine.
Hårene reiser seg fremdeles på armene hennes når hun forteller om samtalen. Det var bare hustelefoner den gangen, og Trine hadde bladd i haugevis med telefonkataloger uten å finne Tom Buka.
– Endelig fikk jeg snakke med den broren jeg hadde følt jeg hadde nesten hele livet. Det var ubeskrivelig stort, sier Trine.
Trine og Tom snakket lenge den kvelden. Hun fikk vite at foreldrene til Tom ble skilt da han var tre år, at han vokste opp hos mor og besteforeldre i Oslo. Han hadde lite kontakt med far. Toms barnløse tante var gift med en professor i Michigan, og Tom flyttet dit da han var 13 år.
– I 1988 reiste jeg til Michigan og besøkte Tom, som gjestfritt inviterte meg til å bo hjemme hos ham, sier Trine.
Les også: (+) Karina var bare 16 år da hun oppdager at hun var gravid - i 8. måned!
Besøker hverandre ofte
– Kjemien stemte fra første stund. Vi liker mange av de samme tingene. Begge er familiekjære, har godt humør og mye humor.
Det ble mange besøk etter dette.
Søskenparet gjør mye sammen, som å gå turer, kjøre turer, besøke familie, dra på helsestudio, være ved bassenget og ikke minst kose seg med god mat og drikke. Trine forteller at Tom og familien har vært to ganger i Norge og bodd hos Trine.
– Jeg var veldig spent på reaksjonen da jeg serverte lutefisk, men det ble en slager, sier Trine.
– Selvsagt hadde vi noe godt i glasset også, livsnytere som vi er.
Vinterhalvåret i Florida
– Jeg var relativt nyskilt da jeg møtte Tom, og alene med tre barn. Som hjelpepleier tjente jeg ikke all verden, sier Trine.
Hun forteller at kontakten med broren var høyt prioritert. Barna ble eldre, og Trine fikk etter hvert en ny venn. Det ble mer reising, hovedsakelig til Florida, etter at Tom flyttet dit.
Trine ble utrolig glad da vennen hennes kjøpte hus tre minutter fra Toms hus. De tilbringer mesteparten av vinterhalvåret i Florida. Siste gang var i 2020, og nå gleder hun seg enormt til å treffe Tom igjen.
– Etter at jeg møtte broren min, har brikkene falt på plass, sier Trine med et smil som når øynene.
