Hjelmen til Trond koster fire millioner

Tidligere hadde vernepliktige vaktsoldater batong i beltet når de patruljerte på basen med Forsvarets største investering noensinne; F-35-jagerflyene, forteller vakt­soldaten på vei hjem fra perm lattermildt: For da vaktsoldater søkte om å få ha batongen i vesten i stedet, tok Forsvaret affære: De inndro batongene fra alle vaktsoldatene som passer på alt som har med F-35 å gjøre.

Etter syv år er mye ikke helt på stell rundt Forsvarets skarpeste våpensystem.

Hektisk opprusting

Fra kamuflerte sheltere av stål og betong takser syv F-35 kampfly mot rullebanen på Ørland flystasjon. Snart er de på vingene én etter én med tunge drønn og brøl. Sett gjennom den varme flyeksosen ligner de rødmalte trønderske låvene rundt flystasjonen malerier fra en svunnen tid.

Flygerne øver på å lande og ta av igjen i samme operasjon. Samtidig pågår hektisk anleggsaktivitet ganske tett på kampflyene. Hjullastere og gravemaskiner bygger ny rullebane. Flystasjonen rustes nå opp for 5,5 milliarder kroner.

Per i dag har Norge mottatt 40 F-35 av en bestilling på 52 fly. Anskaffelseskost: 71,5 milliarder kroner. Bare å utdanne en F-35-­flyger koster over 60 millioner kroner.

– Flyr hele tiden

Men det er ikke nok å ha fly, pilot og rullebane. Flymaskinene skal driftes også. En nøkkelperson på drift av F-35 har vært sjefen for 132 luftving, oberst Martin «Tintin» Tesli. Han er på vei ut av hjørnekontoret i hovedkvarteret på Ørland flystasjon. I nær fremtid overtar han som nestkommanderende for spesialstyrkene.

Når Tesli beskriver en typisk arbeidsdag, er det lite som minner om filmen «Top Gun», bortsett fra hyppig bruk av amerikanske uttrykk. I korte trekk går han fra møte til møte, rapporterer og synkroniserer.

– Vi flyr hele tiden, og øver og trener internt, også med luftvern og andre avdelinger. Vi bygger et nytt ingeniørfelt for å drive med hurtig reparasjon av rullebane, ramser Tesli opp.

– Doblet antall flytimer

Rundt 2000 personer, inkludert vernepliktige, jobber på Ørland flystasjon. Men «å lande» kampflyplattformen F-35 skjer ikke uten turbulens. Et betent tema er mangel på flyteknikere. Stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H) spurte i februar om hvilke tiltak regjeringen har satt inn.

– Flere er bekymret for at flysystemer i verste fall kan bli stående på bakken, skrev Elvenes i sitt spørsmål til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Norge som samfunn «klarer ikke å ta steget fra å kjøpe militære «dingser» i løsvekt og gjøre disse om til reell militær evne», skrev oberstløytnant og fagsjef for kampfly, Morten «Dolby» Hanche, i en kronikk i Adresseavisen i februar.

Han mener at dårlige veiforbindelser og få jobbmuligheter for de ansattes partnere bidrar til at Forsvaret taper kampen om arbeidskraften. Ifølge Hanche vil beredskapsevne og reaksjonstid være direkte påvirket av fly- og båtruter.

Da Vibeke våkner, tenker hun at hun har fått et kall om å gjøre slutt på...

– Hanche skrev at hvis det kommer et angrep på en lørdag formiddag, så vil man slite?

– Jeg er ikke enig i det. Vi har folk på vakt hele tiden, sier Tesli.

– Og det er ikke sånn at alle pendler. Mange bor her, og flere og flere velger å flytte hit, sier Tesli, og nevner en rekke byggeprosjekter både på og utenfor flystasjonen.

Tesli uttrykker bekymring for at Luftforsvaret mister folk, og da sikter han primært til ansatte i 35-40-års alderen. Dessuten har han lite til overs for en del omstillinger i Forsvaret.

– Dobling av antall flytimer

Forsvaret har ikke alltid klart å ha en «helhetlig tilnærming», mener sjefen for Luftforsvaret, Rolf Folland.

– Man har vært veldig fokusert på selve flyet, eller systemet. Og så har man ikke tatt godt nok med i planleggingen alt annet som trengs, sier Folland, og nevner boliger, infrastruktur og reservedeler som eksempel. Samtidig mener han at helheten er godt ivaretatt i den nye Langtidsplanen.

Avtroppende luftvingsjef Tesli forteller at han har gjort mye for å styre hvem som gjør hva på flystasjonen, ikke minst for å bedre tilgang på teknikere og flyskrog. Han erkjenner at de har for få flyteknikere, og at det har medført at flygerne har flydd lite.

– Vi har hatt lite tilgjengelighet på flyene. Men i de to årene jeg har vært her, har vi endret måten vi drifter F-35-flåten på.

Blant tiltakene er klarere linjer for hvem som skal drive med utdanning; operativ drift her og nå, og hvem som skal skru på tyngre arbeid.

– Vi økte produktiviteten med 40 prosent fra 2022 til 2023. Og vi kommer til å øke med 25 prosent i år. Poenget mitt er at vi flyr mer enn vi gjorde: En dobling av antall flytimer fra 2022 til i år. Mye av det er styringen og hvordan vi har innrettet oss.

Et nytt F-35 treningsprogram iverksatt i desember 2022 krever 40 prosent simulatorbruk. Ørland har åtte F-35-simulatorer, men bare seks av dem er i bruk, opplyser Trond «Matrix» Haugen, sjef for 332 skvadron.

– Vi sliter litt med å få fullt utbytte av simulatorene, fordi de er ganske personellkrevende. Vi mangler folk til teknisk drift, sier Haugen. Han legger til at simulatorene er nyttige til trening i høytrusselmiljø. Men:

– Simulatoren trener flygeren, men ikke F-35 som system, det vil si alle fra våpenteknikeren til de som støtter oss på utsiden av cockpit. De er vi avhengige av for å få flyet til å fungere, sier Haugen.

Timepris: 360.000 kroner

Nøyaktig hvor mange flytimer en F-35-pilot må ha årlig for å kunne være operativ, er gradert informasjon. Nato-kravet er 180 flytimer i året, og en fordeling mellom fly og simulatortrening ligger innenfor der i Norge, sa Haugen til Forsvarets forum i 2022.

Antallet timer pilotene befinner seg bak stikka i flyene er kilde til en kostbart dilemma.

For kostnaden ved en time i luften for det avanserte flyet er høy.

– Flytimeprisen vår ligger fremdeles på 110.000 kroner, fikk Aftenposten opplyst av Forsvaret i 2021.

– Total timepris er 360.000 kroner, skriver Forsvarets pressevakt Aleksander Hage i en e-post til Vi Menn nå.

Beregning av timeprisen inkluderer ikke utgifter til personell, infrastruktur, investeringer og oppgraderinger.

– Estimatene kan endre seg basert på nye kostnadsvurderinger eller endringer i valutakurser, spesielt amerikanske dollar, opplyser Hage.

Telt-hangar

Ørland har 12 sheltere med totalt 24 forsterkede flyklargjøringsplasser. Resterende behov dekkes med en teltløsning som gir lite effektiv drift, ifølge Riksrevisjonen. Tesli forsikrer at teltene ikke hindrer produksjonen i dag. Men han er veldig fornøyd med at den nye Langtidsplanen lover seks nye sheltere.

– Vi har ingen fly i telt per i dag, fordi vi ikke fått alle flyene. Men nå blir det bare en kort, midlertidig periode i påvente av at den neste shelter-rekka kommer, sier Tesli.

Uenige om kostnader

Riksrevisjonen mener at Forsvarsdepartementet har «undervurdert» levetidskostnadene for kampflyanskaffelsen, og peker i en rapport på at levetidskostnadene i 2008 ble beregnet til 145 milliarder i 2008-kroner. Regnestykket den gang gjaldt 56 fly med en levetid på 30 år.

Levetidskostnadene er senere beregnet til 349 milliarder kroner, og «det blir enda dyrere», lyder et av hovedpunktene i rapporten. «Indirekte kostnader og kostnader til fremtidige investeringsbehov for eiendom, bygg og anlegg er ikke inkludert i estimatet,» ifølge Riksrevisjonen.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

I et svar vedlagt rapporten skriver forsvarsminister Gram blant annet at kampflyanskaffelsen har vært «et godt styrt prosjekt som har levert på kravene.»

Oberst Martin «Tintin» Tesli er opptatt av å ha mange fornøyde folk på flystasjonen:

– Det er liksom «feel good»-stemning. Spør soldatene i vakten. Har dere det bra?

– En vaktsoldat fortalte at da de søkte om å få ha batong i vest istedenfor i beltet, ble de fratatt batongen. Kjenner du til det?

– Overhodet ikke. Men det er sånn mikro-, mikronivå, svarer den påtroppende nestkommanderende for norske spesialstyrker.

Plass til ti fly

– Målet er å ha 70 prosent av flyene i drift.

For å dekke opp for mangel på egne flyteknikere har Luftforsvaret leid inn teknikere fra USA for å gjøre planlagt vedlikehold, opplyser F-35 vedlikeholdssjef Morten Nordhagen.

Han sier at et F-35 normalt kan fly to flights på en dag. Vanligvis trenger ett fly tre-fire timer med inspeksjon og vedlikehold per dag. Et eksempel på vedlikehold er at bytte av hovedhjul på F-35 tar cirka en time per hjul. Hallen kan ta imot opp til 10 fly samtidig.

– Kraftsamling i Trøndelag

– Mangel på flyteknikere i Forsvaret har vært en utfordring over lengre tid, innrømmet forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

I sitt svar til stortingsrepresentant Hårek Elvenes i mars, understreket Gram at regjeringen og Forsvaret har forsøkt å bedre tilgangen på flyteknisk kompetanse, både på kort og lang sikt for å. For eksempel er en ny flyfaglinje ved Fosen vgs. etablert, og regjeringen har bevilget midler til en flyingeniørutdanning ved NTNU. Han nevnte også flyttingen av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes.

– En kraftsamling av Luftforsvarets operative virksomhet, fagrettet utdanning og krigsskoleutdanning i Trøndelag vil gi muligheter for et livslangt karriereløp i samme region, skrev Gram.

Han la til at regjeringen har satt av midler til vedlikehold av kaserner og kvarter, samt bygging av nye boliger for å tilrettelegge for personellopptrappingen. For øvrig arbeider Forsvaret aktivt med å re-rekruttere personell som tidligere har jobbet som flyteknikere i Forsvaret, ifølge Gram.

Fortvilet ringte Dag hjem og fortalte at «nå gikk alt til helvete». Han husker fortsatt farens ord

Her blir russerne avslørt av Norges nye superfly

Historisk landing