Klimaendringer førte til katastrofal skogbrann
Her stod en unik skog. To år senere minner det mest om en slagmark
Den sjeldne matvaren er ettertraktet blant entusiaster verden over. Men store skogbranner i 2021 har satt næringen i fare.
I dag, to år etter skogbrannene står området nesten tomt for skog og annen vegetasjon. Store skogsområder minner mest om en slagmark. Lokalkjente som har mange generasjoners kunnskap bak seg sier at det vil ta 30 år å regenerere furuskogene.
Den 62 år gamle birøkteren Sinan Ermis henter en ubrukt 50 år gammel bikube ned fra et tre i Caglayan-dalen i Tyrkia en augustdag i 2023. Vi befinner oss i Mugla-regionen nær grensen mot Georgia hvor det meste av verdens furuhonning blir produsert.
Honningen er ettertraktet både i hjemlandet og i en rekke andre nasjoner rundt om i verden.
Men på grunn av skogbranner i 2021 som ekspertene mener skyldes klimaforandringer så har produksjonen opplevd en sterk nedgang. Brannene ødela over 50 000 mål.
Før brannene produserte skogene cirka 30 000 tonn furuhonning årlig. I år kommer samlet produksjon til å ligge på bare mellom 5000 og 10 000 tonn.
I motsetning til blomsterhonning er furuhonning avhengig av honningbier som samler sekreter fra marchalina-insekter som lever på furutrær. Sekretene inneholder furusevje som blir forvandlet til honning.
Dessverre så tok brannene i 2021 knekken på over 80 prosent av trærne som huser marchalina-insektene.
Dette har naturlig nok fått store ringvirkninger.
Les også: (+) Varmere klima gir flere norske skogbranner – Forbereder seg på monsterbranner
Næring i krise
Tapet av furuskogen er en økonomisk katastrofe for hele Mugla-regionen. Før brannene var over 5000 furu-birøktere i sving. Bare i løpet av 2024 frykter myndighetene at minst 1000 av dem vil gi opp.
Den samlede produksjonen av all honning vil i 2023 havne 40 til 50 prosent under tidligere år.
I en del av den utbrente furuskogen strever birøkter Sinan Ermis seg opp en bratt skråning for å gjøre vedlikeholdsarbeider på noen av sine furu-bikuber.
Han har et langt hjemmelaget klatretau kveilet rundt overkroppen. Det bruker han til å klatre opp i trærne.
62-åringen henger nemlig bikubene sine så høyt han kan komme for å holde dem unna bjørnene.
De oppfører seg nemlig akkurat som de vi kjenner fra tegnefilmene. De elsker honning og setter nærmest livene sine på spill for å slikke i seg den søte, slibrige væsken.
Tyrkia huser åtte arter av bier som er livsviktige for pollinering av planter, noe som gjør dem svært viktige for verdens økosystemer.
Men økning i antall og hyppighet av skogbranner, hetebølger, tørke, ustabile nedbørsmengder og økt luftfuktighet har skapt krise for hele næringen.
Les også: (+) «Skyt for f**n», skrek politifolkene da bjørnen gikk mot Hermann, men det var ett problem
Ettertraktede dronninger
Nasjonens myndigheter tar produksjon av furuhonning på alvor. Innen utgangen av 2023 har Tyrkias landbruksdepartement derfor tatt sikte på å plante og etablere 790 honning-skoger for å bøte på brannene.
Når man planter honning-skog prioriteres trær og planter som er kompatible med regionen, først og fremst rød furu og arter som kastanje, lind, rhododendron og pære.
Det er ikke merkelig at Tyrkia satser hardt på honning. Landet er nemlig nummer to i verden etter Kina i honningproduksjon og verdensledende innen produksjon av furuhonning.
Samlet for blomster- og furuhonning finnes det i Tyrkia nesten ni millioner bikuber. Og samlet antall tonn honning for et normalår ligger på rundt 120 000 tonn.
57 år gamle Melahat Gulbin spesialiserer seg på å avle kaukasiske dronningbier som hun selger til birøktere rundt om i Tyrkia.
Grenseområdene mellom Tyrkia og Georgia er den eneste regionen i verden hvor denne genetisk rene arten av kaukasiske bier lever. Oppdagelsen av arten og annen endemisk flora og fauna har ført til at hele regionen i dag er designert som naturreservat.
Den kaukasiske bien er blant artene med aller høyest honningproduksjon i verden. Noe som gjør at dronningene er høyt ettertraktet blant birøktere.
For å beskytte arten har de tyrkiske myndighetene lagt ned forbud mot import av andre typer bier til naturreservatet. Gulbin er langt fra alene om å avle dronningbier.
Mange lokale birøktere har spesialisert seg på å produsere dem. Markedet rommer hele Tyrkia. Når dronningene blir krysset med andre arter kan en kolonis honningproduksjon dobles på bare ett par måneder.
Men den 57 år gamle birøkteren Melahat Gulbin er likevel bekymret for fremtiden fordi skogbrannene på dramatisk vis har endret veksten av blomster så vel som frukt- og grønnsakplanter i regionen.
Noe som påvirker de livsviktige kaukasiske biene.
Honningen samles gjennom en lang periode fra april til november og inneholder alle de næringsrike elementene, har en rik smak med nøtteaktige aromaer og et islett av tresmak. Birøkt er en praksis som går ut på å holde honningbier og gjøre seg nytte av dem, uansett om de lever på blomster eller furutrær. En form for birøkt har eksistert helt siden oldtiden.
