Ikke bare klimaendringer har skylden
Langsomt forsvinner storbyene i havet – hvorfor går det motsatt vei i Oslo?
28 centimeter synker Indonesias hovedstad Jakarta i året. Også andre storbyer er på vei ned i havet, som gigantiske New York. Norges hovedstad derimot, er faktisk på vei opp – med visse unntak.
Lastebiler, folk, containere. Og alt står i vann. Ti, tyve centimeter. Men det kunne vært verre;
− Havoverflaten ligger nesten én meter høyere.
Lastebilsjåfør Arif rister på hodet og forteller at kaia faktisk ble bygd om for åtte måneder siden.
− En mur mot havet ble satt opp, men sjøen holdt seg ute bare noen uker. Ved høyvann fosser det inn.
Arif vet årsaken. Jakarta synker. Han vet også hva løsningen er.
− Indonesia bygger en helt ny hovedstad på Borneo. Jeg kan jo ta med meg familien og flytte dit.
Så ler han.
− Jeg er ikke i nærheten av å ha råd til det, innrømmer Arif, og håper havet holder seg ute så lenge som mulig.
− I det øyeblikk denne delen av havna er under vann, mister jeg jobb og levebrød, frykter han.
Jakarta oversvømmes. Men det skyldes ikke global oppvarming og et stigende hav. Det er i hvert fall ikke hovedgrunnen.
Les også: (+) Trusselen fra innsiden: Putins hodepine på hjemmebane
Mangler vann
Helt siden hollenderne koloniserte Jakarta i 1619, har oversvømmelser vært et problem. Indonesias hovedstad ligger i et delta: hele 13 elver renner gjennom byen på vei ut til Jakartabukta. Likevel, til tross for et stigende hav, omfattende og kraftige monsuner og alle elvene, er det faktisk mangel på vann som er hovedårsaken til at Jakarta synker.
Den nordlige delen av byen synker raskest − med en hastighet på nesten 28 cm i året.
− Allerede i dag er 40 % av byen under havnivå, kan Andy Simarmata ved universitetet i Indonesia, fortelle. Han forsker blant annet på byplanlegging og klimatilpasning.
− Fordi Jakartas ferskvannssystem betjener færre enn én million husstander, er folk avhengig av å pumpe opp grunnvann.
Antallet dype brønner i Jakarta har steget fra under 400 i 1968 til mer enn 3600 i 1998. Ingen vet hvor mange brønner det er i dag, men det er antagelig langt flere.
Ifølge en studie fra 2011, hadde mer enn 64 % av grunnvannet under Jakarta blitt sugd opp gjennom disse brønnene. Selv om kraftig regn burde fylt opp de underjordiske vannreservoarene igjen, skjer ikke dette på grunn av byspredning. Med 30 millioner innbyggere har Jakarta enorme mengder betong og asfalt som blokkerer tilgangen til grunnvannets kamre. Disse blir derfor stående som tomme, luftfylte rom dypt der nede i bakken. Med en stadig større og tyngre bygningsmasse på overflaten, er resultatet at Jakarta i dag er den hurtigst synkende storbyen i verden.
Men den er ikke alene.
Les også: (+) Dyrene var alene igjen i krigen - Frederik (39) fra Oslo dro til Ukraina for å hjelpe dem
En ond sirkel
− Jeg skal prøve et par år til, men så er det slutt.
Lonnie Seal forteller hvordan hans hjem ble ødelagt i 2005 av orkanen «Katrina», så igjen i 2012 av stormen «Isaac» og deretter oversvømt en rekke ganger frem til i dag.
− Jeg vet at mitt hjem ligger under havoverflaten, men myndighetene hevder å ha et system for å hindre at slikt skal skje. Men se her, sukker han og viser rundt i en forstad til New Orleans. For få dager siden sto nabolaget et par meter under vann. Nå lukter alt av myr. Biler, hus og gater er nærmest begravd i gjørme og sumpvann.
Årsaken er enkel; flom. Noe New Orleans er svært utsatt for. Og akkurat som i Jakarta, er det menneskene som er årsaken.
I 1896 ble et dreneringssystem satt på plass i New Orleans for å kunne fortsette utviklingen av byen og bygge på land som tidligere var myr og sump. Det var da problemet begynte.
− Å pumpe vannet ut av disse områdene fikk uforutsette konsekvenser, forteller geografen Richard Campanella.
I et intervju med det New Orleans-baserte nettstedet ViaNolaVie, forteller han at sedimenter som flyttes og avsettes med vannmassene, er ekstremt viktige for nedstrøms økosystemer. Vanligvis erstattes sediment-massene naturlig i og rundt New Orleans under oversvømmelsen av Mississippielven. Men ved å bygge demninger og murer rundt elven for å hindre flom, har tilførselen av sedimenter stoppet. Uten at sediment fylles på, dannes det luftlommer under overflaten og jorda synker for å fylle disse luftlommene, omtrent som i Jakarta. Det har blitt en endeløs syklus, hvor man ønsker å forhindre at byen oversvømmes, men får byen til å synke sakte, noe som igjen øker sjansene for flom.
På toppen av det hele, kommer konsekvenser av klimaendringene: Havnivået har steget grunnet smeltingen av isbreer og isdekker rundt om i verden. Oppvarming av vannet har i tillegg fått volumet av havet til å utvide seg.
Med stigende havnivå og en grunn som synker, har New Orleans offisielt blitt klassifisert som en synkende by – og den synker med rundt fem centimeter i året.
En annen, langt større by, som også er på vei ned, er selveste New York. Men her er årsaken en helt annen.
Les også: (+) Offisielt lå krigsskipet ved kai − men loggboken rommet en hemmelighet
Som en flåte
Mer enn en million bygninger står plantet på bakken i New York City. Ifølge beregninger gjort av forskere ved United States Geological Survey og University of Rhode Island, veier bygningsmassen ubegripelige 762 millioner tonn. Denne blandingen av betong, metall og glass bidrar til at New York synker med en hastighet på 1–2 millimeter per år.
Men kanskje viktigst; under siste istid lå en enorm iskappe over det nordlige New York.
− Den enorme vekten av iskappen presset området ned, samtidig som den førte til at den sørlige delen steg opp, akkurat som en flåte med vekt i kun den ene enden, forteller Klaus Hans Jacob, spesialforsker ved Columbia Climate School.
− Når så isbreen smelter og vekten av denne forsvinner, synker naturligvis den andre siden av flåten – og der ligger New York i dag, påpeker spesialforskeren.
Men han legger til at dette bare er en av årsakene. Nederst på Manhattan ble det i gamle dager dumpet stein, sand og andre masser. Her har det i ettertid blitt bygget på overflaten.
− Når massen etter hvert setter seg og komprimeres, synker selvsagt overflaten også.
Et fenomen vi i Norge, og særlig Oslo, ikke er ukjent med.
Oslo stiger, Bjørvika synker
Bjørvika i Oslo synker med rundt en centimeter i året, bekrefter John Dehls, forsker ved NGU (Norges geologiske undersøkelse) i Trondheim. Men andre deler av hovedstaden stiger faktisk med noen millimeter i året.
− Under siste istid, for mer enn 14 000 år siden, lå det enorme mengder is over hele Skandinavia, forteller Dehls.
Isen presset landområdene ned.
− Men når isen flytter seg og smelter, stiger landet opp igjen. Så faktum er at Oslo og store deler av Norge stiger med noen få millimeter hvert år, forteller Dehls.
Men på samme måte som på Manhattan, har det i Oslo blitt dumpet løsmasser i flere tiår, samtidig som Akerselva i lange tider har dratt med seg sedimenter som til slutt har havnet ved Bjørvika. Strandlinjen og havneområdet har derfor ekspandert sørover. Deretter har det blitt bygd på overflaten.
− Denne massen komprimeres og synker, og derfor ser vi en innsynkning i deler av Oslo, som rundt Bjørvika og Barcode, forteller Dehls. Men også andre områder merker innsynkingen.
Ikke langt unna Frognerparken, står et gammelt murhus. Deler av fasaden har vridd seg, og årsaken er ifølge Dehls innsynkning i bakken under huset. Men forskeren påpeker at det ikke er noen umiddelbar fare for at bygninger skal kollapse.
− Innsykning vil medføre noen utfordringer, i og med at bygningene er fundamentert på grunnfjellet, mens terrenget rundt synker. Men dette skaper ikke annet enn glipper mellom betongdekket og terrenget. Verre er det med ledningsnettet, som synker med terrenget, samtidig som det står fastmontert i byggene. Da kan man få et problem i overgangen.
− Men dette er jo ikke et nylig oppdaget fenomen, påpeker forskeren og forteller at de har vært klar over innsynkningen i Bjørvika og andre områder av Oslo, i mer enn 50 år.
− Steg må tas for å unngå skader, men de fleste bygningene har blitt pelet til grunnfjellet, og vil altså ikke synke ned i avgrunnen med det første, beroliger forsker John Dehls.
Flere norske byer er utsatt for bakkebevegelse, ikke bare Oslo.
Både Trondheim og Fredrikstad opplever innsynkning. Dette kan nå overvåkes via en karttjeneste, som forskere fra Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norsk romsenter, har lansert.
