Dypets dystre hemmelighet
− Slik er det altfor mange steder i Norge
Sølvglinsende og innbydende havflate skjuler en gåtefull og deprimerende virkelighet. Dykkerne som forsøker å rydde opp, spør seg hvordan klosettskåler, sementblandere, bildekk og herreløse hummerteiner ender opp i dypet.
Forrædersk idyll lokker sommerstemte nordmenn uti eller utpå sørlandskystens innbydende vann.
De skulle bare visst hva som befant seg under overflaten.
Dykkerne i Søgne Dykkerklubb vet hva som skjuler seg under sølvskimmeret. I fjor fisket de opp 32 tonn skrot fra havet. Jobben de gjør handler om mer enn renovasjon: For fisk, krabber og hummer er dykkernes innsats et spørsmål om liv eller død. For blant de 32 tonnene med skrot, var 1903 fiskeredskaper, gjenglemt eller oppgitt − og dødsfeller for lettlurt undervannsliv.
− Spøkelsesteiner, kaller dykkerne etterlatenskapene som koster tusenvis av liv årlig i dypet under badende og båtglade feriegjester på Sørlandet.
I midten av mars gikk dykkerne i dybden for å forberede sommersesongen. På ett dykk fant fire dykkere 11 bildekk og 22 herreløse teiner. Alt samlet inn på en times tid.
− Uhell
− Dette er ingenting, noen ganger har vi båten nesten full av skrot fra havbunnen på under et par timer.
Ragnar Olsen i Søgne Dykkerklubb rister på hodet.
Nok en rød ballong bryter overflaten. Under ballongen henger mer skrot, funnet og festet til løftemekanismen av dykkere på bunnen. Ragnar legger søppelet i en stadig voksende haug − som gir grunnlag for undring: Hvordan havner bildekk, klosettskåler, gammelt tau og halvråtne fiskeredskaper så langt vekk fra havner og folk?
Det meste skrotet er uten kjent opphav. Men noen ganger finnes spor. Som på hummerteina der et navn og telefonnummer er skrevet på det gule søkket: Bent Martinsen fra Flekkerøy.
− Dette er den tredje de har funnet for meg, sier hummerfisker Bent Martinsen når Vi Menn tar kontakt. Hummerfiskeren er full av beklagelse:
− Å miste en teine er kostbart, forklarer Martinsen. Prisen for en slik teine er over 1500 kroner, sier han, og bedyrer at han mister svært få teiner fordi han er nøye med hvor, og hvordan de settes.
− Men uhell skjer, som med denne, sier hummerfiskeren om teinen som har ligget på bunnen siden oktober i fjor.
− Det går ofte fort når teiner skal ut. Denne satte jeg ut på altfor dypt vann, langt dypere enn tauet rekker, så da sank det hele rett til bunns, både tau, dobbe og teine.
Fanger fisk år etter år
Hvert år mistes mange tusen teiner på havet.
Strenge retningslinjer gjelder for teinene, utarbeidet for å redusere skadevirkningene om en teine ikke blir høstet. Her er det ifølge dykkerne mange som jukser.
− Når mange i tillegg er dårlige på å høste redskapet, særlig sommerturister, er det ekstra ille, forteller Jan Kristoffersen i Søgne Dykkerklubb.
Alle i Norge har lov til å sette ut teiner, men enkelte utsetter å høste dem fordi det kanskje er dårlig vær den dagen de skal plukke dem opp. Hvis de i hele tatt kommer tilbake etter kanskje et par uker, kan det fort være at dobba, som indikerer hvor teina ligger, har blitt kjørt ned. Teiner kan også være dratt til havs av vær og vind, fordi fiskernes kunnskap om det å sette ut teiner ikke er god nok.
92 prosent borte på 90 år
Ifølge Havforskningsinstituttet er hummerbestanden i Norge redusert med 92 prosent på 90 år. Mye av årsaken er nettopp spøkelsesteiner.
Jan Kristoffersen forklarer at en teine som ikke blir tatt opp, tiltrekker seg fisk, krabber og hummer. Og hvis teina ikke er etter forskriftene, kommer ikke fisken ut igjen. Det betyr at når fisken i teina sulter i hjel, har teina rett og slett agnet seg selv, slik at ny fisk kommer inn. Eller krabbe eller hummer. Etter hvert sulter også de i hjel …
Dette kalles spøkelsesfiske.
− Sånn sett er det som en evighetsmaskin, særlig de nye teinene der er det mye plastikk og stål som ikke fortæres av havet med tiden, sier Jan.
62-åringen har kommet til overflaten etter å ha vært nede på 76 meters dyp for å ta opp en slik såkalt «spøkelsesteine». Jan er en teknisk dykker sertifisert til å dykke med Trimix, en blanding av oksygen-, nitrogen- og heliumgass. Blandingen gjør at han kan dykke dypere enn med vanlig luft på dykkerflaskene.
− Jeg synes først og fremst at det er helt jævlig å se så mye søppel på havbunnen, samtidig som jeg er svært opptatt av hav og dykking, sier han om sin motivasjon for å rydde undervannsskrot.
Slurver med råtnetråd
Myndighetene har innført strenge retningslinjer med tanke på teiner som ikke blir hentet inn.
For å unngå «spøkelsesfiske», skal alle teiner ha minst ett rømningshull, holdt lukket av en bomullstråd, ofte kalt «råtnetråd». Tråden skal være tre millimeter tykk, og vil etter tre − fire måneder gå i oppløsning og rømningshullene åpnes. Slik skal dyr som tar seg inn i en mistet teine også komme ut igjen.
Men manglende råtnetråd er en gjenganger når politiet og Fiskeridepartementet sjekker teiner. Jan kan fortelle om teiner de har funnet som har stått og fanget fisk i ti år fordi fiskeren har droppet «råtnetråden».
Siden Søgne dykkerklubb startet dugnaden i 2015, har medlemmene ryddet nærmere 8000 fiskeredskap.
− Dyrevelferd gjelder like mye under vann som over vann, påpeker Jan.
Annet skrot er litt vanskeligere å finne gode forklaringer på:
− Bare i år har vi funnet 14 bil- og båtbatterier, forteller Karl Klungland (42) etter sin økt under vannet. Karl er opprinnelig utdannet dykker fra Marinen.
Jan og Karl teller opp resten av dagens fangst: 11 bildekk, mange meter tau, et porselenstoalett, noen jernstenger og en plastpresenning. Langt ute i skjærgården. Og kun på et forholdsvis lite område.
Frem til april i år har de vært på 24 aksjoner og plukket opp minst fem tonn søppel – deriblant 303 dekk.
− Selv utaskjærs har vi funnet store bildekk, men de flyter jo ikke, påpeker Karl.
Dykkerne har en teori om at dekkene kanskje har blitt dumpet i en elv, på isen, og når våren kommer og isen bryter opp blir dekket dratt utover havet på et isflak.
Dropp vaffelsalget
81 av 381 fiskeredskap dykkerne har funnet, er blitt gjenbrukt. Dykkerklubben mottar 400 kroner for å rapportere funnet fiskeredskap gjennom en ordningen administrert av Norges Dykkerforbund. Rapporterte data blir delt med Havforskningsinstituttet og bidrar til «folkeforskning».
− Når et fiskeredskap som en teine, er mistet på havet, er det finneren som eier redskapet. Og de teinene som fortsatt er brukbare, selger klubben til gjenbruk, sier Karl Klungland.
Jan Kristoffersen forteller at deres innsats på havets bunn nylig ble belønnet med 350 000 kroner fra Miljødirektoratet.
− Et bidrag til utgiftsdekning så langt i 2024, og ikke minst for at vi skal fortsette med arbeidet, understreker Jan og kommer med et tips og en oppfordring:
− Trenger dykkerklubben ny båt eller ny kompressor; dropp vaffelsalg, begynn å plukke teiner og søppel.
− Det gagner både dykkere, klubb og ikke minst livet i havet.
Tapte dødsfeller
Årlig mistes minst 10 000 fiskeredskaper i Norge, og svært lite av dette blir gjenfunnet. Bare i 2023 ble det ifølge Fiskeridirektoratet meldt om 14 500 tapte teiner.
Fiskedirektoratet har laget en app, Fritidsfiskeappen. Her kan tapt fiskeutstyr, som teiner, tau, flytebøyer, garn og annet, meldes inn med tidspunkt og sted.
Skal Søgne Dykkerklubb ut for å rydde, sjekker de denne appen.
− Når vi dykker ned der et redskap er meldt tapt, finner vi alltid mer. I 2023 plukket vi opp og rapporterte inn 32 tonn skrot, forteller Karl Klungland og ramser opp noe av det de brakte til overflaten; 1903 fiskeredskaper, 1013 frisbee-disker, 52 batterier, hvitevarer samt en 500 kg tung plastbåt.
− Slik er det altfor mange steder i Norge, slår Karl Klungland og Jan Kristoffersen fast.
Denne saken ble første gang publisert 30/05 2024, og sist oppdatert 30/05 2024.
