3x30 års bryllupsdag
For 30 år siden dro søstrene Inger, Unni og Åse til Syden. Ingen visste at de hadde en hemmelig plan
Det var yngstesøster Inger som fikk ideen. Vel hjemme i Norge igjen ventet en hyggelig overraskelse.
Alle trodde at søstrene bare skulle til Syden en tur med kjærestene sine høsten for 30 år siden.
Ingen visste at de hadde brudekjoler og bryllupsplaner i kofferten.
– Vi hadde vært i lange forhold alle tre, forteller Unni Nymoen fra Årnes, som er eldst av søstrene.
Unni hadde hatt en kjæreste siden 1979 da de fant ut at det var på tide å gifte seg.
Også søstrene var i langvarige forhold den gangen. Den mellomste søsteren Åse var samboer og hadde to barn med sin Morten.
Yngstesøster Inger ventet sitt første barn med samboeren Magne.
– Vi mistet foreldrene våre tidlig, begge to døde i kreft, faren vår i 1976 og moren vår i 1987, så vi hadde ikke så mange andre å ta hensyn til enn hverandre, forteller Unni.
Garantert solskinn
Det var hun som fikk ideen om et trippelbryllup i Syden. Bryllup og bryllupsreise i ett.
Paraplydrinker på stranden og sand under tærne. Garantert sol på den store dagen! Unni la den fristende tanken frem for sine to yngre søstre.
De to søstrene Inger og Åse syntes forslaget var strålende. Det viste seg at også de gikk med planer om giftermål.
Søstrene måtte selvfølgelig diskutere det med sine samboere først. Begge to fikk ja. Så var det bare å sette i gang med planleggingen.
Ingen av dem hadde vært på Gran Canaria før, men det var et sted alle hadde lyst til å besøke.
Les også: (+) Da Ingrid så Jakob, sa det «pang»: – Problemet var bare at jeg var opptatt
Med brudekjoler i kofferten
Søstrene fikk sydd brudekjoler hjemme på Skarnes.
Unnis var lang mens de andre to valgte kortere varianter, men ellers var de ganske like.
De tre vordende brudene planla hvordan den store dagen skulle feires.
De bestilte vielse i sjømannskirken i Arguineguín og opphold på hotell Porto Allegre i Puerto Rico.
Så dro de til Gran Canaria med hver sin brudekjole i kofferten og de vordende ektemenn og svogere ved sin side.
På bussen fra flyplassen i Palma møtte de tilfeldigvis en nabo som var fotograf.
– Vi hadde ikke tenkt på å hyre inn en fotograf, men så ordnet det seg av seg selv! Fotografen og kjæresten ble invitert til bryllupet og sørget for flotte bilder.
De første dagene gikk med til å planlegge og ordne med alt til bryllupet, så det ble ikke mye tid til å ligge på stranden og slikke sol. De måtte bestille frisør, brudebukett og bord på restaurant.
Så kom den store dagen: 19. oktober 1992.
Det ble en hektisk og varm dag, minnes søstrene. Først skulle de pynte seg, legge på sminke og sette opp håret hos frisør.
De tre brudeparene satte kursen mot den norske sjømannskirken i Arguineguín i strålende sol mens det var høst og hustrig hjemme.
Les også: (+) Lille Eva Ragde plukket flasker klokken fem om morgenen, men det var ingen som reagerte
Hverandres forlovere
Så skulle de gi hverandre sitt ja foran sjømannspresten. Først Unni som var eldst, deretter de to yngre søstrene.
– Vi var hverandres forlovere og gikk litt i surr underveis. Men vi ble da gift, sier Unni og ler.
Etterpå ble de invitert til kirkekaffe og vafler.
Bryllupsmiddagen ble inntatt samme ettermiddag på restaurant La Mar. En treretters middag som besto av rekecocktail, indrefilet med bearnaisesaus og iskake til dessert.
Etterpå dro de tre brudeparene til et Sunwing-hotell i Arguineguín og feiret.
– Noen hadde sladret om at vi var nygifte, for vi fikk servert champagne idet vi ankom hotellet, husker Unni.
Brudeparene visste ikke ordet av det før de ble ropt opp på dansegulvet og måtte danse brudevalsen mens de andre gjestene klappet og overøste dem med lykkønskninger.
Da bryllupet var over, ble det ikke så mye tid igjen til å nyte bryllupsreisen. Bare én dag på stranden før de måtte sette seg på flyet hjem til høst og mørketid i Norge 21. oktober 1992.
Det ble likevel en hyggelig overraskelse å komme hjem:
Hjemme ventet familie og slekt som hadde stelt i stand et stort selskap til dem. Så ble dagen feiret en gang til.
Les også: (+) Hanne Sørvaag: – Det er ekstra sårt at jeg ikke fikk være der da pappa døde. At han døde alene
En jobb å holde sammen
30 år etter at søstrene dro til Syden for å gifte seg med sine respektive, er alle tre parene fremdeles gift.
– Det er nesten utrolig i våre dager. Og at vi alle lever i beste velgående.
Etter at de ble gift, fikk Unni og ektemannen to etterlengtede barn, en gutt i 1995 og en jente i 1996.
I dag bor søstrene på forskjellige steder og sees ikke hver dag. Inger bor på Sander, og Åse bor på Skarnes i Sør-Odal. Unni bor på Årnes i Nes.
– Vi sees ikke så mye i hverdagen, men møtes annenhver jul og som regel i bursdager. Men én dag holdes hellig. Vi treffes alltid på bryllupsdagen og spiser middag ute eller reiser et sted sammen, forteller søstrene.
De tre parene har ennå ikke feiret den store dagen i Arguineguín, men de ser ikke bort fra at det vil skje en dag.
– Vi feiret 25-årsjubileet i Milano og 20-årsjubileet i Stockholm, men som regel blir det til at vi spiser middag ute et sted, bare vi seks.
Alle har vært på Gran Canaria siden bryllupet, men ikke sammen.
– Det kan hende vi får til det en gang, når tiden strekker til, sier Unni.
Hver høst når oktober nærmer seg, har søstrene noen fine solfylte minner å hente frem. Det ble et minne for livet.
Sorg og glede
At de tre ekteparene har holdt sammen i alle i disse årene er litt av et under hvis en kaster et blikk på skilsmissestatistikken.
For fire av ti ekteskap ender i skilsmisse i Norge. Hvordan de har greid å holde kjærligheten ved like så lenge, er ikke lett å svare på. Men søstrene er enige om at det krever litt jobb å holde sammen.
Unni har funnet et ordtak som hun har skrevet om og som hun synes passer godt. Hun siterer:
«Ekteskapet er som en arbeidsdag med sorg og glede som hovedfag. I gledens stund er det best å være. I sorgens stund er det mest å lære.»
