pappas kamp
Fire år gammel ante ikke Silje at faren bar på en hemmelighet. Hun glemmer aldri øyeblikket da hun avslørte alt
Da Silje var åtte-ni år, skjønte hun at det var noe galt med faren hennes. Nå hjelper hun andre som har de samme problemene som faren hennes hadde.
– Jeg var syv år første gangen jeg så pappa sette en heroinsprøyte, forteller Silje Bisgaard fra Halden.
31-åringen, som er tobarnsmor og utdannet sykepleier, husker godt den dagen hun så faren sin ruse seg for første gang.
Syvåringen Silje hadde vært i butikken med farmoren og kjøpt skolebrød. Da kom hun på at pappa, som bodde i nærheten, sikkert ville smake.
– Jeg fikk lov av farmor til å gå til pappa med et skolebrød.
Hun gikk rett inn. I stuen satt faren og injiserte en sprøyte i armen.
Silje forsto ikke hva hun så, men husker stemningen som dunkel.
– Det var grått og mørkt i rommet der pappa satt i en sort skinnsofa. På stuebordet lå det sigarettsneiper, skjeer og diverse brukerutstyr.
Men Silje forsto ikke hva alt var den gangen.
Siljes pappa var rusavhengig før hun ble født, men hadde et opphold da moren var gravid med Silje. Faren ventet på å sone en dom den gangen. Da han satt i fengsel, sprakk han og begynte med rus igjen.
Silje vokste opp i Eidsvoll hos moren og stefaren. Siljes mamma var aldri en del av rusmiljøet, og Silje beskriver oppveksten som trygg og god.
I stedet for å ha samvær med faren sin, var hun jevnlig hos farmoren på Jevnaker.
Hun kan huske at faren ofte var hos farmoren, selv om han var ruset og for det meste sov. Farmoren fortalte Silje at pappa Roy var syk. Når han var våken, så de på Animal Planet sammen eller tegnet.
Pappa var flink til å tegne og veldig kreativ, husker Silje. Før han begynte med rus, jobbet han som glassblåser på Hadeland Glassverk. Han drev også med skihopp på fritiden.
Roy var en energisk mann med mange prosjekter på gang, men energien ble dempet av rusen, fikk hun vite.
Først da Silje var åtte–ni år gammel, begynte hun å forstå hva som feilte faren hennes.
Åpen om rusen
– Pappa var åpen om at han var hektet på rus, og kalte seg selv for narkoman. Han var alltid ærlig om misbruket og forklarte meg alt jeg trengte å vite, sier Silje.
Med tiden flyttet faren til Oslo og ble en del av rusmiljøet der.
Da Silje ble eldre, besøkte hun faren sin i Oslo. Og slik fikk Silje oppleve rusmiljøet på nært hold.
I oppveksten var hun vant til at faren ble stoppet på gaten av både politi og vektere. Han solgte =Oslo på gaten, og Silje var ofte med ham når han hentet bladene på utsalgskontoret.
De var på julemarkeder og rundt omkring i byen og solgte blader.
Siljes største ønske var at faren skulle slutte med rusen, men hun forsto snart at han ikke greide det. Ærligheten og åpenheten fortsatte hele veien. Roy ville at datteren skulle lære av hans feil.
– Pappa forklarte meg hvorfor han brukte rus, og jeg fikk lukte på hasj en gang. Det luktet godt, nesten som granbar, syntes jeg.
«Det skal du aldri prøve», advarte han.
Men Silje ble nysgjerrig på hasj, og en gang prøvde hun sammen med en tidligere kjæreste.
– Det virket så spennende. Jeg klarte ikke å la være. Men det ble ingen god opplevelse. Jeg fikk bare angst av det og torde ikke prøve mer. Heldigvis.
Da hun fortalte om det til faren, fikk hun passet sitt påskrevet.
«Gjør du det en gang til, henger jeg deg på en knagg», truet han.
«Ikke gjør mine feil, Silje», ba han henne. Gang på gang.
En annen bak rusen
Da Silje var 13 år, klarte faren endelig å slutte med heroin. Han la seg frivillig inn på rusavvenning på Veslelia, der han ble i ett år. Da han dro på avrusning, hadde han langt hår, skjegg og skinnjakke. Men da hun kom for å besøke ham, så han helt annerledes ut. Han hadde klippet det lange håret og fått farge i fjeset.
– Uten heroinen ble han en annen. Han var varmere og mer opptatt av at jeg skulle få det bra.
Det var en side av ham hun ikke hadde sett så mye til tidligere.
– Det var fint å se hvem pappa var bak rusen, sier Silje i dag.
Silje var ofte på institusjonen der faren hennes bodde det året, og fulgte med på alt som ble gjort av helsepersonellet som jobbet der. Der og da bestemte Silje seg: Hun ville vie livet sitt til å jobbe med rusavhengige, hjelpe dem tilbake til livet. «Dette skal bli mitt kall», tenkte den unge jenta.
Men det var vanskelig for faren å komme seg ut av rusmiljøet. Etter ett år sprakk han og var tilbake.
Silje mener det var fordi faren hennes ikke hadde noe ettervern. Som mange andre.
I 2009 ble faren intervjuet av Nettavisen der han fortalte om livet som narkoman og uteligger. Han beskrev det røffe livet han hadde levd. Men han var også tydelig stolt av datteren Silje og alt hun fikk til. Han fortalte at han klarte å slutte med heroin på grunn av datteren sin.
Silje utdannet seg til psykiatrisk sykepleier. Med tiden ble hun selv mamma. Først til en gutt, så en jente.
– Pappa var utrolig stolt av barnebarna og gikk rundt med bilde av eldstemann i lommeboken. Da yngstebarnet ble født, fortalte han at den lille jenta var meg opp av dage.
Faren greide aldri å bli helt rusfri.
– Jeg skjønte at jeg ikke kunne hjelpe pappa. Men jeg kunne gi ham noen gode opplevelser.
Og det har hun gjort. Sammen har de skapt mange gode minner.
En dag i september 2017 var Silje og hennes to barna sammen med faren Roy på bingo – slik de ofte var.
Faren hadde etter mange års ventetid endelig blitt tildelt en kommunal bolig. Men denne kvelden var han i dårlig form, hadde magesmerter og var kvalm. De visste at det kom av et kronisk magesår.
– Da vi fulgte ham til T-banen, fikk jeg på følelsen av at det skulle bli siste gang jeg så pappa. Det ble en god klem før han forsvant.
Neste dag fikk Silje telefon fra sykehuset om at faren lå i kunstig koma. Det var ikke mulig å redde ham.
Les også: «Bare send meg videre», sa Trine Lise til fostermoren. Det Ragnhild svarte, endret alt
Sa opp jobben og satset
Det tok tid for Silje å bearbeide sorgen etter farens død. Hun jobbet lenge i helsevesenet med rusavhengige. Hun elsket jobben sin og følte at hun kunne bidra med sin unike kompetanse, men ikke like mye som hun skulle ønske. Hun så også at det var mangel på tilbud om ettervern for rusavhengige, akkurat slik faren hennes hadde opplevd.
Silje hadde gjort seg mange tanker om hvordan hun kunne hjelpe de rusavhengige tilbake til livet. Men ideene hennes passet ikke inn i de fastsatte rammene.
I 2021 tok hun et modig valg, hun sa opp jobben som sykepleier i helsevesenet og satte seg på skolebenken for å studere psykologi. Planen var å starte et prosjekt for tidligere rusavhengige.
På den tiden møtte hun også Timmy fra Sverige som forsøkte å bli rusfri. De to ble fort gode venner. Og Silje så at Timmy hadde mange ressurser.
«Hvis du blir rusfri, har jeg jobb til deg», sa Silje. Hun mente at han hadde både erfaring og det som skulle til for å kunne hjelpe mennesker med rusproblemer.
Silje mener at det å ha noe å gå til etter et opphold på rusinstitusjon, er avgjørende for å klare å holde seg rusfri.
– Det er viktig at noen forventer noe av deg. At du har noe å gå til og at noen trenger deg.
Det er Timmy enig i.
RUSinfo
Telefon: 915 08 588
Hverdager kl. 11–18.
Ring eller chat med RUSinfo helt anonymt og få svar på det du lurer på om rus: rusinfo.no
Ivareta – pårørende
berørt av rus
Støttetelefonen for pårørende:
Telefon: 800 40 567
Elsker kaffe
Silje spurte Timmy hva han ønsket seg. Han fortalte at han gjerne kunne tenke seg å jobbe med kaffe. Og så sendte de ham på et baristakurs.
– Vi bestemte oss for å satse på kaffebar med gjenbruk, salg av brukte klær og interiørting.
De var heldige og fikk leie et lokale til en billig penge i Halden sentrum. Og slik startet de to opp J og B kaffebar og bruktbutikk i november i fjor.
I dag er de to samboere, og Timmy har vært rusfri i to år.
– Jeg elsker å jobbe med kaffe, sier han og skjenker i koppene for andre gang.
Sammen har de skapt en kafé med en allsidig kaffemeny og trivelig atmosfære. Her kan folk slå av en prat mens de nyter kaffen sin, men også handle noe fint til en billig penge. Folk i byen og butikken som de leier lokalene av, bidrar gjerne.
Les også: (+) Da Kjell Ola gravde i slektsgårdens historie, tvang familiehemmelighetene frem
Roser paret og tilbudet
Timmy tar ofte med de ansatte på trening om morgenen. Han har byttet ut rusen med trening og kaffe.
Men både Silje og Timmy gjør mye mer enn det. For tiden holder de på å utvikle et program for bedrifter som handler om å forebygge rus på arbeidsplassen. I tillegg jobber de med å utvikle en app sammen med et IT-selskap.
For tiden er det ni personer som jobber på kafeen deres i samarbeid med NAV. Blant dem er Karianne Rosensteen (49) fra Halden.
Siden hun har erfaring som blomsterdekoratør, er det hennes jobb å holde liv i plantene. I tillegg har hun ansvaret for å servere gjestene og slå av en prat med dem i kafeen.
– En god samtale starter gjerne med en god kopp kaffe, sier hun og smiler.
Hun roser paret opp i skyene og mener at tilbudet de har skapt i byen, er etterlengtet.
Karianne var engstelig for om hun taklet å komme til fastsatte tider fordi hun har medfødt immunsvikt og ikke alltid er i form, men det har hun klart fint.
– Du har hatt en kjempeutvikling siden du begynte her, sier Silje og gir Karianne en klem.
– Hva tror du faren din ville ha sagt om deg hvis han så det du hadde fått til?
– Jeg tror han ville vært veldig stolt, sier Silje.
