«Farmen»-Ivanas far kjempet i blodig borgerkrig
– Fryktet at pappa ville komme hjem i en kiste
Da Ivana Miric ble født i Norge i 1994, var foreldrene på flukt fra død, frykt og panikk i hjemlandet Bosnia-Hercegovina. – Fordi de flyktet, har de gitt meg mulighetene til å oppleve alt jeg har fått gjøre i livet, sier «Farmen»-deltageren til Her og Nå.
Med et stort smil ønsker Ivana Miric (28) velkommen inn i sitt midlertidige hjem, hos moren Anita Miric (53) og faren Srecko Miric (58) i Sandefjord.
Dagen før flyttet hun ut av hjemmet sitt i Oslo, og nå skal hun bo litt hos foreldrene og litt på sofaen hos venner frem til den nye leiligheten i hovedstaden står klar.
– Akkurat nå lever jeg litt som en nomade, sier «Farmen»-deltageren og ler.
Det er ikke mange ukene siden 28-åringen flyttet ut fra Li gård. Å leve 100 år tilbake i tid i TV 2-programmet var en barndomsdrøm som gikk i oppfyllelse for Ivana. Men tiden etterpå ble annerledes enn hun hadde sett for seg.
– Å være ute i 2022 igjen er nesten vanskeligere enn å være inne på gården. Det har vært krevende å komme tilbake til realiteten og hverdagslivet igjen. Jeg har kjent på sjokk, glede og alt mulig på en gang, sier hun.
Deltok i «Farmen» 2022
Anita og Srecko er vant til at datteren holder et høyt tempo og stadig søker nye utfordringer. Allerede som 19-åring flyttet hun til New York, og hun var til sammen fire år borte fra familien for å bo og studere i verdensmetropolen.
– At Ivana bodde langt unna i New York var tøft, men det var verre da hun var på «Farmen». Da kunne vi ikke ha noe kontakt, og det gikk inn på meg. Jeg var veldig lei meg, innesluttet og rar. Det gikk greit de første to ukene, men etter hvert som tiden gikk ble jeg rarere og rarere. Jeg tenkte: «Herregud, dette må ta slutt snart», sier Anita.
Gjensynsgleden ble derfor stor da foreldrene endelig fikk klemme datteren igjen etter «Farmen».
For Anita og Srecko vekket månedene uten kontakt sterke minner fra da de selv var adskilt under den blodige borgerkrigen i hjemlandet Bosnia-Hercegovina på starten av 90-tallet.
– I april 1992 var det en stor eksplosjon mens jeg var på trening, og etter det flyktet jeg med moren og søstrene mine til Kroatia. Kvinner og barn skulle ut av landet, men mennene måtte bli igjen. Så Srecko var igjen i Mostar da helvetet brøt løs. Det gikk mange uker uten at vi hadde kontakt.
– Srecko er en type som får til det han vil, så han ringte til alle flyktningmottak i Kroatia. Tenk på det! Til slutt fant han rett nummer til mottaket i Split. Etter den samtalen ble telefonlinjene brutt. Da visste jeg ingenting i seks uker. Det var helt forferdelig, forteller Anita.
Les også: Krigen i Ukraina har i virkeligheten pågått i mange år
Borgerkrigen i Bosnia-Hercegovina
Før krigen levde de et godt liv i Mostar, byen der kroater, serbere og bosniere levde side om side i harmoni. Etter Jugoslavias fall, ble det splid mellom de ulike nasjonalitetene innad i hjembyen.
– Du visste ikke om naboen din kunne skyte deg eller hvor fienden befant seg. Vi visste ikke hvem vi skulle beskytte oss mot. Vi var redd for alle og kunne ikke stole på noen, sier Srecko.
I slutten av august i 1992 kom Anita tilbake til Mostar da krigshandlingene hadde roet seg ned. Srecko hadde tilsluttet seg det kroatiske militæret, og nå giftet Ivanas foreldre seg og håpet på en lykkelig fremtid. Men det skulle ikke gå mange månedene før helvetet brøt løs på ny.
– I mai 1993 ble byen bombet igjen. Anita var i sjokk og måtte flytte fra vår leilighet og inn til foreldrene sine. Jeg var i militæret, og visste ikke noe om mine egne foreldre. Alt var bare kaos, beskriver Srecko.
Over 100 000 mennesker ble drept i den brutale borgerkrigen som varte fra 1992 til 1995, og «Farmen»-deltagerens familie var ikke skånet for grusomhetene. Med tårer i øynene forteller moren Anita om månedene med sorg og panikk.
– Jeg mistet moren min på en brutal måte, og tenkte: «Jeg klarer ikke å miste mannen min i tillegg. Da vil det klikke fullstendig for meg». Srecko var borte 20 dager av gangen på førstelinje. Jeg fryktet han ville komme hjem i en kiste, og visste aldri om han ville overleve eller ikke. Det var helt forferdelig!
– Jeg slet med disse tunge tankene og uroen hele tiden. Vi måtte flykte. Jeg orket ikke mer. Jeg solgte alt vi eide for å ha råd til billettene til Norge, forteller hun.
Les også: (+) Da faren forlot dem, tok Leonard Cohen til seg norske Axel. Den turbulente oppveksten satte dype spor
– Hele byen var rasert! Det var et så tragisk syn. Jeg tenkte: «Her har jeg gått hver eneste dag, og nå ser det sånn ut », forteller Anita om da hun første gang reiste tilbake. Foto: NTB
Flyktet til Norge
Selv om det ikke var lov å forlate landet, kom ekteparet seg over grensen til Kroatia og inn på et fly med retning Norge.
– Da vi endelig kom oss inn i flyet og jeg fikk beltet på, tenkte jeg: «Kjør nå!». Jeg så gjennom vinduet og kunne ikke vente med å komme meg vekk. Jeg ville bare at flyet skulle lette, så vi kunne komme oss i trygghet, sier en sterkt beveget Srecko.
Med tre kofferter, 300 tyske mark og hull i skoene, landet ekteparet i Oslo. Den første tiden bodde de på et flyktningmottak på Strømmen.
– Etter en måned på mottaket fikk jeg en telefon om at pappa var død og at lillesøsteren min lå alvorlig skadet på sykehus. Jeg hadde flyktet fra krigen der jeg hadde mistet moren min, kom til et fremmed land, og så fikk jeg denne beskjeden på toppen av alt. Men midt i alt dette vonde, fikk vi vite at jeg var gravid med Ivana. Det var sterkt, husker en rørt Anita.
Selv om hun har hørt historien mange ganger tidligere, blir Ivana tårevåt når hun hører foreldrene snakke om de grufulle årene.
– Jeg er veldig stolt av mamma og pappa for alt de har gjort og alt de har lært meg. De har aldri klaget over livet de har hatt før og alt de har gått gjennom. Det er sykt å tenke på at disse to sterke menneskene – mine forbilder – har vært gjennom en vond krig.
– Hvis jeg klager på den minste ting, vet jeg at mamma og pappa har opplevd det de har gjort. Det tenker jeg ofte over for å sette større pris på de små tingene i livet. Fordi foreldrene mine flyktet, har de gitt meg mulighetene til å oppleve alt jeg har fått gjøre i livet, sier hun.
Les også: (+) – Det siste året tenkte jeg: «Dette er ikke min mamma, dette er ikke hun som var bautaen i livet mitt»
Vokste opp på Gossa
Bare noen dager før Ivana ble født flyttet familien til Aukra på øya Gossa utenfor Molde. Her vokste «Farmen»-deltageren opp langt vekk fra krigens herjinger. For foreldrene var det viktig å komme seg raskt i arbeid, og i 1999 var de godt integrerte flyktningene i gang med å bygge sitt eget hus på øya.
– Det er viktig for oss å få frem hvor godt vi ble tatt imot på Aukra. Det er ubeskrivelig! Vi kunne ikke kommet til et bedre sted, smiler Anita og Srecko, som flyttet med familien til Sandefjord i 2002.
Opp gjennom oppveksten har Ivana flere ganger vært med foreldrene og lillebroren Marko tilbake til Mostar.
– Det var sterkt å se bombede bygninger og kulehull i veggene, og tenke over at det er her livet mitt kunne ha vært. Dette levde mamma og pappa i! Samtidig er man så distansert også, for jeg har jo vokst opp her i Norge. Det er også vanskelig å relatere til det de har gått gjennom. Mens jeg er ute og leker gårdsliv på «Farmen», kjempet mamma for livet da hun var på samme alder. Det er utrolig hvor store forskjeller det er på livene våre, sier hun.
Hvilke verdier har foreldrene dine gitt deg?
– Jeg er et veldig familiemenneske, nettopp fordi mamma og pappa er som de er. Jeg har aldri vært bortskjemt med ting, men jeg har vært bortskjemt på kjærlighet. Pappa har alltid stått på verandaen og vinket når jeg skal et sted, og de har alltid passet godt på meg. Det har nok gjort at jeg selv har blitt veldig omsorgsfull overfor menneskene jeg har i livet mitt. Det håper jeg at jeg fikk vist inne på «Farmen»-gården også, smiler Ivana til Her og Nå.
Denne saken ble første gang publisert 19/11 2022, og sist oppdatert 21/11 2022.
