På innsiden av Etterretningsbataljonen i Troms
Etterretningsbataljonen er Hærens hemmelighet: Bli med på innsiden
Etter oppdrag i en rekke krigsherjede land, skal Etterretningsbataljonen konsentrere seg om Norge. Forklaringen er et stadig mer aggressivt Russland.
Når Forsvarets Etterretningsbataljon (EBN) skal drive reklame for seg selv og sine spionsoldater, minner filmen om en James Bond-trailer:
Rappellering fra helikopter. En kvinne blir reddet i en isbre. Operasjonen ledes av en mystisk mann i et mørkt rom. Maskerte soldater finner en lastebil med en skjult skarpskytter. Plutselig hopper noen i fallskjerm om natten og bygger en nesten usynlig observasjonspost i skogen.
I det daglige holder den sagnomsuste hæravdelingen til i en grå, kasseformet bygning à la Maxbo, i Setermoen leir i Troms. I lobbyen til spionsoldatenes aller helligste, leiren innenfor leiren, er det fliser på gulvet og plater på veggene. Noen faner er oppstilt ved siden av et glassmonter med et maskingevær og et retro armbåndsur med bruksanvisning.
Et tilsvarende ur pryder håndleddet til oberstløytnant og EBN-sjef Øyvind Berg (45), den eneste ved enheten som kan identifiseres med navn og bilde. Detaljene på urskiven sin vil han ikke ha ut i offentligheten.
Besøkende slipper sjelden inn hit. Og de som gjør det, må legge fra seg mobiltelefon og smartklokke før de får bli med videre inn i hovedkvarteret.
Forsvar på hjemmebane
Berg forteller at EBN har vært utplassert i Kosovo, Afghanistan, Irak og flere andre konfliktområder. I dag har avdelingen folk i Litauen, Irak og Jordan, og bistår dessuten med enkeltpersoner i andre internasjonale bidrag.
– Men nå har vi som resten av Forsvaret dreid fokus fra internasjonale operasjoner til Norge. Russlands aggressive handlinger i 2008 i Georgia ga oss en forsmak. Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022 er det nettopp å sikre oss og våre allierte på hjemmebane som er den viktigste oppgaven, sier Berg.
Han nevner også bistandsanmodninger fra sivile myndigheter. For eksempel redningsarbeidet etter skredet på Gjerdrum, og sikring av vitale objekter i samarbeid med Heimevernet og politiet.
En operativ avdeling direkte underlagt sjefen for Hæren, med hovedkvarter i Setermoen leir i Troms.
EBN har om lag 350 ansatte og 150 vernepliktige, og samler inn informasjon gjennom blant annet visuell overvåkning, bildeanalyse, avlytting av radiosamband, eller ved å snakke med mennesker.
De fleste ansatte i EBN arbeider som etterretningsoperatører og etterretningsanalytikere. Operatørene samler informasjon, analytikerne systematiserer informasjonen og omdanner den til etterretninger.
Soldater i Fjernoppklaringseskadronen kalles gjerne feltoperatører. Oppdragene løses i små patruljer ofte langt unna andre egne avdelinger, hvor man må klare seg alene og uten støtte fra andre. Menneskebasert innhenting (MI/HUMINT) handler om å få tilgang til kritisk informasjon gjennom relasjoner med mennesker. Denne typen innhenting har en lang historie og tradisjon innen etterretning.
Les også: (+) Hæren sendes tilbake i skyttergravene: Avslører kritisk mangel
Vil ha større droner
På Setermoen bygger EBN for tiden opp en droneavdeling med 30–40 ansatte som skal være
operativ i 2028. Avdelingen skal operere taktiske UAV-er, Unmanned Aerial Vehicle, altså flyvende droner.
EBN har i dag i likhet med resten av Forsvaret den modellfly-lignende Puma og den bitte lille Black Hornet 3.
Berg sier at dronene de nå skal anskaffe og operere i UAV-eskadronen, er betydelig større og egner seg til å hente inn informasjon for Brigade Nord og Hæren, i tillegg til andre forsvarsgrener og det operative hovedkvarteret (FOH) i Bodø.
For ti år siden opplevde Tyskland tidenes UAV-flopp. Landet pøste cirka 800 millioner euro inn i utvikling av overvåkningsdronen Euro Hawk. Prosjektet ble skrinlagt blant annet grunnet problemer med å skaffe flytillatelse i europeisk luftrom, ifølge The War Zone. Berg ønsker ikke å kommentere Euro Hawk-skandalen, men sier følgende om luftrom på generell basis:
– Militær droneflygning følger et sivilt regelverk i fredstid. Vi får tildelt militært luftrom. Det er mye koordinering mellom sivil og militær droneflyvning, så dette bekymrer meg ikke.
Autonome leketøy og våpen
– Er det en intern UAV-kamp i Forsvaret?
– Luftforsvaret eier per i dag alle ting som flyr i lufta over en viss størrelse, og Hæren samarbeider derfor tett med Luftforsvaret. Når vi innfører taktiske droner, vil de operere i en slik høyde og over så store luftrom at vi er nødt til å følge Luftforsvarets regler, og i fredstid; de sivile luftreglene.
Berg forteller videre at som ved alle andre store prosjekter som går på tvers av organisasjoner, kan det være krevende å finne gode felles løsninger. Men å kalle det «en kamp» mener han er å gå for langt.
– Hvordan tolker du dronehendelser rundt flyplasser i Norge?
– Droner er blitt et vanlig verktøy og leketøy. Og man ser kanskje ikke så lett forskjell på en turist og en hybrid krigfører. For å skille en ufarlig hendelse fra en sikkerhetsutfordring må man forstå konteksten en hendelse skjer i, og hvilken hensikt som ligger bak, sier Berg.
I flere år har russerne jammet GPS-signaler i Norge. Berg opplyser at det i fredstid er E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som håndterer dette. Men nå skal EBN kunne slå tilbake.
– Men dette er i bunn og grunn samme type kapasitet som vi innfører i EBN neste år, sier Berg.
I 2024 innføres «jamme-kapasitet» i Hæren. Dette har de ikke hatt på 15 år. De tunge jammerne står på pansrede beltevogner slik at EBN kan operere sammen med Brigade Nord i høyintensiv strid.
Materiellet består av kraftige støysendere. Terreng og sendestyrken til motstanderen avgjør rekkevidden. Nytt og oppdatert materiell for elektronisk krigføring for 1,5 milliarder kroner skal monteres inn i ulike kjøretøy.
Les også: (+) Ukrainas nesten usynlige pappvåpen sprer skrekk i Russland
Mission Master XT: Selvkjørende beist
I snødrevet i et skogholt på Setermoen kommer et selvkjørende beist opp en bratt bakke bak et infanterilag. Det er en UGV: Unmanned Ground Vehicle. Doningen på 2,2 tonn er programmert til å følge etter soldatene og kan ta en last på ett tonn.
For tiden tester EBN to autonome multirolle-kjøretøy. Den ene er en tysk-canadisk firehjuling fra Rheinmetall og heter Mission Master XT. Den andre er sekshjulingen Viking fra britiske Mira.
– Autonome kjøretøy kan utgjøre en liten revolusjon i Forsvaret. Vi tester dem først og fremst for å kunne bære sensorsystemer til områder der vi ikke ønsker å sende folk.
I Ukraina brukes UGV´er til minerydding, evakuering av sårede og mye annet. Berg ser for seg autonome lastebilkolonner med rekkevidde på 750 kilometer. Han vil ikke si hvor mange UGV´er spionsoldatene trenger.
– Dekkene er skuddsikre og kan på kort tid tømmes for luft for bedre grep på bakken. Dette er en prototype, men den kan for eksempel utrustes med et missilsystem. Den kan krysse elver på egen hånd med last. Nå tester vi om det autonome systemet er bra nok, sier sjefen for Støtteeskadronen, som bare kan uttale seg anonymt.
Les også: (+) Den utrolige historien om hvordan de første tyske soldatene i Norge ble stoppet av én mann
Droneekspert: – Slåss i blinde
– Det er på høy tid at Forsvaret etablerer en taktisk UAV-kapasitet. Resten av NATO har denne kapasiteten i sine landstridskrefter. Den norske landmakten er henvist til å slåss i blinde på taktisk nivå, iten denne kapasiteten, sier droneekspert Nils Håheim-Saers, overingeniør i NORCE (Norwegian Research Institute).
– Det ligger på hylla hos leverandørene. Dersom mulig bør anskaffelsen av taktiske UAV-systemer til landmakten prioriteres. Det er krig i Europa, sier han.
EBN-sjef Øyvind Berg sier at det nåværende UAV-prosjektet hadde en ambisjon om å levere fra 2025.
– Vi sikter nå på 2027-28, sier Berg.
Bamseklem med Taliban
Berg har jobbet i EBN siden 2006, men startet sin karriere i Forsvaret som jegersoldat i Porsangerbataljonen. Han søkte seg dit etter å ha lest en reportasje i Vi Menn i 1997 om en vinterøvelse i minus 30 grader.
I 2009 var Berg sjef for et Military Observer Team i Ghowrmach distrikt Faryab-provinsen i Afghanistan, som innebar å være Natos representant i distriktet. Mye av arbeidet besto i å skape allianser med lokale stormenn og familieoverhoder. Berg forteller om gode minner fra å sitte på et teppe med en afghansk troppssjef og se på afghansk Idol på en bitte liten TV.
– Når jeg møtte folk på distriktsguvernørens kontor som jeg visste var Taliban-kommandanter, var det alltid spennende − ikke minst når jeg endte opp med en stor bamseklem før vi skilte lag.
Han kaller dynamikken i de sosiale relasjonene og alliansespillet spennende og krevende.
– Ti minutter etter at bil-kolonnen jeg ledet ble forsøkt sprengt i luften av en veibombe, startet telefonen å ringe. Mine «venner» sør i distriktet, Taliban-land, var «veldig bekymret», ettersom de hadde hørt et rykte om at noen hadde prøvd å angripe oss. Spennende tid, sier Berg.
Ifølge Berg krever taktisk etterretningsarbeid moralsk ryggrad, selvstendighet og stå-på vilje.
– Det vi holder på med vil av mange kunne bli sett på som moralsk tvetydig. Men nettopp derfor trenger vi folk som står støtt både faglig og som menneske.
Og spionsoldatene får mulighet til å kjøpe et sånt retro armbåndsur som ligger i lobbyen. Med «hemmelig» design.
– Du kan ikke bli James Bond hos oss, men vi er det nærmeste du kommer i Hæren, sier Øyvind Berg.
Kilder: dw.com, snl.no, forsvaret.no
Denne saken ble første gang publisert 05/12 2023.
