Soldatens nye bestevenn er firbent, nyttig, farlig − og fremdeles ganske lydig

− Trigger følelser

Folk sperrer opp blikket når forsker Tønnes Nygaard (32) tar med seg robothunden en tur utenfor gjerdet til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller. En bil stanser, sjåføren ruller ned vinduet og ber om å få ta bilde.

Nygaard er vant til virak når robothunden Freke viser seg offentlig. Fremtoningen er så uvanlig, både søt og skummel samtidig, at selv Forsvarets egne vakthunder ikke vet om de skal bli aggressive eller redde når de ser den. Ikke så rart, for den firbente mekaniske skapningen har noe foruroligende ved seg der den minner like mye om et levende vesen som en maskin.

I en fremtidig krig kan lyden av soldatstøvler blir erstattet av summingen fra en drone etterfulgt av den mekaniske klapringen av stålpoter mot et gulv, etterfulgt av skudd fra et automatvåpen.

Firbent drapsmaskin

I en youtubevideo nylig publisert av den kinesiske forsvarsprodusenten Kestrel Defense blir en hundelignende robot fraktet av en drone opp til taket av en bygning. Der blir den frigjort før den krabber seg opp på beina og tar seg på egen hånd inn i bygningen med et lett maskingevær festet til ryggen, klar til å skyte de som måtte stå i veien.

The Terminator er ikke lenger bare dystopisk science fiction. Nå har han fått firbente konkurrenter. I fjor viste det russiske våpenentreprenørfirmaet Elektromashina prototypen til en robothund med det som ser ut som en panservernrakettkaster på ryggen. I USA har Ghost Robotics, som allerede leverer robothunder til det amerikanske luftforsvaret, lansert en versjon med påmontert skarpskytterrifle som kan ta ut mål på 1200 meters avstand. På nettsiden til produsenten av den fjernstyrte riflen Spur (Special Purpose Unmanned Rifle) står det at riflen representerer fremtiden til ubemannede våpensystemer, og fremtiden er nå.

Også i Norge har en robothunder gjort sitt inntog, riktignok ubevæpnede. Etter at den amerikanske produsenten Boston Dynamics lanserte robothunden Spot, brukes den blant annet som en vandrende sensor på oljeplattformer på norsk sokkel. Ett eksemplar er også kjøpt inn av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og malt grønn for å teste nytteverdien hos soldater i felt.

Doktor Robot

FFI-forsker Tønnes Nygaard, som skrev doktoravhandlingen sin om robotikk og kunstig intelligens, leder arbeidet med å utrede bruksområder for firbente roboter i det norske forsvaret. Robot-bikkja Freke, som er oppkalt etter den ene av Odins ulver, har nok kunstig intelligens til å minne om menneskets beste venn som venter på en belønning der den legger kroppen på skakke før den tripper rundt i sirkel. Den kan også gå i trapper, og på en presentasjonsvideo til Boston Dynamics svinger to hunderoboter et hoppetau mens den tredje hopper.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Men Freke er langt mer enn et dyrt leketøy. Går det slik forskerteamet på FFI håper, vil firbente roboter, i samspill med både flygende og beltegående robotfarkoster, bli viktige arbeidsredskap for soldater i felt også i det norske forsvaret i fremtiden.

Som Nygaard demonstrerer under lufteturen på Kjeller, kan Freke sendes ut på rekognosering foran en patrulje der man for eksempel frykter bakholdsangrep, eller sørge for baksikring. I FFI-utgaven er den modifisert med en sensormodul med panoramakamera og GPS, foruten et radiosystem som lar den kommunisere i nettverk med operatøren og andre fjernstyrte enheter.

Tøff i trappen

Fire ben gir god fremkommelighet, spesielt innendørs. Litt slitt maling på beina vitner om en del fall, men nå går klatring i trapper som en lek. Hittil har Freke både gått adskillige mil i variert terreng, og har også trent på klarering av hus med politiets beredskapstropp.

– Den største fordelen med en robothund er at den kan sendes inn i farlige områder ute eller inne for å drive oppklaring uten å sette menneskeliv i fare, forteller Nygaard.

Men han legger til at den også kan utføre rutinemessige oppgaver som vakthold. US Air Force har allerede innført robothunder som kan assistere soldater med å gå vaktrunder på flybasene. I motsetning til mennesker har den ingen ting imot å utføre oppdrag som er både kjedelige, rutinepregede og farlige på en gang.

– Freke har nok intelligens til å gå en runde etter hukommelsen dersom ting ikke er blitt flyttet på i mellomtiden. Den blir aldri trett eller lei, og bryr seg heller ikke om det regner og snør. Man kan også legge inn en algoritme som gjør vaktrunden mindre forutsigbar, sier forskeren.

For å gjøre Freke mer intelligent, har teamet modifisert robothunden med en pc som skal gjøre den i stand til å ta egne veivalg. I dag kan den i større eller mindre grad finne frem på egen hånd til et forhåndsbestemt koordinat, men Nygaard innrømmer at den vil slite hvis det er mye skog eller hindringer. Målet er at Freke skal bli fullstendig selvgående.

Ved hjelp av kunstig intelligens skal robotene bli bedre i stand til å både lese og føle underlaget akkurat som et levende dyr.

– Når den kunstige intelligensen forstår forskjellen ved å tråkke på stein eller mose blir den mye bedre i stand til å ta egne veivalg. Men det er fortsatt et stykke igjen å gå før det fungerer perfekt i praksis, sier han.

Sparket i NYC

Nygaard beskriver prosjektet som en prosess for å modne Forsvaret på teknologien som kommer.

– En fjernstyrt beltevogn virker kjent og trygg, men når det dukker opp en firbent robot synes folk at det er litt creepy. På den andre siden er det fort gjort å utvikle empati for en robothund, og man ønsker jo ikke at soldater skal ofre seg selv for å redde robothunden. Til syvende og siste er den jo bare et dyrt verktøy.

Om 10 år regner Nygaard med at robotene er blitt tobente med enda bedre fremkommelighet, og vil være mer robuste og effektive til å løse flere oppgaver. Den kunstige intelligensen som kan gjøre Freke og hans frender i stand til å løse oppgaver helt på egen hånd er rett rundt hjørnet, teknisk sett. Men rent etisk, juridisk og politisk anser han at det er et langt stykke å gå før rene angrepsroboter og droner blir helt autonome.

– Bruken av roboter kan også være etisk høyverdig ved at man sparer menneskeliv ved å utsette maskiner istedenfor soldater for fare. Men når en robot minner om et levende vesen, trigger det følelser, forteller professor og forskningsleder Tormod Heier ved Stabsskolen.

Det var nettopp det som skjedde da den sivile robothunden Spot ble tatt i bruk av politiet i New York City i 2021. Intensjonen var at den skulle spare menneskeliv ved å bli sendt inn i områder som ble vurdert som for farlige for politifolk. Men prøveperioden måtte kanselleres før tiden etter protester fra publikum som sammenlignet den med et dystopisk overvåkingsmonster.

Etisk problemkompleks

– Det etiske problemkomplekset rundt angrepsroboter med en viss autonomi er noe man har levd med i mange år allerede, forteller oberstløytnant og hovedlærer Stig Aannø ved Forsvarets høgskole. Han forsker på og underviser i militærmakt, cybermakt, teknologi og informasjon. Såkalte smarte bomber og missiler som enten fjernstyres eller finner veien til målet på egen hånd, er for lengst blitt en del av vestlige lands våpenarsenal, der de er underlagt strenge regler for anvendelse. Ett eksempel er det norske sjømålmissilet NSM som kan gjenkjenne forskjellige typer fartøy.

Hans teori er at problemstillingen blir aktualisert bare fordi disse robotene har fire kunstige ben og ligner på et vesen, godt hjulpet av populærkultur og science fiction.

– Bevæpnede roboter har også en oppside: Hvis soldater i dag skal klarere et rom i en bygning har de i praksis to dårlige valg: Enten å kaste inn en håndgranat og risikere å drepe alle som befinner seg der, eller å stikke hodet inn og risikere å selv bli drept. En robot fjerner den risikoen, og hjelper dessuten soldatene til å ta en grundig vurdering om det er sivile eller stridende i rommet, sier Aannø.

Han påpeker at en ny problemstilling oppstår den dagen en robot for nok kunstig intelligens til å selv ta avgjørelsen om å skyte eller ikke. Teknologien for å kunne lage helautonome våpen er nær. Kunstig intelligens vil også kunne ta avgjørelser langt raskere enn mennesker.

– I den vestlige doktrinen vil det i overskuelig fremtid være et menneske som tar beslutningen om å trykke på utløserknappen. Men det kommer nok en dag der denne grensen passeres. Dessuten viser historien også at det kan være andre aktører som ikke har de samme begrensningene, sier Aannø.