Opplevde to dødsfall på kort tid:
Et halvt år etter at Sigbjørn Gjelsvik fikk faren revet bort, rammet tragedien på nytt
Sigbjørn Gjelsvik mistet faren sin i en dramatisk ulykke. Kort tid etter døde moren til barna hans. Nå begynner livet å falle på plass igjen for familiefaren og kommunalminsteren.
Senterparti-politiker og kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (48) er kanskje kjent for flere som en ivrig nei-mann i EU-kampen på 1990-tallet.
Den gangen var han en ung og engasjert politiker, som fikk med seg viktigheten av engasjement og
ansvar for små lokalsamfunn hjemme på gården i Redal ved Førdefjorden.
Faren hans, Kjell Gjelsvik, var gårdbruker i hele sitt liv i likhet med sin far.
Skulle bare åpne grinda
– Far drev fortsatt gården med melkeproduksjon og sauehold den dagen han gikk bort høsten 2018. Han var 80 år gammel, og hadde i flere år slitt med hjerteproblemer. Han hadde fått operert inn en pacemaker, så han var stort sett i god form. Mor ble pensjonist noen år tidligere, så hun var ofte med og holdt et øye med ham. Denne dagen var de i fjøset sammen om morgenen, forteller Sigbjørn.
Etter fjøsstellet gikk moren for å lage frokost til dem, og Kjell gikk av gårde for å åpne en grind for en melkebil som skulle komme.
Tidligere samme uke hadde han vært sprek nok til å dra på fjellet et par ganger for å se etter sauer alene, så det var tilsynelatende ingen grunn til uro. Han valgte av en eller annen grunn å ta traktoren i stedet for å gå, Sigbjørn antar at han kan ha følt seg dårlig.
På vei tilbake fikk 80-åringen et kraftig hjerteinfarkt, han mistet kontrollen over traktoren, som etter hvert endte i elva.
– Man kunne se traktorsporene som gikk over elvekanten. Moren min la ikke merke til at han tok traktoren og skjønte ikke hva som hadde skjedd. Han skulle jo bare gå og åpne grinda og komme tilbake, så det tok litt tid før hun oppdaget at han ikke var å finne, forteller Sigbjørn.
Hun fikk noen naboer til å hjelpe til med å lete. Politi og ambulanse ble tilkalt da de oppdaget traktoren i elva, og han ble raskt funnet da nødetatene var på plass. Livet sto ikke til å redde.
– Både lokalavisa og NRK var veldig tidlig ute med å dele nyheten om ulykken og fars dødsfall. Det ble vist oversiktsbilde av gården vår med helikopter og sykebil før vi nærmeste var varslet. Heldigvis så vi det ikke, men folk som kjenner oss fikk det med seg og skjønte med en gang hvem det gjaldt. Begge mediene erkjente feilen og beklaget i ettertid, forteller han.
Les også: Ingrid Kristiansens familieparadis: 45 mål tomt og egen strandlinje
Et brått dødsfall for alle
Det kom brått på. Det var yngstesøsteren hans som varslet Sigbjørn. Det første han tenkte på da han fikk dødsbudskapet var moren sin.
Så fort han hadde fått snakket med henne på telefonen pakket han og begge barna sakene sine og dro til Redal. De kom til gården den kvelden, og ble helt til begravelsen var over.
– Det var flere familiemedlemmer som kom, så vi var samlet. Husker dere det, sier han henvendt til barna sine. Begge to nikker.
Bestemoren deres satt igjen med en gård og sjokket over at ektemannen gjennom et langt liv plutselig var borte. De var gift i 49 år. Fra å ha en helt vanlig hverdag som startet med fjøsstell sammen til å
bli alene, og måtte ta farvel med sin livsledsager ved elvebredden.
De to hadde bodd sammen på gården i de siste nesten 20 årene, den yngste søsteren til Sigbjørn var den siste som flyttet.
– Det var også mye praktisk å ordne opp i, dyrene var jo der og trengte stell. Allerede samme kveld måtte vi ta i et tak. Mor fikk hjelp av naboer og oss, og etter hvert hjalp vi henne med å selge dyra, og fikk en forpakter til å ta over gårdsdriften. Det er en vi kjenner fra før, som har vært avløser tidligere og kjenner gården. Men far hadde jo sitt eget system og var av den gamle skolen, som nesten ikke brukte datamaskiner, forteller Sigbjørn.
– Dyrene ble borte en stund, men nå er det noen tilbake igjen, skyter yngstemann inn. Både han og storesøsteren har opp gjennom årene hjulpet til på gården, og synes det er godt å vite at det er dyr der.
Sigbjørn trivdes godt med å vokse opp på gården.
– Etter hvert jobbet jeg også som avløser. Jeg tror nok at oppveksten min på gård og på en liten plass har vært med på å forme meg både som person og som politiker. Både faren og bestefaren min satt i kommunestyret, og foreldrene mine var også aktive i organisasjonsliv, menighetsrådet og 4H, sier han.
Moren hans, Edith Gjelsvik (76), kommer opprinnelig fra Oslo, men flyttet inn på gården og hjalp mannen sin med mange oppgaver ved siden av å være lærer. Sigbjørn har også en eldre og en yngre søster.
Nytt liv på gården
Familien kjente litt ekstra på den store verdien det er å bo på en liten plass etter ulykken – folk stiller opp for hverandre. Hjelper til der det trengs. Det er sånn man kommer seg gjennom både kriser og hverdager på små steder.
– Da vi var på gården i påsken, var det noen okser og en ku i fjøset, og forpakteren kom med en stor tilhenger full av sauer og lam. De skulle inn i fjøset. Det syntes vi var veldig fint, ikke sant? At det er dyr på gården? sier Sigbjørn henvendt til sønnen sin.
Sønnen nikker, han og søsteren har mange gode minner fra gårdslivet.
– Det som også er fint med at det er dyr der er at det stadig er noen innom gården. Og det er fint for moren min, fortsetter Sigbjørn.
Siden Edith er født og oppvokst i Oslo, er hun ofte der og besøker familien sin. Sigbjørn har alltid hatt et nært forhold til byen fordi han har hatt besteforeldre, tante, onkel, kusiner og flere andre slektninger her. Mormoren hans døde først i 2016, 97 år gammel.
– Tante og onkel bor i Oslo, og det gjør storesøsteren min også. Vi bor heller ikke så langt unna Oslo, så mor har mange å besøke når hun drar nedover. Vi har et nært forhold, og det er veldig godt at jeg kan hjelpe til hjemme hos henne, og at hun kan komme og hjelpe til her hos meg, sier Sigbjørn.
Les også: (+) Gabi (3) har kommet alene til Norge med en rød koffert. En dag reagerer pleiemor Hjørdis på en rar lukt fra kofferten
Enda et brått dødsfall
Det har blitt et større behov for hjelp i Sigbjørns hjem. Et halvt år etter at faren så brått gikk bort døde moren til barna hans, Margrethe Høydalsvik.
Hun hadde periodevis slitt med sykdom, men dødsfallet kom brått og uventet
Helseutfordringene hennes var sammensatt, og hun hadde noen kraftige epileptiske anfall legene aldri fant ut av.
Denne morgenen hadde hun hatt et slikt anfall. Sigbjørn tar toget fra Oslo for å rekke en legetime de skulle dra sammen til.
Han blir bekymret når hun ikke er på venterommet, og skynder seg hjem til henne. Der finner han henne på vaskerommet i kjelleren hvor hun har falt om.
Lege og ambulanse er raskt på plass, men livet står ikke til å reddes.
Det var et tungt tap for barna, men også for ham. Selv om de hadde flyttet fra hverandre omtrent to år før dødsfallet.
Sigbjørn kjente godt til sin tidligere ektefelle allerede på 1990-tallet før de ble introdusert for hverandre. Hun var politisk aktiv i KrF, og kjempet om stortingsplass etter Kjell Magne Bondevik. Det var gjennom engasjementet i EU-saken de møtte hverandre.
– Hun kjempet for å komme inn på Stortinget lenge før meg. Hun var en ung, kul politiker og ble profilert med portretter i de største avisene, forteller Sigbjørn.
Savnet er stort
Margrethe hadde en sønn fra et tidligere forhold da de to ble kjærester. Da sønnen Alexander (24) skulle begynne på skolen, flyttet de tre til Sørumsand, og siden da har Sigbjørn blitt værende.
– Tok hun ikke en lang pause for å være sammen med oss? spør Thomas.
– Jo, det gjorde hun. Mamma var veldig glad i dere og syntes det var viktig at dere skulle ha det så fint som mulig, sier Sigbjørn.
Victoria legger seg bakover i stolen og kikker opp i himmelen.
– Mamma var kul. Da jeg var liten, lot hun meg få lage puteslott i stua og se på TV. Også reiste hun rundt i verden veldig tidlig, hun var bare en ungdom, sier sønnen.
Snart dreier samtalen seg over til tull og tøys, om ting yngstemann gjorde da han var liten, og latteren runger. Det er mindre rart nå at mamma er borte, det har gått tre år.
Men selv om livet har gått videre, er hun selvfølgelig dypt savnet.
Les også: Åsne (28) slipper aldri unna blikkene: – Jeg har noen rare erfaringer
Hverdagen er god
For Sigbjørn, som har en krevende arbeidshverdag som statsråd, er det godt å vite at han har familie og venner å lene seg på. Han er glad for at ansvaret som aleneforsørger kan deles med mange som barna kjenner godt.
Trekløveret har bodd på Sørumsand siden barna ble født, og de kjenner mange i området. Begge to har flere venner som de får besøk av og er på besøk hos. Og så kommer enten Sigbjørns søster, mor eller en av Victorias faddere på overnattingsbesøk om han blir borte over natten.
– Barna er vant til at jeg drar tidlig om morgenen og kommer sent hjem, de er selvstendige og hjelper til. Av og til er de på besøk hos andre barn, og andre ganger er det de som har besøk. Hverdagen vår fungerer veldig fint, sier han.
Barna er helt enige og forteller om Halloweenfesten hjemme hos dem, med et tyvetalls festdeltagere i skumle kostymer og blodstenkte skjorter. Storesøster spilte håndballkamp med påsminkede sår i ansiktet og hvite linser. Gjett om de vant!
I hverdagen hender det at sønnen lager omelett, eggerøre og pizza før han skal på skolen. Storesøster er den som baker. Favorittene er muffins, brownies, sjokolade på pinne.
Julaften samles hele gjengen hos Sigbjørn og barna, det er en tradisjon de har hatt i noen år. Nyttårsaften feires hos barnas storebror Alexander og hans far i Oslo.
Og så tar Sigbjørn med seg barna og besøker gården i Redal eller barnas morsslekt på Sunnmøre.
– Vi har et nært forhold i familien min, og da er det også naturlig å tilbringe mye tid sammen, sier han.
Stolt av sønnen sin
Sigbjørn forteller at det er rart å komme hjem til gården uten at faren hans er der. Alle tre kjenner på det. Og alle tre er enige om at det er aller mest rart for bestemor.
Gjennom alle årene Kjell Gjelsvik var bonde tok han seg sjelden avbrekk fra oppgavene. Det krevde helt spesielle omstendigheter for ham å dra bort, som bryllup, begravelse eller utenbys korsamlinger med Edith. En slik spesiell omstendighet oppsto da Sigbjørn ble fast stortingsrepresentant for Senterpartiet i 2017.
– Da fikk han invitasjon til å være med på åpningen av Stortinget og fikk mulighet til å hilse på blant andre Marit Arnstad. Det syntes han var artig. Jeg husker at han var veldig stolt. Det var året før han døde, så det var veldig fint at han fikk oppleve det, sier politikeren.
Intervjuet er over. Bildene skal tas. Barna ivrer etter å vise frem sitt favorittsted ved vakre Glomma. De skravler blidt om alt og ingenting mens pappa humrer godmodig over det som blir sagt, og svarer på spørsmål. Trekløveret med et helt spesielt bånd. Familieverdiene om å ta vare på hverandre føres videre.
