Johnny Haglund blant landsbyfolk i fjellene i Argentina
– Elbiler og mobiltelefoner i den rike verdenen blir vår undergang
Forfedrene har levd og jobbet her i hundrevis av år, men i løpet av 20 år kommer disse fjellene til være tømt for folk, tror dagens innbyggere i Salinas Grande i Argentina. De legger skylden på rike menneskers forbruk av elektronikk.
Iskald vind og nådeløs sol fra den blå himmelen svir i øynene. På den kritthvite argentinske saltsletten 3350 meter over havet, jobber Lamas Ramiro (40).
– Ingen sulter her, skryter han og forteller at i dette hjørnet av saltsletta arbeider det i høysesongen rundt 130 mennesker.
– Lønna er god. Jeg jobber 12 timer om dagen, fem dager i uka, forteller han.
Under regntiden blir mineraler i fjellene vasket ut og skylt ned til saltsletta hvor vannet fordamper slik at lokale fjellbønder kan utvinne salt.
– I hundrevis av år har mitt folk byttet salt mot alt fra tørrfisk til frukt, forteller han før han oppgitt rister på hodet.
− Snart kan det være over … elbiler og mobiltelefoner i den rike verdenen blir vår undergang, tror den hardt arbeidende mannen.
Jakten på Litium
Arbeidsplassen til Ramiro er Salinas Grandes, en 525 kvadratkilometer stor slette hvor saltlaget er opptil en halvmeter tykt. Her er mer enn nok salt til å holde fjellfolket med tradisjonelt arbeid og inntekt langt inn i fremtiden.
Men det siste tiårets eksplosive økning i bruken av batteridrevet småelektronikk til elbiler, gjør at mange hundre års salteventyr går mot en brå slutt. Batteriene trenger litium. Litium er et alkalimetall. Litiumbatterier har fordelen med høy energitetthet, og tåler både mange ladesykluser og klattlading.
Og litium er noe denne saltsletten visstnok har store mengder av.
– Å utvinne salt krever ikke mye mer enn en spade, traktor og arbeidsvillige menn, sier Cecilio Fernandes (62).
Han er sjef for ett av de små, lokale arbeidslagene som utvinner salt her. Men han skulle gjerne hatt mulighet til å utvinne noe litium også, men to vesentlige forhold stopper ham.
– Utvinning av litium krever langt større kunnskap og ressurser enn hva vi fattige fjellbønder har. Men det viktigste av alt, og hovedårsaken til at vi fjellfolk kjemper med nebb og klør mot litiumutvinning, er total ødeleggelse av hele livsgrunnlaget for oss som har bodd her i generasjoner, sier Cecilio Fernandes.
– Slipper vi løs de store litium-utvinningsselskapene på Salinas Grandes, vil samtlige innbyggere i denne delen av Argentinas fjellverden forsvinne i løpet av 20 år, spår Cecilio.
Lukrativt i startfasen
Victor Cuezzo er opprinnelig en urban fyr, bosatt i en by langt unna denne store saltsletta. Skulle Cecilios verste spådommer slå til, vil han neppe berøres. Likevel har han engasjert seg tungt i deres sak.
– Hadde dette problemet kun berørt de 12 landsbyene rundt denne delen av Salinas Grandes, hadde jeg kanskje ikke involvert meg så voldsomt, innrømmer Victor.
Men dette er ifølge han langt fra det eneste stedet selskapene som utvinner litium truer eksistensen til fattige folk i Argentinas fjellverden. Han deler Cecilios alvorlige bekymring. Lignende situasjoner andre steder både i Argentina og i utlandet gir et frempek om hva som vil skje om litiumutvinnerne får det som de vil, mener han.
– Oppstartsfasen for et stort litium-utvinningsselskap kan virke ganske lukrativt på fjellinnbyggerne, sier Victor og viser til at slike selskaper trenger rundt 500 mennesker til å bygge anlegg.
– For en periode blir det både jobber og inntekter. Men straks anlegget er ferdigbygget, trengs kun 120 ansatte for å drifte utvinningen.
Victor forteller at av disse er minst halvparten folk med spesialutdanning, så i realiteten – og i beste fall – vil rundt 60 arbeidsplasser tilfalle de som bor i fjellene.
– Og så kommer det neste problemet, påpeker Victor.
– Utvinning av litium krever enorme mengder vann, faktisk så mye at landskapet tørker ut. Vi har sett det en rekke andre steder: Grunnvannet forsvinner. De som bor her vil etter hvert ikke vil ha vann til dyrene sine, til avlingene sine eller til seg selv engang.
Victor viser til at fjellbøndenes utvinning av salt er ikke skadelig for miljøet. Men i utvinning av litium brukes kjemikalier. Så skulle det være en dråpe grunnvann igjen, vil dette være forurenset.
– Og sist, men ikke minst; litium-utvinningen foregår i 20 år, maks. Etter det forsvinner også de 60 arbeidsplassene.
Grådighet
Enden på visa blir ifølge Victor at landsbyer som har eksistert her siden før inkaenes tid blir lagt øde, fordi fjellene har blitt ubeboelige.
– Men det er det ingen som forteller eierne av Teslaer og iPhoner, fnyser Victor.
Han anslår at minst tre fjerdedeler av litiumet som utvinnes går til batteridrevet forbrukerelektronikk som mobiltelefoner og PC-er, samt til større ting som elbiler. Men i motsetning til mange av innbyggerne her, legger han ikke skylden på forbrukerne i andre deler av verden.
– De aner jo ingenting om dette, sier han.
Problemet ligger heller hos de store selskapene:
– Mer miljøvennlige måter å utvinne litium på finnes, men det er et spørsmål om penger. Dessuten finnes det saltsletter der ingen bor og arbeider. Men dit må det bygges veier og tilgang. Alt koker ned til grådighet, mener Victor.
Han erkjenner at kampen mot de store selskapene er krevende.
– Korrupsjon i mange ledd gjør kampen vanskelig.
Ny bil til sjefen
En dag jeg er ute på saltsletta ved i landsbyen Tres Pozos, hvor mange av arbeiderne på saltsletta kommer ifra, kommer en bil kjørende. Den stopper hos oss og ut kommer en kar og gir et par instrukser til arbeiderne Ramos og Alfonso. Så farer han av gårde igjen.
– Ny bil, smiler Ramos, men vil ikke si mer.
Grunnen får jeg vite litt senere.
– Hver landsby har en landsbysjef, valgt av folket, og denne har i kraft av sin posisjon fullmakt til å utstede lisens til selskapene som utvinner litium, forteller arbeiderne.
De medgir litt beskjemmet at flere av landsbysjefene har mottatt både penger og bil i bytte mot lisens.
– Gruveselskapene setter folk og landsbyer i fjellene opp mot hverandre, hevder Victor. Han innrømmer at de kjemper en håpløs kamp når også fjellfolkets egne faller for korrupsjon.
Ryktet truet
Victor Cuezzo tror de gjenværende landsbyenes sterkeste kort er å arrangere demonstrasjoner og henge opp plakater i de nærliggende byene, hvor de kort og presist forteller at navngitte selskaper truer med å ødelegge deres eksistens.
– De store selskapene er avhengig av investorer, og disse vil nok være veldig forsiktig med å investere i noe som kan være risikabelt og ikke minst gi dem et dårlig omdømme, sier Victor uten å virke særlig optimistisk.
