bygda som ble reddet av gode bølger
Den lille bygda kunne blitt fraflyttet. Så fikk noen en god idé
Verdenskjente Unstad kunne vært et «sommersamfunn» og føyd seg inn i rekken av fraflyttede fiskebygder nord for Polarsirkelen. Isteden har bygda tilreisende fra hele verden, hele året. Alt på grunn av noe så unorsk som surfere.
Med fullmånen hengene over sjø, fjell, snødekte jorder og en bitte liten landsby, kunne dette vært en severdighet i verdensklasse. For globetrottere er Lofotbygda verdt en reise halve jorda rundt bare for å nyte synet av og atmosfæren i Unstad.
Eksotiske bølger
Stedet er verdenskjent, men kun i snevre kretser – blant surfere. Og da ikke for sin naturskjønne beliggenhet, men for sine bølger.
Blant vanlige nordmenn høres dette kanskje merkelig ut. Surfing assosieres med badebukse- og bikinikledde menn og kvinner i lune strøk som Hawaii og Australia.
Men for dem som jakter på den perfekte bølgen er den lille bygda Unstad eksotisk nok. Hadde det ikke vært for brettfolket ville Unstad mest sannsynlig enten vært folketomt eller kun bebodd av en håndfull eldre innbyggere i et ellers fraflyttet samfunn i Nord-Norge.
De opprinnelige beboerne, de med saltvann i blodet og generasjoner av fiskere bak seg på stamtavlen − de som livet gjennom har våknet opp til måkeskrik, bølgesus og havet for seg selv − har brått fått verden snudd på hodet. Dagens Unstad har lite med fisk å gjøre. Det har blitt et hipt sted med unge mennesker og tilreisende fra hele verden.
Jeg har vært i nok småbygder og møtt nok av mennesker i vårt langstrakte land til å vite at forandringer av denne typen ikke alltid faller i god jord.
Slik er det faktisk ikke her.
«Kavring»
Kristoffer «Kavring» Martinsen (34) sitter i et splitter nytt, moderne hus og er en av Unstads atten innbyggere.
− Jeg er født og oppvokst i Unstad, forteller den unge mannen over et glass vann etter en lang dag på jobb. Han kjenner alle i bygda. Og Kavring er klar;
− Surfing har reddet bygda!
Han innrømmer at uten surfing hadde hverken han eller søsteren bodd her.
− Kanskje hadde foreldrene mine fortsatt blitt boende. Og min bestemor. Men etter hvert ville vi fått det klassiske «sommersamfunnet» også her.
80 i bølgene
Sommersamfunn er blitt gjengangere nordpå der de fastboende har flyttet, men beholdt husene for å komme tilbake om sommeren og i ferier.
− Resten av året, sånn som nå midt på vinteren, hadde Unstad normalt vært helt dødt sier han og smiler.
− Men i desember hadde vi én dag med 80 surfere ute i bølgene, og det var midt i arbeidstiden på en ukedag.
Tilflytting
− Surfing har tilført mye positivt til området, og kanskje det beste av alt er at folk har begynt å flytte hit. Kavring smiler fornøyd når han forteller at unge mennesker med ønske om ikke bare surfing, men også om vakker natur, rom rundt seg og frisk luft, har kommet hit, slått seg ned og stiftet familie.
Da Kavring vokste opp, var det ingen som surfet her. Havet var noe man var forsiktig med. Bølgene var overflaten til både matfat og grav. Få i Unstad visste noe om denne snodige brettsporten.
Men så dro Kavring ut i verden for å studere, og da han kom hjem i 2012 oppdaget han at enkelte bølgejegere hadde begynt å komme innom Unstad.
− Jeg undret meg over hva dette var, så jeg måtte jo prøve selv. Og det er han ikke alene om.
Kulde, is og surfing
Surfing har reddet bygda.
Til tross for seks minusgrader, snø, is og vind, smiler 15 år gamle Frimann Breivik. Han har tredd på seg en våtdrakt og kjører et par oppvarmingsøvelser før han vasser ut i det iskalde vannet. Og han ser ut til å glede seg.
− Det er ditt valg av bølge som avgjør hvordan du surfer, forteller Frimann, én av Norges fremste surfere i sin aldersgruppe.
En av pionerene
Ute på dypet kommer bølgene fra storhavet rullende inn. Etter 10 − 15 minutter har han blinket ut en bølge. Han snur brettet med nesa mot land og padler med stor kraft. Straks brettet blir fanget av bølgens kraft, klatrer han opp på det og så er’n i gang. Han snur, vender og jobber med å holde balansen mens han elegant svever nærmere land.
Straks bølgen avtar, hopper han av og padler ut mot en ny bølge.
Gleden i den unge guttens ansikt røper at han brenner for denne sporten, og tydeligvis overvinner det både kulde og vind.
Den viktigste årsaken til Frimanns entusiasme står på land i butikken sin; pappa Kristian Breivik. 50-åringen, som påpeker at når han surfer er han bare 18, er en av pionerene her i Unstad.
Vannhandel
− Jeg surfet første gang på Unstad sommeren 1988, forteller Kristian, som opprinnelig er fra Hemnesberget. Den gang var det ikke et miljø som det vi ser i dag. Men Kristian ble bitt av basillen og har surfet rundt om i verden. I fire år bodde han og familien i Sør-Afrika hvor de drev et backpacker-hotell – og surfet ved siden av, selvsagt.
… rir du store bølger selv midt på vinteren, får du respekt av fiskere.
Mange jeg har snakket med i surfemiljøet nord for Polarsirkelen hevder Kristian har vært og er en av drivkreftene bak surfemiljøet her i nord.
En ting er i hvert fall sikkert; du skal lete lenge etter en mer spesiell butikk enn den Kristian og kona Line driver i denne lille bygda.
− Vi åpnet verdens nordligste surfebutikk her i 2014, forteller han. Og det har gått over all forventning.
− I dag lever min kone 100 prosent av butikken, og vi har flere ansatte.
Jobber og studerer
Og Lofoten Surfsenter, som ikke bare selger og leier ut brett og holder kurs, er et naturlig samlingssted for surfere fra hele verden. Det setter Kristian veldig pris på:
− Det er et fantastisk bra miljø her, sier han, og sikter både til tilflyttede søringer og opprinnelige innbyggere. Men han innrømmer at enkelte Lofotværinger har vært litt negative til bølgerytterne utenfra.
− Et fåtall tror dessverre at disse unge menneskene med sin rare hobby er NAV’ere, dagdrivere eller lever av pappas penger. Men slik er det jo ikke.
− De jobber eller studerer, ofte begge deler, påpeker Kristian.
Drømmeverksted
Et godt eksempel er en langhåret, ung mann. En ekte søring som har bodd her i to år. Mats Birkelund (27) en foregangsfigur for andre unge – i hvert fall slik jeg ser det:
− Jeg solgte leiligheten og kom hit på egne sparepenger, forteller Mats. − Jeg fulgte drømmen.
Mats er svært dyktig med hendene, noe han hevder ligger til familien. Og her i nord kommer slikt godt med. Mats driver nemlig et surfebrett-verksted i en garasje like ved Unstad.
− Du vet, folk krasjer i steiner og andre ting, noe som skader brettet. Og istedenfor at de må kjøpe nytt, kan jeg fikse det for dem, sier han og peker på flere brett som står i kø for å bli fikset.
Glade i havet
Mats innrømmer også å ha opplevd skeptiske lokale innbyggere, men han har også erfart at folk brått har skiftet mening straks han forteller hva han driver med.
− Du vet, fiskerne og vi surfere har jo en ting til felles; nærkontakt med havet. Og rir du store bølger selv midt på vinteren, får du respekt av fiskere.
Nyter livet
Blant dem jeg møter her oppe i nord, er det én som utmerker seg. Shannon Ainslie (36) kommer fra Sør-Afrika.
Shannon kommer fra et sted i verden hvor havet er blått, klimaet behagelig, surfen god og miljøet langt større enn her i Unstad. Han er også en surfer i verdensklasse. Likevel har han altså valgt Unstad som sitt hjem. Han har bodd mellom fjell, fjord, snø og kulde i mer enn tre år.
− Jeg jobber for Kristian og Lofoten Surfesenter hvor jeg holder kurs, selger brett og nyter livet, smiler han og ler når jeg nevner haier.
Angrepet av hvithai
Frimann Breivik pleier å fleipe med at når Shannon er i vannet, er det ingen fare for at andre surfere blir angrepet av haier eller spekkhuggere.
Tilbake i år 2000, kastet en da 15 år gammel Shannon seg ut i havet ved hjembyen Jeffrey’s Bay i Sør-Afrika sammen med sin bror Brandon og noen venner. I det han padlet utover, ble han angrepet av en fire meter lang hvithai. Shannon ble kastet opp i luften, og da han falt og havnet under vann, ble han bitt av haien som dro med seg Shannon hundre meter ut i havet. Så kom nok en hvithai til og forsøkte å bite over Shannons hode og skulder. Som ved et mirakel slapp haiene Shannon. Blodig og hardt skadet måtte han så padle på brettet den lange veien inn mot land.
− Det eneste jeg tenkte på var at haiene skulle komme tilbake og angripe meg igjen, forteller Shannon og peker på et surfebrett som står utstilt i butikken;
Bitemerkene fra den ene haien forteller alt, og brått forstår jeg veldig godt at Shannon i hvert fall har én god grunn til å bo og surfe her i nord. Eller?
Sto på brett, ikke på menyen
I 2017 var Shannon med i surfekonkurransen Lofoten Masters her i Unstad. Nok en gang var han på brettet og på vei ut for å finne en ny bølge da tre enorme, sorte dyr dukket opp fra dypet – spekkhuggere.
− Heldigvis er disse dyrene så intelligente at rett før de skulle angripe, innså de at jeg faktisk ikke står på deres meny, forteller Shannon, men medgir at en marinbiolog som har sett videoen av hva som skjedde, sier at spekkhuggerne faktisk var i angrepsposisjon.
− I tillegg har jeg blitt kastet av brettet av en hai og blitt jagd opp på land av hai to ganger, så det er vel noe med kroppslukten eller kroppsfasongen min, sier sørafrikaneren uten å vise det minste tegn til frykt for havets rovdyr.
Fra fisk til surf
Helt siden 1300-tallet, mest sannsynlig lengre, har det bodd folk ved Unstad.
Den gang var det fisk, i dag er det surfing som holder bygda i live. Bølgene bygda er så kjent for i dag, var ikke like populære for de gamle fiskerne. På høsten og vinteren var bølgene så store at innbyggerne måtte ha fiskebåtene sine andre steder.
På det meste bodde det 200 mennesker her, men etter at ungdommen begynte å flytte på 50-tallet, har innbyggertallet sakte gått nedover.
Første gang det ble surfet ved Unstad var helt tilbake i 1963 – av to lokale ungdommer, som hadde vært sjømenn og sett surfere i Australia. Men det tok flere tiår før Unstad ble hva det er i dag.
I dag er det derimot fullt trøkk i bygda, og på en god sommerdag kan mer enn 500 mennesker være innom stranda på en dag. Til tross for liten bygd, er likevel Lofoten Surfsenter den andre aktøren innen surfing på stedet. Unstad Arctic Surf (som ikke bare påstår at de har verdens beste kanelboller, men faktisk har det), ble etablert her før Lofoten Surfsenter – og så langt ser det ut til at det er mer enn nok plass til de begge.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 13 2021