Det glemte og gjemte USA:
Motorveien inn til byen ble stengt i 1993. Den forteller alt om hvorfor stedet er blitt en spøkelsesby
USA har mye å by sine besøkende på, men hva med å toppe de kjente severdighetene med å besøke noen av de ukjente? Fotograf Johnny Haglund har besøkt en håndfull «glemte» steder i USA.
På det meste, i 1890, hadde byen Centralia i Pennsylvania, 2761 innbyggere. Det sydet av liv.
Men nå er byen tom. De fleste husene revet, gater står øde og vegetasjonen begynner å overta.
En ny trend, hvor folk forlater store byer til fordel for nettopp småsteder som Centralia, har spredd seg over USA. Men her vil ingen bo – av gode grunner.
Den firefelts brede veien inn til byen, som ble stengt av myndighetene i 1993, illustrerer best hvorfor Centralia er en spøkelsesby.
Store sprekker i asfalten, og flere steder har hele kjørebanen rett og slett krøllet seg. For i Centralia brenner Jorden.
Les også: Vil du lese flere reportasjer av Johnny Haglund, klikk her
Ulmende flammer
I mai 1962 fikk fem brannmenn i oppgave å renske opp Centralias søppelfylling. Denne lå i en forlatt, åpen kullgruve.
Mennene gjorde som de hadde gjort hvert år, og satte fyr på søppelet. Kullgruven var forseglet, slik at ingen flammer ville nå inn til de forlatte gruvegangene. Trodde de. Da søppelet var brent opp, slukket brannen. Trodde de.
– De ulmende flammene nådde Centralias labyrint av underjordiske gruveganger, og slik startet hva som etter hvert utviklet seg til et lite helvete for innbyggerne i Centralia, forteller David DeKok i hans bok om Centralia fra 1986.
Da myndighetene i 1964 boret hull i bakken for å måle temperaturen og kontrollere hvor stort omfang brannen hadde fått, gjorde de dette i beste mening.
Ettertiden har derimot vist at dette gav brannen den nødvendige trekken den trengte for å leve og vokse.
Les også: (+) Tyrannen al-Gaddafis superyacht er i Bergen. Derfor er det en god nyhet
«Silent hill»
Likevel var det først på slutten av 70-tallet, at resten av USA begynte å forstå alvoret med Centralias underjordiske brann.
Særlig våknet mange da en 12 år gammel gutt nærmest forsvant i avgrunnen på slutten av 70-tallet. En 46 meter dyp sprekk åpnet seg brått under føttene hans.
Gutten ble reddet i siste liten, men hadde han ikke blitt drept av fallet, ville mest sannsynlig varmen og gassen i hullet tatt livet ham.
Da myndighetene kontrollerte luften i åpningen, fant de et dødelig høyt nivå av gassen karbonmonoksid. Temperaturen i hjertet av brannen oversteg 500 varmegrader.
Resultatet ble nedleggelse av hele Centralia - byen ble kondemnert, alle flyttet. Vel bortsett fra noen få, innbitte beboere, som nektet å flytte.
Og mulig var det disse Hollywood-skribenten Roger Avary hadde i tankene da han skrev manuset til skrekkfilmen «Silent Hill» i 2006. For Avary baserte atmosfæren i skrekkfilmen, på nettopp Centralia.
Se «Silent Hill», dra til Centralia, gå alene rundt i forlatte gater og ikke minst; bli værende når mørket og stillheten senker seg. Da kan du faktisk både høre og kjenne at det brenner under føttene dine.
Alligatorjakt i sumpene
USA er enormt. Og landet har vanvittig mye å by på. Og selv om neonbelyste Las Vegas, cowboy-film kulissene i Monument Valley, metropolen New York, glorete Disneyland, folksomme Grand Canyon og kilometer lange strender i Florida, er fantastiske, så finnes det utallige små, rare, ukjente plasser. Steder hvor turistene sjeldent setter sin fot.
Centralia er ukjent for de fleste, men er det lett tilgjengelig og ikke langt unna finnes både hoteller og restauranter. Samme gjelder mange andre plasser i USA.
Steder som er glemt og kanskje litt gjemt. Som Kraemer i Louisiana:
Det tar en times tid å kjøre til Kraemer fra New Orleans, men det føles nesten som å kjøre mange år tilbake i tid.
Avsides, omringet av slanger, vann, tjukk sumpskog og ikke minst; alligatorer. I slutten av august hvert år, er det alligatorjakt i Louisiana.
Og i Kraemer bor kanskje de mest hardbarkede og erfarne alligatorjegerne staten Louisiana kan by på. De kan riktignok virke litt skremmende ved første møte, men disse karene er faktisk veldig hyggelige.
Kommer du hit i august og spør etter alligatorjegere, er det ikke utenkelig at du blir invitert med på jakt. Så timing er litt viktig her.
Det gjelder også noen andre steder. Som Trinity Site. Stedet hvor verdens første atombombe ble detonert 16 juli 1945.
Les også: (+) Langsomt forsvinner storbyene i havet – hvorfor går det motsatt vei i Oslo?
Atombomben i 1945
Historien til Trinity Site i New Mexico, begynte i juni 1942, da Manhattan-prosjektet ble lansert. Dette var et rent militært prosjekt. Målet var å slå tyskerne i kappløpet om å bygge verdens første atombombe.
Med Hiroshima og Nagasaki i bakhodet er det å vandre rundt på denne øde plassen midt i ørkenen, en meget underlig opplevelse. Blant annet er det utstilt en rekke bilder, som gir et solid inntrykk av dette hemmelige prosjektet.
Men det kanskje mest ukjente med Trinity Site, er hva som ligger på bakken; da bomben gikk av ble ørkensanden sugd opp og inn i den 8154 grader varme ildkula. Her smeltet ørkensanden og ble forvandlet til en grønn, glassaktig substans.
Dette materialet ble kalt Trinity, oppkalt etter kodenavnet på selve testen. Mesteparten ble fjernet i ettertid, men noe ble liggende og kan ses i dag. Men selvsagt, strengt forbudt å ta med seg.
Les også: (+) «Atombombens mor» hatet sitt eget kallenavn
Søvnige Beatty
Når vi først er inne på bomber og den slags, så ligger det en ukjent, liten by i Nevada som heter Beatty.
Jeg tviler på at den står på mange turisters agenda, selv om nærmeste storby er selveste Las Vegas.
Grunnen til at søvnige Beatty er interessant, er fordi den ligger ikke langt fra Nevada Test Site (NTS). Og her har ikke bare en, men hele 928 kjernefysiske tester blitt utført.
Den gang var Beatty kjent, ikke minst blant turister i Las Vegas.
– På 50-tallet dro folk på seg solbriller og flokket seg til de høyeste hotelltakene i Las Vegas for å bivåne en kjernefysisk eksplosjon ikke langt unna, kan Jim Weeks, fortelle.
Jim har bodd hele livet i Beatty og har tilbragt mye tid på NTS i forbindelse med jobb. Og han kjente mange av dem som var med da atmosfæriske tester ble utført her på 50-tallet.
– Mange ble senere syke, medgir han og påpeker at selv i dag er visse steder på NTS sitt 3480 kvadratkilometer store område du trolig ikke bør oppsøke.
For å toppe et besøk i Beatty, anbefales et besøk på Atomic Museum i Las Vegas. Her blir USAs atomalder beskrevet i detalj. Interessant, men samtidig skremmende. Skremmende kan kanskje også brukes om et stort område, ikke veldig langt fra Beatty; Death Valley.
Les også: (+) Den eneste spøkelsesbyen i Texas hvor innbyggertallet vokser
Verdens varmeste
Nei da, langt fra så ukjent som Beatty, selvsagt. Men likevel ikke så verdenskjent som Yellowstone og Yosemite.
Men skal du innom Death Valley, er et godt tips å dra hit på sommeren. Ubehagelig varmt, klamt og litt farlig. Men det er om sommeren du virkelig får føle Death Valleys vrede.
10. juli i 1913 ble det målt 56, 7 °C ved Furnace Creek i Death Valley, men i 1922 ble det målt 58 °C i El Azizia i Libya.
Den rekorden stod helt til i 2012 da en gruppe internasjonale eksperter fra World Meteorological Organization og Commission of Climatology gikk sammen for å undersøke detaljene rundt verdensrekordmålingen i Libya i 1922.
De konkluderte med at målingen utført i Libya i 1922 var syv grader feil. Og brått ble Death Valley stedet på kloden hvor den høyeste lufttemperaturen noensinne er målt.
Legg ut på en tur i ørkenen og kjenn på den drepende heten i verdens varmeste område. Men vær klar over at hele 127 mennesker mistet livet i denne brennhete ørkenen siden 1932.
Så fyll sekken med vann og vit hvor du går.
Flykirkegård
Varmt kan de også bli i Mojaveørkenen, sørøst for Death Valley.
Her er det imidlertid ikke varmen som er selve hovedattraksjonen. Skjønt heten, ørkenen, støvet og alt det der, skaper så absolutt en atmosfære rundt Paula Madrids P&M Aircraft Company Inc.
Paula er en svært hyggelig dame som rett og slett driver en flykirkegård. Hva er kanskje ikke innlysende at dette er noe å leve av, før Hollywood og ikke minst CIA, SWAT og US Navy Seals nevnes.
– Arnold Schwarzenegger, Kevin Costner, Liam Neeson og Clint Eastwood har alle gjort opptak her, kan den tidligere flyvertinnen skryte av. Men det er forståelig. Hele stedet er som tatt ut av en Hollywood-film. Med over hundre fly plassert utover den knusktørre ørkenen. Noen gamle og ødelagte, andre ser ganske brukbare ut. Sistnevnte brukes ofte av Paulas nest største kunder.
– Antiterrorgrupper betaler fort 30 000 dollar for litt skyting, bombing og trening her, smiler damen og legger strengt til:
– Stedet er overvåket og patruljert døgnet rundt, og mye her er så hemmelig at du ikke engang kan rette blikket mot det.
Så ja, dette er USA. Både herlig og underlig på en gang. Når jeg først er inne på dette med hemmelig, er det vanskelig å unngå en av de kanskje minst kjente byene i hele landet; Whittier i Alaska.
Les også: (+) Ruinene dypt inne i skogen er til å grøsse av. Historien er enda verre
Dystre Whittier
Like etter at japanerne angrep og okkuperte deler av de amerikanske Aleutene i 1942, en øygruppe i det nordlige Stillehavet mellom Alaska og Kamtsjatka, så myndighetene i USA behovet for å bygge en militær installasjon som ikke bare var innen rekkevidde for denne svært avsides øygruppen, men også mot innlandet i Alaska i tilfelle japaneren skulle nå lenger.
Men den utvalgte beliggenheten måtte ikke bare ha en isfri havn, den måtte i tillegg være så bortgjemt og isolert som mulig. Dette skulle være en hemmelig base. Stedet de fant var Whittier. Omringet av høye fjell med en himmel som store deler av året er dekket av tunge skyer, var dette en perfekt plass.
Det var imidlertid først da den kalde krigen eskalerte rundt 1948 at Whittier tok form slik vi kjenner byen i dag. Sentralt i etterkrigstidens opprustning av Whittier var konstruksjonen av den såkalte Buckner Building.
Den ble påbegynt i 1949 og stod ferdig i 1954. Myndighetene fant ut at den mest effektive måten å huse byens militære innbyggere på, var å ha alt og alle under ett og samme tak.
Enorm bygning
Da Buckner Building stod ferdig var dette den største bygningen i Alaska, og kan vel mer beskrives som en liten by enn en boligblokk. Rundt 75 prosent av byens 200 innbyggere, bodde i dette massive bygget.
Whittier ligger ti mil unna Anchorage, Alaskas største by. Og huser både hoteller og restauranter.
Greit nok, du får ikke parasolldrinker og sandstrender, men kanskje er en lett deprimerende, regnfylt og spøkelsesaktig by med rik historie fra den kalde krigen, vel så bra.
Canyonvandring i Buckskin Gulch, en roadtrip langs grensen mot Mexico, kjøre Route 66 gjennom spøkelsesbyer som Ludlow og Glenrio, giganttrærne i Sequoia nasjonalpark eller ungdomsrodeoen i Shawnee. For å nevne noe.
Listen er lang. Og den blir stadig lengre. Uansett om du elsker eller hater USA, så har landet noe for enhver smak.
Her bodde jeg:
Centralia: Jeg bodde i Frackville, cirka 20 min med bil unna.
Kraemer: Jeg bodde i nærmeste litt større by, Thibodaux, ca. 20 min med bil unna.
Trinity Site: Ground Zero for verdens første atombombe, er åpen for turister to ganger i året, den 21. oktober 2023 og 06. april 2024. De flest som besøker stedet, velger å bo i Alamogordo (cirka halvannen times kjøring unna), fordi byen har historie knyttet til Trinity Site.
Beatty: Byen har både Motel 6 og restaurantkjeden Denny’s.
Death Valley: Flere overnattingssteder i parken. Du kan sove i telt, noe jeg gjorde engang - i 45 varmegrader. Anbefales ikke.
Flykirkegården: Ligger rett ved byen Mojave, hvor du finner både moteller og restauranter. Kan være litt vrient å komme inn på flykirkegården. Men spør litt rundt og hør med Paula – du finner henne blant annet på LinkedIn.
Whittier: Byen har flere steder du kan sove og spise.
