Eksperter: Slik blir hverdagen din nå
– Den største forskjellen er definitivt at livet ikke blir det samme igjen.
Hva har vi egentlig lært av halvannet år med korona – og hvordan blir livene våre framover? Sjekk hva framtidsforskeren, lykkeforskeren og sosialantropologen tror!
Framtidsforskeren:
Hvordan tror du livet blir etter pandemien?
– Vi går fra mer til bedre, knyttet til både bærekraft, empati og menneskelighet på arbeidsplassen. Vi ser ting tydeligere og rykker opp et nivå i «livets dataspill». Vi kaller det The great resignation. I dette begrepet ligger det at vi ikke orker mer piss, rett og slett. Kriser forsterker og transformerer. Hadde du det bra i livet fra før, har pandemien sannsynligvis ført til at du har kost deg enda mer. Levde du i et voldelig forhold eller hatet jobben din, er det sannsynlig at pandemien har forsterket dette. Kvinner i hopetall har forlatt hjemmene sine under koronakrisen. Nedstengningen gjorde det uutholdelig for mange, og en del har tatt konsekvensene og gjort om på livet sitt, sier framtidsforsker og futurist Anne Skare Nielsen.
Hun har en bachelor i biologi og en master i statsvitenskap fra Københavns Universitet.
Les også: (+) «Alle» gleder seg til at Norge åpner opp. For meg er det et mareritt
Hva blir den største forskjellen fra slik vi levde før?
– Pandemien har vært en oppvåkning for mange. Voksne mennesker ønsker å ta seg sammen, og dette innebærer dårlig samvittighet for en del. Mange har innsett at det er mulig å leve på en måte der de jobber smartere og har mer tid til å være sammen med familien, for eksempel. Men det å ha dårlig samvittighet er ikke farlig. Det er et tegn på at du er et godt menneske, og i dette ligger én av forskjellene: Vi skal ha gode mennesker til å fylle flere roller i samfunnet. Nye rollemodeller som viser at du kan leve livet på en annen måte. Nå sier vi takk for det vi arvet fra foreldrene våre og fokuserer på å finne vår egen sannhet.
– Den største forskjellen på livet før, nå og framover, er at de usunne vil bli mer usunne – og at de som har det vanskelig, vil få det enda vanskeligere. De som har tatt grep, og som har overskudd til å hjelpe, vil bli våre nye pionerer. Ikke teknologiske pionerer, men sosiale pionerer som ser det som sin oppgave å bidra til å skape et godt og mer naturlig liv for andre.
Hva har vi lært dette halvannet året?
– Vi har lært at verden ikke raser sammen fordi vi sitter hjemme, at vi har mange gode teknologiske systemer – og at naturen er deilig, tar oss imot og kysser oss i pannen. Naturen er gratis og gjør oss godt. Vi har lært å ta vare på lokalsamfunnet – og at skolen mangler viktige redskaper. Vi burde hatt en nasjonal digital skole, som alle barn kan logge seg inn på ved lockdown – eller om de er syke, introverte, høysensitive eller har skolevegring, for eksempel. Vi har lært at det er mulig å leve mer fleksible liv. Det å holde fast hører fortiden til. Verdiene handlet da om å skaffe seg et hus og eie en masse ting. Vi ville ha trygghet og styr på ting. Framtiden derimot, den er fleksibel og har et mer variert uttrykk.
Hva er det mest positive vi tar med oss videre?
– Det mest positive handler ikke om hvordan vi kan få mer ut av hverandre og av tilværelsen, men om hvordan vi kan få noe bedre ut av hverandre og livene våre.
Les også: Bør du ta koronavaksinen hvis du er gravid? Dette svarer de norske ekspertene
Sosialantropologen:
Hvordan tror du livet blir etter pandemien?
– En konkret forskjell er at kvalitet har knust kvantitet, og at pandemien har gjort oss mer selektive. Kino og restaurantmiddager vil komme tilbake i livene våre, men jeg tror vi snakker om et annet omfang enn tidligere. Mange velger ut den ene kinofilmen og er fornøyd med å ha vært på kino. Den ene forestillingen på operataket gjør nok enda mer med oss nå enn tidligere. Vi lever godt på den erfaringen og lar den få hvile lenger i oss enn før, sier Trendforsker og sosialantropolog Gunn-Helen Øye.
Hva blir den største forskjellen fra slik vi levde før?
– Den største forskjellen er definitivt at livet ikke blir det samme igjen. Hverdagene, og selve livet, forblir annerledes etter pandemien. Det blir definitivt mer hjemmekontor! Før pandemien var det en økende grad av fleksikontor, men dette ble sett litt ned på. Hjemmekontor ble gjerne latterliggjort og kalt «gjemmekontor». Men erfaringene fra pandemien viser at hjemmekontor gir mindre sykdom – og produktiviteten har ikke sunket.
– Professor i sosiologi Sverre Lysgaards gamle analyse om «arbeiderkollektivet» stemmer. Den viser at forandring faktisk gir økning i produktiviteten. Klemming blir det mindre av. Håndtrykk også. Mange viser derimot mer glede gjennom ansiktsuttrykk og smil – og med ord når de møter mennesker. Hilseritualer i hverdagen er selve limet i øyeblikksmøter, og vi er i ferd med å skape nye hilsningsformer. Selv har jeg valgt den buddhistiske formen: Hendene samlet, håndflate mot håndflate, foran hjertet.
Les også: Derfor kan noen mennesker spre mye mer smitte enn andre
Hva har vi lært dette halvannet året?
– Et venneløst liv og hjemmekontor har latt oss erfare vår egen ensomhet, men også et globalt fellesskap. Vi forstår nå at vi trenger «de andre», verdenssamfunnet, for at lille jeg kan leve i trygghet. Pandemien berører hvert eneste menneske på jordkloden vår. Noe lignende har ikke engang slått oss tidligere. Nå har vi erfart det og fått et nytt og viktig perspektiv. «Den norske dugnaden» har vist at vi nordmenn stoler på myndighetene og erfarer at vi blir tatt vare på. Jeg opplever at det har vært godt for oss å kjenne på dette sosialdemokratiske fellesskapet.
Hva er det mest positive vi tar med oss videre?
– Kanskje det at ensomheten også er fin – og ikke så skremmende. Refleksjonene kommer i ensomheten og gir oss råd om det videre livet – slik jeg ønsker det for meg selv og mine. Alle trenger imidlertid ikke å flytte ut til havgapet for å finne «den nye meg». Det holder å bestemme seg for å avslutte Netflix eller HBO, for eksempel.
Les også: «Hjemmekontor er ikke fremtiden … for meg»
Lykkeforskeren:
Hvordan blir livet etter pandemien?
– Mange vil gjenoppta vaner og uvaner og fortsette som før. Pandemien blir for dem stående som en av livets parenteser. Samtidig vil kriser som varer over tid, som koronaen, bidra til nye atferdsmønstre og hverdagsrutiner. Mange har satt seg nye mål og fått større perspektiv på ting. Historien og forskningen viser at vi mennesker er svært tilpasningsdyktige. På godt og vondt. Gjennom historien har vi tilpasset oss naturkatastrofer, uår og konflikter. De fleste har opplevd personlige kriser og reist seg etter nederlag. Tilpasningsevnen fungerer som et psykologisk immunforsvar og bidrar til at vi mestrer nye situasjoner og venner oss til det livet vi får, sier lykkeforsker Ragnhild Bang Nes.
Hun er psykolog og forsker ved Folkehelseinstituttet og har i en årrekke forsket på hva som gir oss hverdagsglede og livskvalitet. Er også en av programlederne i Kamilles podkast Summa Summarum.
Hva blir den største forskjellen fra slik vi levde før?
– Under pandemien har vi utviklet, videreutviklet og etablert rutiner for større fleksibilitet. Både i jobb, undervisning og kommunikasjon. Dette vil definitivt prege framtiden. Men det er vanskelig å komme med spådommer. Ikke engang meteorologene liker å varsle været for lengre perioder. Det viktigste er at vi nå befinner oss i en situasjon som gir unike muligheter for oss mennesker. Jeg håper at vi alle griper disse mulighetene! Jeg håper også at politikken framover i større grad vil være basert på kunnskap og opprettholde fokuset på de viktige spørsmålene, som hva som skal til for å sikre lange, rettferdige og gode liv.
Hva har vi lært dette halvannet året?
– Koronakrisen har, for mange av oss, tydeliggjort at livskvalitet kan være kortreist og bærekraftig. Vi har lært at kildene til et godt liv ikke primært ligger i økt forbruk, men i gode relasjoner, helse og nære opplevelser. Vi har erfart at det er godt å leve i et tillitssamfunn med økonomiske ressurser. Dessuten har vi lært at gode relasjoner gir økt livskvalitet og bedre psykisk helse. Pandemien har også vist oss hvor nært forbundet vi er på kloden. Hva en vietnamesisk gårdbruker, en nigeriansk sykepleier, en spansk kjernefamilie eller en norsk billedkunstner gjør, kan fort prege store deler av verden. Dette er nok en visshet mange vil ta med seg videre.
Hva er det mest positive vi tar med oss videre?
– Under pandemien ble valgalternativene færre og enkelte valg ble tatt fra oss. Frihet fra valgfrihet og verdien av saktegående tid, er erfaringer vi kan ta med oss inn i mer normaliserte hverdager. FOMO (Fear of Missing Out) kan erstattes med JOMO (Joy of Missing Out). Pandemien har vist at de fleste slutter opp om en politikk som prioriterer liv og helse – og at nød lærer naken kvinne å spinne. Vi har erfart at innovasjon og framskritt kan samskapes når vi møter en felles utfordring og en delt fare.
