Forsvarets nye maskingevær
Dette er Forsvarets nye favoritt: – Endelig er det noen som har skjønt det
For 10 år siden var det minst mulig vekt og lettest mulig utstyr som gjaldt for infanteristene. Nå går Forsvaret tilbake til det tyngre 7,62 mm-kaliberet når 1000 nye maskingevær anskaffes i løpet av året.
Lavere vekt eller økt gjennomslagskraft? Ja takk, begge deler. Nå går ønsket i oppfyllelse for infanteristene, det vil si fotsoldatene i Forsvaret.
For generasjonen av vernepliktige som slepte på et MG3-maskingevær gjennom skauen var oppgaven som skytter og ammunisjonsbærer et blodslit. 1000 skudd i kaliber 7,62 veier 30 kilo, foruten selve våpenet med en vekt på 11,5 kilo. I tillegg kom ryggsekken med personlig utrustning.
Forsvaret tok konsekvensen av dette da FN Minimi ble introdusert som lagsvåpen i 2010. Med et kaliber på 5,56mm, det samme som i automatriflen HK416, ble vekten av maskingeværet redusert med fire kilo, mens ammunisjonsvekten ble halvert.
Dermed kunne soldatene bevege seg raskere, eller bære med seg dobbelt så mye ammunisjon.
Men ingenting kommer gratis. Ulempen med det lette kaliberet er den reduserte evnen til å trenge gjennom beskyttelsen når fienden ligger i forberedte stillinger. I tillegg blir effektiviteten redusert på avstander over 300 meter.
– Som infanterist er det tre måter å beskytte seg på: Gjennom ildkraft, pansring og bevegelse. 5,56 kaliberet økte ildkraften og bevegelsesevnen, men samtidig gikk man ned på gjennomslagskraften. Med 7,62 mm trenger man lettere gjennom stillinger, og infanterilaget får mer punch over avstander helt opp til 800 meter, forteller stabssersjant Alexander Ruud.
Han er totalprosjektkoordinator for anskaffelsen av det nye FN Minimi 7,62 Mk3-maskingeværet til Forsvaret.
Torturtester
Ruud følger det første kurset for instruktørene på det nye våpenet på skytebanen på Terningmoen i Elverum. For to år siden falt valget på den belgiske produsenten FN Herstal som også leverte den minste Minimi’en.
Likheten mellom de to versjonene av maskingeværet er slående, og det krever bare et kort kurs for å omstille skytterne. Vektforskjellen er heller ikke stor, kun en snau kilo.
For ett år siden falt valget på Minimi 7,62 Mk3, basert på vekt, ergonomi, stridsutholdenhet, leveringsbetingelser og pris. Da hadde teamet til Ruud fra Hærens Våpenskole skutt 30 000 skudd i utmattelsestester med tre forskjellige kandidater.
I tillegg til de tekniske testene, ble de også utsatt for rene torturtester, blant annet ved å utsette dem for salttåke som tilsvarte flere års bruk på marinefartøy.
– Jeg kan si at kulde, søle og dritt går helt fint med Minimien, bekrefter Ruud.
– Våpenet tåler sannsynligvis mer enn brukeren. Og det skal man jo ikke si, for soldaten er alltid best, sier han halvt i spøk.
Les også: (+) Torgeir (27) havnet i et forferdelig dilemma. Noen dager senere var han og 16 andre døde
Rammeavtalen som Forsvarsmateriell har signert med produsenten er i første omgang på leveranse av 1000 maskingevær i tredje kvartal i år, med en opsjon på levering av ytterligere 3000 våpen. Kontrakten har en verdi på inntil 350 millioner kroner.
I første omgang er det Hæren, Sjøforsvaret og spesialstyrkene som får nye våpen. Dersom opsjonsavtalen blir benyttet vil også Heimevernet, som fortsatt bruker MG3, få nye maskingevær.
Trillekoffert
Ruud henter en av de polstrede plastkoffertene som inneholder selve våpenet og futteralet med ekstra løp og verktøy. En snedig detalj er de innebygde hjulene som gjør at én person kan dra den etter seg som en vanlig sivil trillekoffert.
– Endelig er det noen som har skjønt det, sier han med litt ironi før han demonstrerer hvordan våpenet med relativ letthet kan håndteres av én enkelt mann.
I tillegg til bærehåndtaket på midten av våpenet, er det 20 centimeter kortere enn forgjengeren. Det er også betydelig lettere enn både MG3 og FN MAG som er de to 7,62 mm maskingeværtypene som Forsvaret har brukt frem til nå. I tillegg er kolben uttrekkbar slik at våpenet kan tilpasses ergonomisk til den enkelte skytteren.
Også MG-2-eren, som både skal assistere skytteren med observasjon og lading, og ikke minst bære størsteparten av ammunisjonen, får en lettere hverdag: Ammunisjonsbeltene oppbevares i magasintasker av nylon som festes direkte på maskingeværet.
De kan også klipses rett på stridsvesten og fordeles med ett magasin til hver soldat i laget for å fordele vekten.
Les også: «Finnmarksgeriljaen» er jegersoldatene Putins menn ikke vil ha etter seg
Vi Menn-test
50 meter unna står personellmålskivene som kursdeltagerne skyter mot. Ruuds kollega, oversersjant Magnus Langseth, tilbyr sjenerøst Vi Menn et halvt ammobelte og et innledende møte med «dyret».
Langseth går kjapt gjennom skytestilling, siktemidler og ladegrep, samtidig som minnene fra egen militærtjeneste trenger seg på: Den gang var MG 3’ens rekylsparking såpass intens at man brukte feltlua som buffer mellom kolben og skulderen. De mest kreative spleiset på en pakke damebind som pute.
– Korte tre–fire skudds byger, skyt når du er klar, beordrer Langseth.
Overraskende nok kjennes Minimien myk og presis, kaliberet tatt i betraktning. Årsaken er at rekylen blir dempet av et hydraulisk stempel. Det senker skuddtakten til 12 skudd per sekund, men presisjonen er overbevisende med samtlige skudd innenfor figurskiven.
Våpenet er såpass presist også på lengre hold at det blir utrustet med optisk sikte med inntil seks gangers forstørrelse. Med det tyngre kaliberet er det effektivt mot personell helt ut til 1000 meters avstand.
– Men selv om det er adskillig mer presist enn 50 år gamle MG3, kan ikke et maskingevær konkurrere med en skarpskytterrifle, presiserer Ruud.
Les også: (+) Fikk tilslaget til gi-bort-pris – Tirpitz-vraket ble en gullgruve
Lett tungvekter
Mens FN MAG og til dels MG 3 fortsetter som kjøretøymonterte maskingevær, skal denne «storebror-utgaven» av FN Minimi brukes av Forsvarets spesialstyrker, jegeravdelinger og som støtte for lette infanterilag i Hæren. Tidligere var hvert lag organisert med ett maskingevær av typen MG 3.
Da man gikk over til det lette 5,56mm kaliberet, omorganiserte man hver tropp til tre manøverlag med to maskingevær hver. De ble dermed i stand til å forflytte seg raskere, mens det fjerde laget var et ildstøttelag med to FN MAG.
Maskingeværet ble lansert i 2013 som en forbedret versjon av det lette Minimi-varianten. Lav vekt, justerbar kolbe i fem trinn og hydraulisk rekyldemper gjør våpenet like letthåndterbart som 5,56mm varianten. Effektiv rekkevidde er nesten tredoblet fra
300 opp til 1000 meter.
* Kaliber: 7,62x51mm NATO
* Lengde: 95cm-100cm (fullt kolbeuttrekk)
* Vekt: 8,8 kg
* Skuddtakt: 800 skudd per minutt
* Siktemidler: Jernsikte. Kan påmonteres kikkertsikte med 6x optisk forstørrelse og lasersikte
I den nye oppsettingen beholder man de tre manøverlagene og bytter ut våpnene i det fjerde laget med det lettere Minimi Mk3 7,62mm maskingeværet som ildbase for de andre.
MG3 ble delvis faset ut av Hæren i 2010 da våpenet i manøverlagene ble erstattet av FN Minimi 5,56 og videre i 2014 da ildstøttelagene fikk den tyngre FN MAG 7,62. Som infanterivåpen var sistnevnte dårlig egnet, ifølge Ruud. Det hadde samme vekt og lengde som MG3, men bare halve skuddtakten.
– Det var ingen drømmesituasjon for geværlagene som trengte et tyngre maskingevær. Med det nye 7,62 mm FN Minimi Mk3 vil rekruttene knapt merke noen vektforskjell fra lettvektsversjonen, bortsett fra selve ammunisjonsvekten. Samtidig viser krigen i Ukraina behovet for langtrekkende og bærbare våpen.
Les også: (+) Da kampene i Gudbrandsdalen var som hardest, kjørte tyskerne frem sitt hemmelige våpen
Denne saken ble første gang publisert 01/06 2022, og sist oppdatert 15/06 2022.
