Datteren reddet christian fra et liv med rus
Christian var full av skam da han skiftet den første bleien på datteren. Det ble et vendepunkt i livet hans
Den tidligere rusmisbrukeren, dopselgeren og svindleren Christian René (51) har fått et helt nytt liv takket være datteren Natasha (16).
Oslo, 2007: Inne på kjøkkenet i Sars gate, like ved Botanisk hage, står Christian René Wold konsentrert med hodet bøyd over komfyren.
Innholdet i gryten er ikke kost for hvermannsen. Den inneholder kokain i ferd med å omdannes fra pulver til stein, før den skal selges.
Han kvekker til av nøkkelen som vris om i inngangsdøra. Christian trodde han var alene en god stund til, men samboeren kommer tidligere enn antatt. Hun er uvitende om at kjæresten dealer med dop.
Dama er blek i ansiktet. Leppene skjelver idet hun ser ham inn i øynene og sier: «Du skal bli pappa».
På ekte? Redselen jager gjennom kroppen hans. Hvordan skal han kunne klare den rollen?
I løpet av de neste sekundene innser han det. Han kan ikke lenger fortsette dette livet. Barnet endrer alt.
Krim-spire
Christian vokste opp på vestkanten i Oslo, nærmere bestemt Majorstuen. Der bodde han sammen med mor og hennes foreldre. Det var en trygg og god oppvekst, selv om han tidlig følte et utenforskap i mangel av en far. Skilsmisser var ennå et sjeldent fenomen 40–50 år tilbake i tid. Alle de andre barna i nabolaget, og nesten alle på skolen, bodde med sine gifte foreldre.
Han var flink på skolen. Lese kunne han allerede før han begynte. Christian slukte morens krimbøker. I en alder av ni hadde han lest ut hele bokhyllen. Han likte å være i bøkenes verden eller å gli inn i musikken, en annen lidenskap. Den hadde han arvet fra morfar.
Når morfaren ga han ukelønnen på 60 kroner, dro Christian rett til platebutikken. Storfornøyd forlot han sjappa med en ny LP under armen og kun en femkroning igjen i lommen.
I tenårene ble han hektet på trening. Han spiste riktig. Han rørte nesten ikke alkohol. I 1990, rett etter at han fylte atten, begynte Christian å jobbe i utelivet ved siden av skolen. Det skulle vise seg å være en farlig vei.
Les også: Elly Jelena skammet seg over pappaen sin i oppveksten. Han vil alltid ha en plass i hjertet hennes
Livet leker
Høy og muskuløs ble han raskt en ettertraktet dørvakt. I 1993 gikk turen til et av hovedstadens mest legendariske utesteder, «Head On».
På denne tiden ble han i tillegg tatt opp i stallen til et av landets største modellbyråer. Noen skuespilleroppdrag ble det også.
Det ble mye festing og mange damer. Snart lot Christian seg friste av dopet som florerte i utelivsmiljøet. Det gjorde ikke noe om han testet. Det skulle uansett ikke skje ofte. Han hadde kontroll, tenkte han.
Så, i 1997, dro Christian til New York som danser for drag-gruppen Great Garlic Girls. Der skaffet han seg agent med tanke på skuespilleroppdrag.
Festingen og dopbruken eskalerte ytterligere. Han forsynte seg grovt av «The Big Apple» i selskap med kjendiser som Grace Jones. Helt til en ryggskade skulle velte alt. Smertene var nærmest uutholdelige. Uten forsikring var det økonomisk utelukket å oppsøke medisinsk hjelp.
En dag sto Christian på balkongen i 37. etasje i Manhattan-leiligheten. Han vurderte å hoppe da en dame kom ut på nabobalkongen med røyken i den ene hånden og drinken i den andre. Hun tittet over på nordmannen.
«Det kommer ikke til å se pent ut. De måtte skrape en opp fra asfalten her i forrige uke», sa hun og tok et godt drag av sigaretten.
Han gikk inn, pakket sakene og dro hjem til Norge for å bli ryggoperert.
Det store fallet
Da han vendte smertefri tilbake til New York, fikk Christian beskjed av agenten sin om at han ikke så like bra ut lenger. «Prøv igjen om et halvt år», lød beskjeden.
– Fra det tidspunktet mistet jeg det helt, sier Christian ærlig da Norsk Ukeblad møter ham hjemme i leiligheten øst i Oslo.
– Både selvtilliten og selvfølelsen min raste til et bunnpunkt.
Desillusjonert reiste han tilbake til Norge.
– Jeg sto på bar bakke. Det eneste jeg hadde, var det store kontaktnettet mitt i utelivet.
For å livnære seg begynte han å selge narkotika. Senere ble også svindel en kilde til raske penger.
De neste årene levde han et farefullt liv i Oslos underverden. For å villede politiet var Christian registrert med fire bostedsadresser.
– Til å begynne med var alt spennende, men så innser du at det er et ganske ensomt liv. Et liv der du må kikke deg over skuldra til enhver tid i frykt for å bli lurt, ranet eller arrestert. Jeg gikk alltid med sorte kjørehansker, også om sommeren, slik at jeg ikke skulle sette fingeravtrykk. Jeg var veldig nøye og ble nok ganske paranoid etter hvert.
I løpet av årene som kriminell ble Christian kun tatt av politiet to ganger.
Les også: (+) Svigermor foraktet meg fra dag én. En dag kalte hun meg inn til en prat på tomannshånd
Den verste opplevelsen
Da 51-åringen får spørsmål om hans aller verste opplevelse fra perioden, skulle man kanskje tro han trakk frem episoden der han ble frastjålet et stort parti hasj, havnet i stor gjeld og fryktet at livet var over. Men i stedet velger han denne:
– Jeg hadde gjemt en bag med narkotika i barndomshjemmet mitt. En dag jeg kom inn døren, sto bagen i gangen. Mamma hadde funnet den.
«Jeg vil ikke se deg her igjen», sa hun og snudde seg rundt.
Christian lar blikket falle mot bordplaten.
Det skulle gå nesten tre år før de så hverandre igjen.
Christian hadde blitt tatt for medvirkning til en stor banksvindel. Før rettssaken i 2006 kjøpte moren en ny dress til sønnen.
– Det hjalp ikke så mye i forhold til dommen, sier han og slipper ut en latter.
– Men det var et tydelig signal om at hun fortsatt brydde seg, tilføyer Christian.
Nye tider
Da beskjeden kom med våren 2007 om at han skulle bli far, sto det klart for Christian at han ikke kunne fortsette det kriminelle livet.
– Jeg ble både opprømt og livredd på samme tid. Hvordan skulle jeg kunne fylle rollen som pappa? Hva ville barnehagepersonalet og de andre foreldrene tenke når en fyr som meg kom og leverte og hentet?
Målet hans var å være «ute» av miljøet og rusfri innen datteren kom til verden.
– Det klarte jeg dessverre ikke, sier han.
Christian var så urolig før han skulle se henne for første gang på sykehuset 6. november 2007, at han tok kokain for å komme ovenpå.
Vel fremme på sykehuset ba sykesøsteren ham om å skifte bleie på den nyfødte.
– Så der sto jeg og skiftet livets første bleie i kokainrus. Jeg har aldri noen gang vært så fylt av skam.
Én siste sjanse
Vinteren 2008 ble han tatt av politiet for besittelse og oppbevaring av narkotika.
– Jeg er glad for at jeg ble tatt. Innerst inne hadde jeg gått rundt og håpet at det skulle skje, sier han.
– Jeg var nær på å miste omsorgsretten. Jeg hadde flaks med saksbehandleren i barnevernet.
«Jeg tror det vi har sett av deg, ikke er den du er innerst inne. Du skal få én sjanse til, men det blir den siste», sa hun.
Christian sa ifra til alle han kjente, at han ville ut – starte et normalt liv på riktig side av loven.
Etter omsider å ha sonet fengselsdommen for svindelen et par år tidligere, oppsøkte han hjelp.
Bankkravet etter svindelen var på nærmere halvannen million, og han trengte en gjeldsordning. På NAV fikk han hjelp til å komme i gang med sosionomutdannelsen. Christian ønsket å bruke erfaringene sine til å hjelpe andre.
Det ble travle tider da han og samboeren fikk enda et barn, Sebastian.
– To små skulle leveres i barnehage før forelesning. Natasha på skuldrene og Sebastian i vognen … Så hente etter skolen og handle på veien hjem. Det var litt av et styr, men jeg elsket det.
Et stort glis fyller fjeset hans.
– Frykten for hva de andre foreldrene skulle mene om meg, ble borte. Jeg var så stolt av barna mine og den nye retningen livet mitt hadde tatt.
Dattera Natasha (16) sitter på kjøkkenstolen ved siden av. Hun smiler også. Sebastian (13) har fortsatt ikke kommet hjem fra skolen.
– Ja, nå har du fått høre mye av livshistorien til faren din. Det er litt rart å snakke om dette foran deg.
– Jeg synes det er fint å høre på, jeg. Hadde det vært opp til meg, hadde det skjedd tidligere, men du har alltid sagt «du må vente til du blir eldre», sier Natasha og ler.
Ærlighet varer lengst
Da Christian debuterte som forfatter i 2017, fortalte han deler av sin historie til barna, men dette er første gang han lar seg intervjue sammen med datteren og gir hele historien.
– Grunnen til at jeg velger å være åpen om dette, er at folk skal skjønne at de kommer lengst med ærlighet, og selv om man står i en veldig vanskelig situasjon, så er det mulig å snu det. Derfor er det viktig for meg at barna mine også vet hvor langt ute jeg faktisk var.
16-åringen tar ordet.
– Det går bra, pappa. Nå vet jeg jo at du hjelper folk.
– Takk, Natasha, det er jeg glad for å høre.
De siste ti årene har Christian vært ansatt i sosialtjenesten, NAV Sagene. Ansvarsområdet er rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid rettet mot de under 30 år.
Du så ham kanskje på TV 2 i fjor høst i Petter Nyquists dokumentarserie «Petter – der ingen vil bo»?
Historien hans og evnen til å snu alt rundt har gjort Christian til et forbilde for svært mange. Han møter mennesker med respekt og mottar det samme tilbake.
– Jeg opplever at jeg får raskt kontakt, respekt og ikke minst tillit. Det siste er helt avgjørende. Klientene mine kan være trygge på én ting: Jeg kommer til å være ved deres side så lenge det trengs. Jeg gir aldri opp. Det er noe av det første jeg forteller dem.
Hver uke ser han at jobben gir avkastning.
– Min motivasjon er å se at dem jeg jobber med, får det bedre. Samme hvor sliten jeg måtte være, kjenner jeg at det er verdt det.
Smilet forplanter seg opp til øyeregionen – pyntet med lett falmede hjerte- og stjernetatoveringer fra en annen tid.
– Hvis du vil noe hardt nok, får du det til, tilføyer sosialarbeideren.
Åpen dør
De to barna har blitt vant til at det er åpen dør for ungdommer hjemme hos dem.
– Det har nok gitt dem noen perspektiver som andre ikke får så tidlig. De har opplevd frihet, men det betyr også at de har måttet ta ansvar, sier far.
Christian har alltid stilt to udiskutable krav til besøkende i hjemmet:
– De må komme rusfrie og uten våpen. Våpen har dessverre blitt en realitet for mange unge i dag. De bevæpner seg i frykt for at andre gjør det.
Natasha har latt seg inspirere av farens arbeid. Hun er ungdomsleder i en ideell organisasjon som også Christian er engasjert i. Hun har et ønske om å gå i farens fotspor.
– Jeg har lyst til å bli sosionom. Arbeidet hans inspirerer meg til å ville hjelpe andre.
Mens praten går, tikker det inn SMS fra en av venninnene hennes:
«Han fortjener så mye respekt av alle. For en mann som har klart å gå fra det livet han hadde, til så flink pappa til to!»
– Jeg er veldig stolt av ham, både av å se hvordan han hjelper andre, og hvordan han har hjulpet seg selv, sier datteren.
Pappa smiler.
Hver dag står han opp halv seks og begynner å skrive ved kjøkkenbordet i leiligheten han kjøpte for tre år siden, den første han har eid.
– Jeg var under gjeldsordning fra 2010 til 2017. Det var tøft, men det gikk, det og. Jeg erfarte at systemet fungerer, så lenge man tilpasser seg.
For ett år siden kjøpte han sin første bil, etter å ha tatt lappen like før.
– Du kan trygt si at voksenlivet mitt fikk en sen start. Jeg elsker dette A4-livet, sier Christian og lar en mild latter fylle rommet.
Han flytter blikket over på Natasha.
– Nå mangler vi vel egentlig bare en hund.
Hvis du ønsker hjelp til å komme deg ut av rusmisbruk, ta kontakt med din lokale legevakt eller fastlege. Du kan også få informasjon som rusmisbruker eller pårørende ved å kontakte RUSinfo, en nettside med informasjon om rusavhengighet, eller ved å ringe rustelefonen på 08588.
Denne saken ble første gang publisert 15/03 2024.
