Sammen etter 60 år
Da Unni slo opp med Sigmund via et brev, ble han så fortvilet at han kastet det i peisen. 59 år senere skjedde det utrolige
Unni og «Siggen» var ungdomskjærester, men livets tilfeldigheter førte dem i forskjellige retninger. Nesten 60 år senere går de hånd i hånd igjen.
Sigmund var i militæret på Marinens froskemannsskole i Horten, og satt i dagligstua foran peisen da han fikk brevet fra Unni.
De hadde vært kjærester et års tid, men nå hadde hun funnet en annen.
– Jeg ble så fortvilet at jeg kastet brevet rett i peisen, sier Sigmund om det som skjedde i 1962.
Vi er på besøk hos Unni Iversen (78) i Mandal sentrum. Hun er født og oppvokst i byen, mens Sigmund Høyland (82) er fra Vatne, noen mil nærmere Kristiansand.
De møttes på gymnaset, og Siggen, som han alltid har blitt kalt, ble voldsomt forelsket i mandalsjenta som gikk to trinn under ham.
– Jeg gjorde meg veldig til for henne.
Det virket. De ble kjærester, og var sammen helt til Unni ble forelsket i en annen.
– Jeg møtte Per, han som jeg siden giftet meg med. Så da sendte jeg brev til Siggen og skrev det som det var, forteller hun.
Begge giftet seg
Siggen kunne ikke annet enn å tørke tårene og prøve å ikke tenke mer på Unni.
Etter militæret flyttet han til England for å studere bygg og anlegg. Han bodde i en liten by med 365 puber, og fikk en følelse av frihet han aldri hadde kjent maken til.
– Jeg hadde levd under strenge forhold i militæret, og skal ikke legge skjul på at jeg brukte mer tid på å spille trekkspill og kose meg på pub i England, enn på å studere.
Men da han reiste hjem til Norge sommeren 1965 for å
ta seg sommerjobb i et aluminiumsverk på Vestlandet, ble han stormende forelsket for andre gang i sitt liv.
– Der møtte jeg Herdis. Jeg ble så begeistret for henne at jeg avbrøt studiene i England og flyttet hjem.
Herdis og Siggen giftet seg i september 1966. Tre måneder tidligere samme år hadde Unni giftet seg med sin Per.
Les også: Per åpnet bankboksen. Han fikk aldri takket faren sin for det han fant inni
Tok opp kontakten
Unni og Siggen hadde ikke mer kontakt etter at hun slo opp med ham som 16-åring. De levde gode liv på hver sin kant.
Unni fikk tre sønner med sin Per, mens Siggen og Herdis fikk to barn. De har også fått flere barnebarn, og Siggen er blitt oldefar.
Begge snakker varmt og kjært om sine ektefeller som de begge mistet i kreftsykdom. Per døde i 2018 og Herdis i 2021.
Å miste den man har levd hele sitt voksne liv med, gjør vondt. For Siggen var det så vondt at han til slutt måtte søke profesjonell hjelp.
Det første året som enkemann var grusomt, synes han, og forteller at det vekslet mellom bitterhet, fortvilelse og bunnløs sorg.
– Jeg har aldri slitt med tungsinn eller vært deprimert. Derimot har jeg hatt et lyst og lett sinn, og vært heldig med både jobber og familie. Men da Herdis døde gikk jeg helt i kjelleren, jeg bare gaulet.
Han sier gaule i stedet for gråte, og bruker ordet mange ganger.
– Det er så jeg ikke fatter hvor alle tårene kom fra. Siden hun døde under pandemien, fikk jeg heller ikke gitt henne den begravelsen hun hadde fortjent. Det er sårt å tenke på.
Så tøft ble det for Siggen, at han slet med å komme seg videre.
Ringte til Unni
Men så hørte han av en bekjent at Unni hadde blitt enke et par år tidligere. De hadde ikke hatt kontakt på nesten 60 år, men Siggen kjente Per fra årene på skolen, og visste at han var en god mann.
Han hadde heller aldri glemt hvor stor pris han satte på Unni i ungdomsårene.
– Jeg tok rett og slett opp telefonen og ringte til Unni for å spørre hvordan hun hadde kommet seg gjennom det å miste Per.
– Jeg ble overrasket, men samtidig glad for at Siggen ringte. Det var i romjula 2021. Jeg hadde fiskesuppe på komfyren og inviterte ham på besøk, forteller Unni.
Det første besøket ble til flere. Minnene fra ungdomsårene strømmet på, men de måtte samtidig bli kjent på ny. Denne gangen som godt voksne.
De trivdes i hverandres selskap, og selv om det var tårer, ble det nære og gode samtaler. Sakte, men sikkert kjente Siggen seg lettere til sinns. Unni satte pris på Siggens nærvær.
– Jeg sa til Siggen at vi måtte ile langsomt, og vi sjekket også med barna våre hva de tenkte om at vi var i ferd med å bli et par. De var heldigvis glade på våre vegne, forteller Unni.
Les også (+): Kamma (62) rev en vegg i leiligheten – avslørte mammas hemmelighet
Kikket over skulderen
Allerede etter noen uker gikk de hånd i hånd i Furulunden – et populært turområde i Mandal. Byen er liten.
De som er i samme generasjon kjenner til hverandre, og siden Unni har vært leder av Furulundens Venner i mange år, er hun et ekstra kjent ansikt i sørlandsbyen.
– Alle visste jo at jeg hadde mistet Per, så jeg kikket meg litt over skulderen da Siggen og jeg gikk hånd i hånd de første gangene.
Men tilbakemeldingene har vært overveldende, og kun positive.
Selv om de bare har holdt sammen et års tid, har de rukket å oppleve mye allerede. De har vært på flere bilturer i Norge, og neste reisemål blir kanskje København.
– Siggen er god til å kjøre bil, han har jobbet som turbussjåfør i mange år, mens jeg ser dårlig og er ikke så glad i kjøre. Men han hører dårlig, så vi tuller med at vi utfyller hverandre, ler Unni.
Selv bor hun i et sjarmerende, gammelt sørlandshus som har vært i slekta siden 1800- tallet, mens Siggen bor på en gård i Vatne, som hans sønn nå har overtatt.
Unni trives hjemme, gjerne med en god bok, mens Siggen er travelt opptatt med vedhugst og trekkspillet sitt.
Sammen i helgene
Men når helga kommer, setter han seg i bilen og kjører de få milene ned til Unni. Da koser de seg med fyr i peisen, et glass vin og god mat.
Når natta kommer og bilen bør stå til neste dag, sjekker han inn på hybelen på loftet til Unni.
Det er ikke helt sant at det er en hybel, men han har fått et eget værelse i huset til Unni.
De skal ikke bli samboere, har de bestemt. Livet med en god og nær venn er mer enn nok, og de glemmer heller ikke det de har hatt.
– Ensomhet er et stort problem i dag, og det er veldig mange eldre som kjenner på det når de mister ektefellen. Jeg synes det er viktig å vise at det går an å få det godt igjen, sier Unni.
Siggen kjenner det likedan.
– Det er kanskje ikke den berusende forelskelsen som da jeg var forelsket i Unni som 18-åring. Men jeg setter enormt pris på henne, og er blitt veldig glad i henne, sier Siggen og håper det er gjensidig.
Unni nikker.
– Jeg har det godt nå. Det føles fint og trygt å ha fått Siggen inn i livet mitt. Det er skjønt å være to igjen.
Les også (+): Reneé Fagerhøi: – Jeg likte Thomas lenge, men det tok lang tid før jeg skjønte at jeg var forelska
Snakker ikke politikk
Men det er samtidig rart å finne kjærligheten på ny etter et langt og godt ekteskap med en annen. Og det er heller ikke til å komme unna at livet har formet dem litt forskjellig.
– Det er ting vi ikke snakker om. Politisk står vi på hver vår kant, men vi er enige om at vi bare får være uenige, avslører Unni.
Dessuten er hun heller ikke så begeistret for Siggens lidenskap for trekkspill. Han spiller i orkester og har opptrådt i mange år, og en gang i uka underholder han på byens sykehjem.
– Jeg er ikke noe glad i trekkspill. Dessuten er det tusen vers på alle sangene de spiller, de blir jo aldri ferdige, ler hun og rister på hodet.
Dermed kommer det ikke noe trekkspill inn i huset, har hun bestemt. Men bortsett fra det, er Siggen god å ha.
– Jeg er takknemlig for at vi møttes igjen. Selv om det fortsatt er sorg forbundet med å ha mistet den man har levd med hele livet, er det viktig å vise at det går an å få det fint igjen.
